Atferdsendring i allmennpraksise

Atferdsendring i allmennpraksise . MORTEN DAG NILSEN fastlege i Moss Jeg er en stor tilhenger av personlig frihet, og jeg liker ikke at andre skal fortelle meg hvor.dan jeg skal leve livet mitt. Dette er tanker jeg deler med de Reste mennesker. Ingen av oss ville ønske seg en verden hvor alle er like, og hvor helsetyranniet erstatter andre totalitære regimer. Dette er viktig åta med seg når vi gir råd til våre pasienter, spesielt fordi rådene har en tendens til å endre seg med noen få års mel.lomrom -det som er riktig i dag er kanskje helt galt om fem år. Men noe vet vi. Vi vet at røyking er helse.skadelig, og vi vet også at betydelig overvekt øker risikoen for å utvikle diabetes og hjerte.karsykdommer. I jobben min som fastlege treffer jeg mennesker som er avhengig av å endre livsstil for å få det bedre. Vi snakker ikke her om kosmetiske forandringer, men om alvorlige sykdommer som KOLS og dia.betes. Ofte er det, bokstavelig talt, livsviktig med en forandring. Det de selv kan gjøre vil hjelpe dem uendelig mye mer er enn det både legemiddelindustrien og jeg vil kunne klare. I årevis har jeg prøvd å få pasienter til å en.dre livsstil. Jeg har forsøkt forskjellige tek.nikker; de har fått snakke fritt -i hvert fall til en viss grad, de har kunnet reflektere over problemet og har selv trukket konklusjoner. Jeg har vært forståelsesfull, alvorlig, empatisk -et forslitt begrep, lyttende, formanende og autoritær. Jeg har også benyttet skremselspro.paganda og har distribuert brosjyrer fra di.verse direktorater, institusjoner og firmaer. Dette har ikke ført til endring. Nå er det selvsagt nærliggende å tenke at manglende endring kan ha noe med meg per.sonlig å gjøre. I samtale med andre leger som jobber i allmennpraksis, har jeg imidlertid fått høre mye av det samme, og vi kan være enige om at det å få andre til å endre adferd -er ikke lett! Er det så mulig å få det til? Av og til kan det være klokt å sette seg ned og tenke litt igjennom det man driver med, og det har jeg prøvd å gjøre. Tor opp problemet Jeg er ikke redd for å snakke om overvekt med pasientene mine. Hvis det gjøres på en respektfull måte vil de Reste sette pris på at jeg viser interesse og ønsker å hjelpe dem. Ofte er overvekten knyttet til et medisinsk problem. Overvekten kan imidlertid også være en sterkt medvirkende årsak til pasien-tens sykdom eller symptomer, noe som gjør en slik tilnærming naturlig. Når vi har begynt å snakke om problemet, og er blitt enige om at vi sammen skal forsøke å finne en måte å løse det på, trenger jeg noen redskaper -eller knep. Hvordan går man frem? KONKRET. Du må være konkret. Muntlige råd om å spise ofte og lite hjelper ikke. PERSONLIG. Det nytter ikke å dytte brosjyrer, som er produsert i tusenvis av eksemplarer, i hånden på en pasient og tro at de blir lest eller at rådene blir fulgt. Det du sender med pasi.enten, må gjelde henne eller ham personlig. FORPLIKTENDE. Det må ikke settes absolutte krav, men både pasienten og du må være enige om å treffes igjen, og at dere skal bruke tid til å løse dette sammen. Informasjonen må være både skriftlig og muntlig. Hva gjør jeg? Når vi er enige om å forsøke å gjøre noe med vektproblemet, veier jeg pasienten. Deretter skriver jeg ut et kostholdsprogram som pasi.enten skal følge i fire uker. Programmet lig.ger under brevmaler i mitt datasystem, og når jeg printer det ut, står pasientens navn øverst, og jeg skriver under. Dette er svært viktig, for det viser at det gjelder denne spesielle pasien.ten, og at legen skriver under på en slags kon.trakt om å forsøke å hjelpe. Vi går igjennom programmet sammen slik at eventuelle uklarheter, matallergier og lig.nende kan kartlegges og besvares. Bruk av medikamenter og eventuelle endringer be.handles sel vsa gt også. Pasienten får en ny time om fire uker mens hun/han er på konto.ret hos oss. Ved neste kontroll veier jeg pasi.enten igjen. Vi diskuterer hvordan det har vært å leve på denne måten, og at det er bra at den første fasen endelig er over! Deretter in.troduserer jeg et nytt program som de fleste kan følge videre. Det settes så opp en ny time om fire til åtte uker, avhengig av grad av over.vekt og behandlingsmål. Disse pasientene bør følges regelmessig i minst ett år. Intervallene mellom kontrollene kan variere, men bør ikke overskride to til tre måneder. Underveis er det naturlig å endre på kostholdsplanene avhengig av pasientens preferanser når det gjelder mat, og de resulta.ter som oppnås. Jeg har interessert meg for ernæring i man.ge år og har brukt min kunnskap og erfaring til å sette opp programmene. I kostholdsplan nummer en, har jeg unngått karbohydrater og fett i stor grad. Dette gjør at de Reste går ned relativt mye på kort tid, noe som er viktig for motivasjonen. Den første planen er ikke ment å skulle følges lenger enn fire til fem uker. Plan nummer to gir et mye mer variert kosthold og kan benyttes over lengre tid, men den kan -og bør -selvsagt også varief"ili En plan som er ment å vare, bør innehoi'a{ mye grønnsaker, komplekse karbohydrater, for eksempel havregryn, magre melkepro.dukter, frukt, nøtter, egg, fisk og bare litt kjøtt. En pasienthistorie Denne pasienten har jeg fulgt tett siden 2008. Nå har det gått to år, og jeg synes resultatet er godt, til tross for at vekten fluktuerer noe. MANN, 58 ÅR. Han har i mange år hatt hyper.toni og har gjennomgått et hjerteinfarkt. Han startet på «kostprogram nr. 1 » 21.05.2008. Vekten var da rn6 kg. Da han kom tilbake, 18.06.2008, veide han 98.5 kg. Han skiftet deretter til «kostprogram nr. 2». Neste kon.troll var 15.07.08, og han veide 97 kg. Han gikk daglig med og uten staver, og tempo økte etter hvert. Vekten ved de neste kontr lene var som følger; 28.08.2008: 94 kg og 02.12.2008: 93 kg. Vekt 2 år senere, 03.12.2orn: 96 kg. Han har sluttet med ett ET-medika.ment og har ikke vært i så god form på mange år. Fortsetter med en tilpasset variant av «kostholdsplan nr. 2». Målet er nå å stabilise. re vekten. Avslutning Jeg har ofte sittet igjen med en følelse av at det jeg har gjort ikke har spilt noen vesentlig rolle for mine pasienter. Derfor har det vært ekstra oppløftende både for dem og meg når vi sammen får til noe som virkelig monner. Det å hjelpe pasientene våre til å hjelpe seg selv er særdeles tilfredsstillende og viktig, og vi, med vår kunnskap om deres sykehistorie og bak.grunn, har en unik mulighet til å lykkes på dette vanskelige området. Håper dette kan inspirere dere til å forsøke! UTPOSTEN 2 • 2011 Tl PS TIL PRAKSIS ksis - det går an! Kostholdspion nr. 1 Denne benyttes de første fire ukene. Kostholdet i de første fire ukene skal sørge for at resultatene kommer fort og at man venner seg av med å spise søtsaker. Det er forbausende mange som holder ut! PLANEN: • Du skal ikke spise poteter, brød eller andre kornprodukter, pasta, ris, melkepro.dukter, frukt eller drikke alkohol på fire uker. • Du kan spise: grønnsaker og salat -så mye du orker -fisk, kjøtt, egg og skalldyr • Du må spise minst fire måltider per dag, og du kan godt spise fem, seks eller sju måltider. Den letteste måten å gjennomføre dette på, er å lage opp mye salat med noe du liker, for eksempel tunfisk og egg, kylling, biffstrimler eller svine.kjøtt, og la salaten stå i kjøleskapet. Du henter så ut porsjoner. • Til middag spiser du fisk eller kjøtt og grønnsaker. Viktig at grønnsakene ikke er for mye kokt. De kan godt være rå. • Frokosten kan bestå av egg og skinke +tomater dersom tanken på salat så tidlig på dagen ikke er spesielt forlokkende. • Du kan drikke vann, te eller kaffe. Ikke brus, heller ikke sukkerfri brus. • Du skal gå eller sykle 20-30 minutter per dag. Du kan dele denne tiden opp i flere bolker, slik at du f.eks. kan gå 1 o minutter to til tre ganger per dag. Kostholdspion nr. 2 Denne er ment å skulle vare en stund, og dersom den inneholder enkelte elemen.ter som pasienten din ikke liker, får dere finne alternativ sammen. Det er imidlertid viktig at man spiser noe til frokost, og at det ikke skal spises karbohydrater om kvelden. FROKOST: Havregrøt med vann eller skummet melk, eller havregryn med skummet melk. Du kan ha kanel på, men ikke sukker. Du kan ev. ha på søtningsstoff, men det er ofte lurt å la det være fordi dette kan øke lysten på søtsaker. MELLOMMÅLTID: frukt, helst eple, pære eller appelsin og . beger med Kesam eller Cottage cheese (velg de variantene som har minst fett) LUNSJ: To grove brødskiver med fisk, for eksempel makrell i tomat, mager ost eller magert kjøttpålegg. Obs! Kneipbrød er ikke grovt brød! Det er også viktig å unngå grovbrød som er tilsatt forskjellige former for sukker. MIDDAG: Fisk ellet kjøtt med en potet, litt ris eller pasta og grønnsaker (litt kokt) eller salat. KVELDSMÅLTID: Salat med tunfisk og egg, kylling eller annen type kjøtt. Ikke brød ved siden av. DRIKKE: Du kan drikke vann, te eller kaffe. Forsøk å unngå sukkerholdige drikker. Dette gjelder også forskjellige typer fruktjuice som inneholder mye sukker. MOSJON: Du skal gå eller sykle, 30-40 minutter per dag. Du kan igjen dele tiden opp i kortere perioder UTPOSTEN 2 • 2011 .