Bjarkøymodellen - et lokalt akuttmedisinsk team

Bjarkøymodellen - et lokalt akuttmedisinsk team Bjarkøymodellen -et lokalt akuttmedisinsk team . FRANK HILPUSCH kommunelege i Bjarkøy PETRA PARSCHAT kommunelege i B;arkøy SISSEL FE NES pleie-og omsorgs/eder i Bjarkøy I Bjarkøy kommune har vi hatt et lokalt akutteam siden høsten 2000. Teamet inkluderer perso.nell fra pleie og omsorgstjenes.ten som øver sammen med lege-og ambulansetjenesten om iåndtering av akuttmedisinske tilstander. I 2008 startet vi et eget forskningsprosjekt for å evaluere våre erfaringer. Vi arbeider nå med informasjons.opplegg for å gjøre våre erfarin.ger tilgjengelig for andre kom.muner, med liknende utford.ringer som i Bjarkøy. Bjarkøy sitt lokale akutteam. rom M. GILBERT Hvordan startet vi? Omkring årtusenskiftet skjedde det noen ve.omkringliggende kommuner. Inntil 2006 var hendelser hvor innbyggerne i kommunen har sentlige endringer i norsk prehospital medi.båten kun bemannet med skipper, maskinist vært vant til å måtte klare seg selv. For syke.sin. En offentlig utredning i 1998 konkluder.og en ledsager. Ofte var båten opptatt andre pleierne i Bjarkøy har det medført hyppige te med at responstiden ved tidskritiske hend.steder i regionen. Først i 2006 fikk kommunen utrykninger og involvering i akuttmedisinske elser i distriktene var for lang og den medi.egen ambulansetjeneste tilknyttet båttjenes.hendelser som ikke hører til deres primære .insk faglige kvalifikasjonen til ambulanse.ten. Fremdeles kan båten være opptatt på an.oppgaver. Ofte dreier det seg om noen de arbeiderne utilstrekkelig(]). dre oppdrag mange timer om gangen. De to kjenner, eller er i slekt med. Før oppstarten av Det prehospitale trombolyseprosjektet (PHT.legene som deler kommunens ene legestilling gruppa følte sykepleierne seg lite kompetente prosjektet) ble gjennomført i Troms og Finn.har lokalvakt på dagtid, men inngår i felles og utrygge i situasjonene. mark i 1999 og 2000. Primærlegene og ambu.interkommunal legevakt på kveld, natt og i lansetjenesten ble opplært i behandling av helgene. Legene bor ikke på selve Bjarkøya, brystsmerter og hjerteinfarkt og ble utrustet men på en av kommunens naboøyer nær Har.Bjarkøymodellen med nødvendig utstyrspakke som inneholdt stad. Ved akutte situasjoner sto kommunens Bjarkøymodellen går ut på at sykepleierne i mobilt EKG-apparat og trombolysesett samt helsetjeneste overfor store utfordringer. Ikke kommunen trener sammen med legene og til.undervisningsmateriell (2). sjelden er verken legene eller ambulanse.gjengelig ambulansepersonell på håndtering av Denne form for prehospital behandling av tjenesten fysisk tilgjengelige ved akutt syk.akuttmedisinske situasjoner. Sykepleierne blir akutte brystsmerter og hjerteinfarkt er i dag dom på Bjarkøy. Sykepleierne har mange lært opp til selvstendig å kunne håndtere akutte veletablert i Norge (3, 4). ganger vært eneste tilgjenglig helsepersonell. hendelser når ambulansen eller legene er opp. Bjarkøy, en liten øykommune i sør Troms, tatt andre steder, eller samarbeide med ambu. har i dag i underkant av 500 innbyggere. Har.lansetjenesten når den er tilgjengelig. Opplærin. stad er regionsenter med lokalsykehus, regio.Sykepleierne ble kontaktet først gen skjer internt i kommunen og bidrar til at nal AMK-sentral og interkommunal lege.Vårt sykehjem med kvalifiserte og motiverte sykepleierne opplever å mestre krevende akutt. vakt, hvor Bjarkøy har deltatt siden 2002. sykepleiere har derfor i flere tiår vært en me.situasjoner i en distriktskommune, med delvis Kommunens sykehjem har i dag 11 plasser get viktig akuttmedisinsk ressurs. Ved akutt sterke faglige og menneskelige påkjenninger. (17 i 2000), med seks sykepleiere som går i sykdom har innbyggerne i Bjarkøy tradisjo.vaktturnus for både sykehjemmet og hjem.nelt kontaktet sykehjemmet direkte. Særlig Varsling metjenesten. Bjarkøy kommune har i flere tiår de eldre foretrakk å ringe dit istedenfor nød.Som regel varsler pasient eller pårørende vært base for ambulansebåt som betjener flere nummeret. Det samme gjaldt ved tidskritiske sykehjemmet direkte ved akutt sykdom. Blir UTPOSTEN 2 • 2011 ••·••······· ...... .,....-.'-1..!.fl!l.9..q................ øvelse i underetasjen til sykehjemmet. Trening på behandling av akutte brystsmerter. Fo10 HILPOscH legevaktssentralen i Harstad ringt opp først, skjer utkalling av sykepleier derfra samtidig som ambulansetjenesten varsles. Sykepleier kan settes i kontakt med vakthavende lege. Sykepleier er ofte først fremme hos pasienten og setter i verk nødvendig undersøkelse og primærbehandling. Sykepleier forblir hos pa.sienten inntil ambulansen ankommer, pasien.ten er ferdigbehandlet eller overført til vårt sykehjem som alltid skal ha en akuttseng til.gjengelig. Under utrykningen har sykeplei.erne telefonkontakt med AMK-sentralen. RAMME1 Hovedelementer i modellen • Lokalt he lsepersonell (sykepleiere, hjelpe.pleiere, helsesekretærer) læres opp i akutt.medisinske pro sedyrer • Regelmessige øvelser • Plassering av nødvendig akullutstyr på sykehjemmet • Etablering av gode utka l lingsrutiner fra AMK og pasient • Bruk av eksisterende vaktordninger for sykepleiern • Tilbudet er ressursbesparende og rimelig for kommunen De to legene i kommunen kan alltid kontak.tes ved behov. Når både ambulanse og sykepleierne er hos pasienten, arbeider de i lag og kan raskt iverksette nødvendige tiltak samtidig som de tar seg av pårørende. Sykepleiernes kjenn.skap til pasienten og kunnskap om pasientens generelle helsetilstand er ofte meget verdifull i en slik situasjon. Vi legger vekt på at syke.pleiernes bistand og innsats skal være et sup.plement til ambulansetjenesten og ikke en erstatning for denne. Gjennom regelmessige fellesøvelser har vi styrket samholdet i hele gruppen betydelig. For å samordne utkallingen hadde vi i en periode utplassert helseradioen på sykehjem.met. Dette måtte vi slutte med siden de man.ge prøvealarmene og denne form for profe.sjonell kommunikasjon opplevdes meget forstyrrende og stressende for både de ansatte og beboerne ved sykehjemmet. Sykepleiernes kompetanse og oppgave Ingen av våre sykepleiere har spesialkompe.tanse i prehospital akuttsykepleie. All kunn.skap om akuttmedisin er gitt gjennom regel.messige fellesøvelser lokalt i kommunen. Ved varsel om en akutt hendelse rykker to sykepleiere ut med det akuttutstyret som er plassert på vaktrommet ved sykehjemmet. Etter ankomst til pasient varsles AMK, det tas opp en status etter PLAN BLAST og deretter gis nødvendig stabiliserende førstebehand.ling. Sykepleieren sikrer vitale funksjoner, leg.ger inn kanyle, gir intravenøs behandling o tar EKG ved brystsmerter (sendes via mobil til Harstad), evt. gis prehospital trombolytisk behandling. Hvis legen ikke er tilgjengelig på Bjarkøy, gjennomfører sykepleierne disse prosedyrene selvstendig og står da i konferanse med vakt.havende lege ved legevakten eller på syke.huset. Lokal akuttmedisinsk trening Av mangel på egen ambulansetjeneste beslut.tet vi i samråd med ledelsen ved pleie og om.sorgstjenesten å plassere akuttutstyret sammen med en hjertestarter ved vårt sykehjem og starte egen lokal teamtrening. For å unngå dobbel vaktbelastning for sykepleierne skulle den sykepleieren som hadde ansvarsvakt for sykehjemmet også være ansvarlig for akutt.beredskapen. Oppbygging av øvelsene er skissert i ramme 2. UTPOSTEN 2 • 2011 ......J.........Y.....·.·.·.·.·.··.·················· Oppbygging og gjennomføring av øvelsene • Overveiende intern opplæring • Øvelse to timer hver sjette uke • Øvelseslokalene på sykehjemmet, hvor også akuttutstyret er plassert • Gradvis innlæring av basale teknikker som B-HLR (basal hjerte-lungeredning) og D-HLR ( bruk av halvautomatisk hjertestarter) til A-HLR (avansert hjerte-lungeredning med intra- venøs medikasjon) og trombolytisk behandling • Delegasjonsbevis etter fullført grunnopplæring • Utvide innholdet i øvelsene med flere, relevante temaer og prosedyrer, slik ti som: anafylaksi, hypotermi, hjerneslag, blødninger, traumer, hodeskade, sykt barn • Hovedvekt på trening av basale praktiske ferdigheter • Korte, enkle og varierte scenarioer på 20-30 minutter med rullering mellom gruppene • øvelsene avsluttes med en kort gjennomgang av vesentlige elementer i øvelsen • Ambulansetjenesten deltar etter mulighet RAMME 2 Hvorfor intern opplæring? • Øvelsene er til passet det som er mest rele.vant for oss • Innholdet er i et språk og en utforming som vi alle forstår • Ansvar for undervisningen kan deles mel. lom fagetatene og styrker dermed eierska- pet • Ingen ekstra utgifter for innleie av instruk.tører Vår erfaring er at undervisningen holder mål og oppleves som nyttig. Et samarbeid med det regionale helseforetaket om kurs f.eks. gjen.nom spesialister fra anestesiavdeling, eller in.struktører fra ambulansetjenesten kan være en god måte å få til et samarbeid mellom I. og 2. linjetjenesten. Ambulansetjenesten innehar en stor faglig kompetanse med mulighet til for.midling i lokalmiljøet. Forpliktende medvirk.ning av ambulansetjenesten, som er underlagt helseforetakene, bør derfor tilstrebes (5). Økonomi Deltakerne fra pleie -omsorgsavdeling får en årlig skjønnsmessig godtgjørelse på kroner 6000. I tillegg blir det utbetalt overtidstillegg ved utrykning på vakt. For Bjarkøy kommu.ne er drift av akutteamet budsjettert med i underkant av kroner roo ooo. Dette oppfattes som rimelig. Ambulansetjenesten lønnes via det regionale helseforetaket. Legene er fast.lønnet og anser treningen som fagfordypning. Hvo sier deltakerne? De to legene i kommunen opplever både teamet og samtrening som meget nyttig. Ikke bare styrker det samholdet, men krever at vi holder oss faglig oppdatert omkring relevante akuttmedisinske prosedyrer som ellers, i en travel allmennmedisinsk hverdag, fort blir nedprioritert. Sykepleierne har selv ønsket å lære mer om akuttmedisin siden de vet at de likevel vil bli involvert ved akutte hendelser. «Det er en del av det å bo i utkanten. Du har ikke fri så lenge du er på øya. » Noen av delta.kerne har jobbet i kommunen før akutteamet ble etablert og har i dag et mer profesjonelt forhold til akuttmedisin. De Reste deltakerne føler seg tryggere og bedre forberedt. Solida.riteten i gruppen er sterk. Deltakelse i akut.teamet er likevel for enkelte psykisk belas.tende særlig under vakten. Dette tar vi jevnlig Treningsdag med prof. Gilbert: Det akutt syke barnet; hele teamet er samlet. FOTO M. GILBERT Trening på blødningsstans: Flott samarbeid mellom sykepleier og ambulanse. FOTO M. GILBERT ---,-11:11. UTPOSTEN 2 • 2011 Legeforeningen og KS inviterer kvinnelige leger i primærhelsetjenesten: Meld deg på kursserien «Frist meg inn i ledelse!" Tiltross for at kvinneandelen blant medisinerstudenter nå er over 50% er andelen kvinnelige leger i lederstillinger lavt. Andelen kvinnelige kommuneoverleger er lav (26%), det er lav rekruttering av kvinnelige leger til offentlig helse. administrasjon (30%). Kommunenes og primærhelsetjenestens utvidede og forsterkede oppgaver iSamhandlingsreformen . gjør at det er bruk for flere ledere med samfunnsmedisinsk, allmennmedisinsk og arbeidsmedisinsk kompetanse Kommunene, helseforvaltningen og Legeforeningen trenger din kompetanse og en jevnere kjønnsfordeling blant helsefaglige ledere! Hva får du igjen for å søke ledelse og ansvar idagens helsetjeneste og -forvaltning? Det er det du skal få vite i kursserien « Frist meg inn i ledelse». STED: Holmen Fjordhotell m 1. samling: 19.-20.mai. 2. samling: 25.-26.aug og 3. samling: 20.-21.oktober 2011 GODKJENNINGER: Allmennmedisin og samfunnsmedisin 46 timer, arbeidsmedisin 18 timer KURSAVGIFT: 6000 kroner for alle tre samlinger PÅMELDINGSFRIST: 31.mars til koordinatorkontoret@legeforeningen.no «Først til mølla»-prinsippet gjelder ved påmelding. Kursprogram finner du på legeforeningens kurskatalog, http://www.legeforeningen.no/id/143 ······ ··········· · ·········· ·····..······················································· 1. BJARKØYMODELLEN ·. I••••••••••••••·••••••••••••••••••••·•••·••••••••••••••••••••••••••••••••••••••·••·•••••••• opp i forbindelse med fellesøvelsene, eller etter akutte hendelser. En av våre sykepleiere uttrykker egen usik.kerhet slik. «Jo mer vi lærer desto mer ser vi hva vi ikke kan. Klart vi kan mer i dag enn før. Får noen vond i brystet, så får vi nok alltids gi dem MONA og så har vi jo PLAN BLÅ. Å legge en venekanyle klarer vi også og om noen skal ha trombolyse så skal også det går bra, men det jeg er redd for; tenk om det en dag er noen som blir virkelig syk.» Ambulansetjenes.ten opplever tilbudet som en styrke og synes at samarbeidet fungerer bra både i øvelsene og under utrykningen. Utfordringen lå i å klar.gjøre at sykepleierne ikke er en konkurrent og trussel til ambulansefaget, men en berikelse til det lokale akuttmedisinske tilbudet. Lokalbefolkningen støtter opp og setter pris på akutteamet. Folk på øya vet om teamet og har gjennomgående stor tillit til sykeplei.erne i akutte situasjoner. Det har ikke vært negative tilbakemeldinger i løpet av de årene teamet har eksistert. I en prospektiv studie, hvor vi registrerer alle akutte hendelser der vårt team blir involvert, håper vi å kunne be.lyse flere viktige momenter omkring akut.teamet. Denne studien er påbegynt i 2009. Relevans for andre kommuner Akuttmedisin i distriktene handler i stor grad om å kunne utføre enkle, standardiserte pro.sedyrer under stort press som følge av tids.mangel og faglige forventninger. Systematisk lokal akuttmedisinsk trening er viktig. Helse.og pleie-og omsorgspersonell i dis.triktskommuner er opptatt av akutt.medisinsk kunnskap (5). Det fins vellykkete eksempler på lokale akutteam i Finnmark og Nord-Troms, særlig i tilknyt. ning til sykestuer (6). I andre kommuner har man etablert førsteresponsgrupper med opp.læring av lekfolk (7). Vår erfaring er at man bør være kritisk til nytte og praktisk gevinst av tilfeldige tiltak man iverksetter, slik som tilfeldig utplasserte hjertestartere, innkjøp av hjertestarter til barnehage og lignende. Vår erfaring fra en liten øykommune, med store geografiske utfordringer er at akuttmedisinsk tenking bør være nøktern, enkel og systema. tisk. Vi tror at Bjarkøymodellen kan være av in.teresse for andre, sammenlignbare kommu.ner som ønsker lokal akuttmedisinsk kompe.tanseheving. Oppsummering Ved akutt alvorlig sykdom i distriktene blir sykepleiere direkte kontaktet av lokalbefolk.ningen. Sykepleiernes kompetanse og trygg.het kan styrkes ved å etablere enkle og funge.rende akuttmedisinske tilbud. En forutsetning er at det foreligger interesse for lokal kompe.tanseheving i kommunen. Organisering og opplæring må settes i system og kunnskapen må vedlikeholdes gjennom regelmessige øvel.ser. Utfordringer i forbindelse med økt vakt.ansvar for deltakerne må løses og man må få på plass gode utkallings-og varslingsrutiner fra AMK og pasient. Akutteamet på Bjarkøy er like verdifullt for legene som for sykeplei.erne og ambulansepersonellet. Dette bekreftes kanskje best ved at teamet har eksistert i ti år. REFERANSER I. Norges offentlige utredninger. Hvis det haster ... NOU 1998; 9: 27 2. Steigen TK, Wiseth R, Nordrehaug JE. Prehospital trombolytisk behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 640-3. 3. Aune E, Steen-Hansen JE, Hjelmesæth J, et al. Pre-. hospital diagnostikk og behandling av akutt hjert . infarkt i Vestfold. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3058-60. 4. Sundar T, styrket ambulansefag gir bedre prehospi.tal behandling. Tids Nor Lægeforen 2004; 124. 5. Hilpi.isch F, Parschat P, Fenes S et al; Pleie-om.sorgspersonell i lokale akutteam. Tids Nor Læge.foren 0l-201 I 6. Aaraas I, Langfeldt E, Ersdal G, Haga D; Sykestu.emodellen" nøkkel til bedre samhandling i helsetje.nesten -la sykestuene leve!: Tids Nor Lægeforen 2000; 120: 702-05. 7. Rørtveit S, Meland E, Hjartestartargrupper med lekfolk i spreiddbygde område, Tidsskr Nor læge.foren 2004;124: 320-1. frank.hilpusch@hlink.no UTPOSTEN 2 • 201 1