Erfaring former kroppene

Erfaring former kroppene  REDAKSJONELL KOMMENTAR Dagens medisinske forskning peker på en klar sammenheng mellom livsbelastninger og uhelse; mellom biografi og biologi -med andre ord hvordan langvarig vond og vanskelig erfaring tærer på menneskekroppen, helt ned til genetisk nivå. Internasjonalt er det derfor stadig flere tone.angivende forskere som tar til orde for å dempe fokuset på risikotenkning som uteluk.kende er basert på biologiske og biomedisinske forklarings.modeller, til fordel for en mer integrert forståelse av hva som skader og hva som fremmer menneskets helse. I denne kronikken viser pro.fessor i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen hvordan vår tids stressforskning utfordrer den tradisjonelle distinksjonen mellom arv og miljø; mellom «det som kommer innenfra» (gener) og «det som kommer utenfra» (erfaringer). «Denne distinksjonen er satt under press», understreker Kirkengen. Foruten å reise vitenskaps.teoretiske spørsmål, gir hun eksempler på hvordan ny kunnskap om samspillet mellom det medfødte og det ervervede er i ferd med å endre vår forståelse av en rekke sykdoms-og belast. ningstilstander. . ANNA LUISE KIRKEN GEN Professor li ved instituttene for samfunnsmedisin ved NTNU og Universitetet i Tromsø og seniorforsker ved Senter for helsefremmende arbeid, Akershus Universitetssykehus Michel Rutter, professor i utviklingspsyko.patologi ved T nstitute of Psychiatry, King's College London, reflekterer over den stadig økende erkjennelse at gener interagerer med omgivelsen, Genes x Environment, og da ikke bare i den tradisjonelle betydningen av det som på norsk omtales som miljø(!). Rut.ter uthever at Environment favner mennes.kenes livsverden og deres sosiale relasjoner. Han fremhever betydningen av de aspekter av Environment som kalles Life Events (LE), altså alvorlige hendelser i livsløpet, også ofte omtalt som biografiske brudd. Blant disse igjen er vond og vanskelig oppveksterfaring, såkalte Adverse Childhood Experiences (ACE), åpenbart svært betydningsfulle. Det kan altså virke som om ACE er en sann markør for LE som er en vesentlig del av E. Mitt forsøk på ACE---.LE----.Een kortformel favner et kunnskapsfelt som nylig er blitt kondensert i en bok med den talende under.tittelen «The hidden epidemic», skrevet av 80 ledende forskere i psyko-nevro-immunologi (PNI), endokrinologi, nevrovitenskaper in.kludert nevroracliologi, genetikk, epigene.tikk, psykiatri og evolusjonspsykologi (2). Boken inneholder også et kapittel som repre.senterer et kondensat av den hittil største stu.dien om sammenhengene mellom vonde og vanskelige barndomserfaringer og voksen.helsen, Adverse Chilclhoocl Experience Study (ACE Study) fra San Diego, California i sam.arbeid med Center of Disease Control and Prevention i Atlanta, Georgia (3). (Lenke til studiens komplette referanseliste: http://www. cclc.gov/NCCDPH P/ ACE) Formelen kan knyttes sammen med den raskt økende dokumentasjonen som tydeliggjør det som nevrobiolog Steven E. Hyman fra Har.vard Meclical School har formulert slik: «How adverszty gets under the skin» (3). Han skriver: «Although the public and the popular press often seem unaware, the old 'nature versus nurture' debate has long since receded into scientific irrelevance. Insteacl, the frontier lies in understancling the mechanisms by which environmenta! factors (whether experiential, metabolic, micro-biological or pharmacologic) interact with the genom to influence brain cle.velopment and to produce diverse forms of neural plasticity over the lifetime.t» Med andre ord: Hyman understreker at vi er påviselig uvitenskapelige når vi spør om vi er ,født sånn eller blitt sånn». Den erkjennel.sesteoretiske ansatsen som polariserer -a vies.bar av den dikotome språkform enten -eller, er vitenskapelig sett irrelevant. Vi er selvsagt både født slik og blitt slik som vi til enhver tid er. Men selv om Hyman har identifisert dikoth mien natur kontra kultur som vitenskapelV/ sett irrelevant, innebærer tittelen for hans be.traktninger en annen og helt avgjørende dikotomi. Den er tradisjonelt begrunnet, men bør underkastes en radikal granskning. Det handler om distinksjonen mellom hva som er ute og hva som er inne. Som en følge av en naturalistisk begrunnet forståelse av menneskekroppen, uttrykt i et biologisk objektiverende språk, har kroppen tradisjonelt vært definert som et biologisk ob.jekt -beskrevet ut fra perspektivet av det objektiverende blikket. T denne tradisjonelle forst<1elsesrammen for samspillet mellom det medfødte og det ervervede defineres gener som noe som er inne i kroppen og e1faringer som noe som kommer utenfra i form av så.kalte hendelser (life events). At denne dis.tinksjonen er under press, for å si elet mildt, kan avleses av studier angående virkningen av kronisk overbelastning (chronic distresc på immunsystemet. Forskerparet Janice Kie.colt-Glaser og Ronald Glaser fra Ohio State University har i flere år «avlyttet» immunsys.temet med henblikk på innvirkning av ulike typer belastninger (4). De har målt den im.munologiske responsen på standarddoser med vaksine blant friske voksne. De har vist at ekteskapelige konflikter, langvarig pleie av pårørende med Alzheimer, krevende militær innsats og liknende belastninger svekker sva.ret på vaksiner (5). Det samme er vist blant foreldrene av funksjonshemmede barn (6). Kronisk overlast forsinker tilheiing av sår; den reaktiverer slumrende virusinfeksjoner slik som herpes og mononukleose (5). Å opp.leve avvisning i familien eller sosial forakt re.duserer effekten av antiviral behandling hos HIV-positive personer (7, 8). Disse funn problematiserer distinksjonen mellom hva som er inne og hva som er ute. Er elet å leve uten familiær støtte på grunn av en «uakseptabel» seksuell legning noe som UTPOSTEN 2 • 2011 kan defineres som E, med andre ord Environ.ment, altså miljø? Er det å oppleve seg sosialt stigmatisert en «ytre» innflytelse? Er det å pleie demente pårørende noe som er «uten.for»? Er det å ha funksjonshemmede barn en miy·øfaktor sett med foreldrenes øyne? Den problematiske distinksjonen mellom inne og ute har også vært utgangspunktet for en longitudinell studie, designet og gjennom.ført av psykologen Elissa Epel og cellebiolo.gen Elizabeth Blackburn ved University of .alifornia, San Francisco. Blackburn fikk i 009 Nobelprisen i medisin for sitt bidrag til utforskningen av kromosomenes beskyttende «hetter», telomerene, og oppdagelsen av en.zymet Telomerase. En gruppe unge, friske mødre av alvorlig kronisk syke barn er, ved hjelp av biologisk observerbare markører, siden 2000 blitt fulgt med henblikk på om deres usedvanlige om.sorgsansvar «tærer» på deres vitale ressurser. Parametrene er ulike risikofaktorer for hjer.tekarsykdom og brystkreft, telomerasenivået og telomerlengden (9, I 0). I et intervju med New York Times to år før hun fikk Nobel.prisen, omtalte Elizabeth Blackburn denne studiens foreløpige resultater slik: «Dette er første gangen at vi klart har sett en årsak-virkning-sammenheng fra en ikke.genetisk påvirkning. Gener spiller selvsagt en rolle for telomerase-niv:'.let, men dette handlet ikke om gener. Det handlet om noe som påvir.ket kroppen utenfi-a og som reduserer dens evne til selvreparering.» (New York Times 14. juni 200i) De forutgående refleksjonene reiser spørsmål om de vitenskapsteoretiske forutsetningene for å utforske samspillet mellom livets erfaringer og kroppen. Til det sier Norges ledende moral.filosof, etikeren Arne Johan Vetlesen. «Hvis man sikter mot å forstå interaksjonen mellom kropp og ånd, og da ikke bare som et faktum, men i sitt vesen, må historisk-biogra.fisk situerthet få en alt overordnet relevans i enhver utforskning av opphav til sykdom.» (11, s. 35) Biografiens virkning på biologien, med andre ord hvordan langvarig vond og vanskelig er.faring tærer på, for eksempel, kromosomenes telomerer, er til nå påvist hos personer med omsorg for kronisk syke barn (9, I 0) eller på.rørende med Alzheimer (I 2), ved lang ar.beidsledighet (13), hos kvinner med et pessi.mistisk livssyn (14) og hos personer med mishandlings-og misbrukserfaring (15, 16), også kombinert med andre immunologiske, Han er professor i nevrofysiologi ved Rockefel.endokrine og sentralnervøse effekter mediert ler University, New York, og han har publisert via kronisk aktivering av HPA-aksen (1r7). innsiktsfulle bidrag til emnet (19, 20). Han er Et kondensat av denne kunnskapen er an.invitert som plenumsforeleser til 17. Nordiske tatt til publikasjon i Tidsskrift for Den norske kongress iallmennmedisin i Tromsø fra 14. til 1r7. legeforening (18). juni 2011 for å snakke om hvordan vond og En helt sentral forsker i dette omfattende, vanskelig erfaring henger sammen med syk.flerfaglige kunnskapsfeltet er Bruce McEwen. dom, med andre ord om den vitenskapelige LIVETS BRIKKER: Menneskets biografi virker inn på vår biologi. Bokstavene ACE står for «Adverse Childhood Experiences« (vond og vanskelig oppveksterfaring), LE står for «Lite Events» (alvorlige hen.delser i livsløpet) og E for «Environment», men da ikke bare i den tradisjonelle betydningen av det som på norsk omtales som miljø. Sammenhengen mellom disse «livsbrikkene» er forklart i teksten. lE ) .l i ERFARING FORMER KROPPEN dokumentasjonen av at menneskenes erfaring former deres kropper, eller, i hans eget språk og bokstavelig: that mind matters! REFERANSER I. Rutter M. The cutting edge: gene-environment in.terplay. Depression Anxiety 2010;27: 1-4. 2. Lanius RA, Vermetten E, Pain C (eds). The impact of early life trauma on health and disease. The hid.den epidemic. Cambridge: Cambridge University Press, 2010. 3. Felitti VJ, Anda RF. The relationship of adverse childhood experiences to adult medical di sea se, psy.chiatric disorders and sexual behavior: implications for healthcare. I: Lanius RA, Vermetten E, Pain C (eds). The impact of early li fe trauma on health and disease. The hidden cpidemic. Cambridge: Cam.bridge University Press, 2010. 4. Hyman SE. How adversity gets under the skin. Na.ture Neuroscicnce 2009; 12: 241-3. 5. Glaser R, Kiecolt-Glascr J K. Stress-induced im.mune dysfunction: implication for health. Nature Revicws. lmmunology 2005; 5: 243-5 I. 6. Marketon j IW, Glaser R. Stress hormones and im.mune function. Cell I mmunol 2008; 252; 16-26. 7. Gallaghcr S, Phillips AC, Drayson MT, Carroll D. Pa renta! carcgivers of childrcn with developmental disabilities mount a poor antibody rcsponse to pneurnococcal vaccination. Brain Behav Immun (2008), doi: I 0.1016/j.bbi.2008.05.006 8. Fekete EM, Antoni MH, Lopez CR, Duran RE, Penedo FJ, Bandicra FC, Fletcher MA, Klimas N, Kumar M, Schneiderman N. Men's scrostatus dis.closure to parents: associations arnong social support, ethnicity, and disease status in men living with HIV. Brain Behav Immun 2009; 23: 693-9. 9. Chida Y, Vedhara K. Adverse psychosocial factors predict poorer prognosis in HIV disease: a meta.analy tic review of prospective investigations. Bra in Behav lmmnun (2009), doi: I 0.1016/j.bbi. 2009.01.013 I 0. Epel ES, Blackburn EH, Lin J, Dhabhar FS, Ad.ler NE, Morrow JD, Cawthon RM. Accelerated telomere shortening in response to life stress. PNAS 2004; 10117312-5. 11. Epel ES, Lin J, Wilhelm FH, Wolkowitz OM, Cawthon R, Adler NE, Dolbier C, Mendes WB, Blackburn EH. Cell aging in rclation to stress arousal and cardiovascular disease risk factors. Psychoncuroendocrinology 2006; 31: 277-87. 12. Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. (2. utgave) Oslo: Universitetsforlaget, 2009. 13. Damjanovic AK, Yang Y, Glaser R, Kiecolt.Glascr J K, Ngyen H, Laskowski B, Zou Y, Bevers.dorf DQ, Weng N-P. Acceleratcd telomerc erosi.on is associated with a declining immune function of ca regivers of Alzheimer's di sea se patients. J I m.munol 2007; 179: 4249-54. 14. Batty GD, Wang Y, Brouilette SW, Shield P, Packard C, Moore J, Samani NJ, Ford I. Socio.cconomic status and telomere lcngtl1: the West of Scorland Coronary Prevcntion Study. J Epidemiol Community Hcalth 2009; 63: 839-41. IS. O'Donovan A, Lin J, Dhabhar FS, Wolkowitz 0, Tillic JM, Blackburn E, Epel E. Pessimism corrc.lates with leucocyte tclomere shortness and eleva.ted interleukin-6 in post-menopausal women. Bra in Behav Immun (2009), doi: 10. 1016/j.bbi.2008. I 1.006 16. Tyrka AR, Price LH, Kao H-T, Porton B, Mar.sella SA, Carpenter LL. Childhood maltreatment and telomere shortening: preliminary support for an effect of early stress on cellular aging. Biol Psy.chiatry 2010; 67: 531-4. 17. Kananen L, Surakka I, Pirkola S, Suvisaari J, Lonnquist J, Peltonen L, Ripatti S, Hovatta I. Childhood adversities are associated with shorter telomere length at adult age both in individuals with an anxiety disorder and controls. PLoS ONE 2010;5:e I 0826. 18. Kiecolt-Glaser JK, Gouin J-P, Weng N-P, Malar.key WB, Beversdorf DQ, Glaser R. Childhood adversity heightens the impact oflatcr-life caregi.ving stress on telomere length and inAammation. Psychosom Med 2010 DOI: !0.1097/PSY.06013e 3182057366 19. Getz, L, Kirkcngen AL, Ulvestad E. Menneskets biologi -mettet med erfaring. Tidsskr Nor Lege.foren (in print) 20. McEwen BS. Protcctivc and damaging effects of stress mediarors. N Eng! J Med 1998; 338: 171-9. \ 21. Shonkoff JP, Boyce WT, McEwen BS. NcurVI cience, molecular biology, and the childhood roots · of health disparities. Building a new framework for health promotion and discase prevention. JAM A 2009; 30 I: 2252-9. anna.l.kirkengen@uit.no Nasjonalt diabetesforum 2011 Neste nasjonale Diabetesforum finner sted på Oslo Kongressenter, Folkets Hus 9.-10. juni 2011. I det omfattende programmet står naturlig nok samhandlingsreformen sentralt. Blant annet rettes søkelyset mot samhandling i praksis, med erfaringer fra både Norge og utlandet. Et annet aktuelt og viktig spørsmål er "Hvordan lager vi et sunnere samfunn?". Blant dem som skal svare, er sentrale politikere og representanter fra næringslivet. i en paneldebatt. Og hva er status etter to år med nasjonale behandlingsretningslinjer? Nasjonalt Diabetesforum 2011 er godkjent av Den norske legeforening for spesialitetene allmennmedisin, pediatri og indremedisin. Allmennmedisin: Godkjennes med 17 timer som klinisk emnekurs i diabetes ti I videre-og etterutdanning. Pediatri: Godkjennes med 17 timer som valgfritt kurs. Indremedisin: Godkjennes med 14 timer som valgfritt kurs innen videre-og etterutdanningen . Nasjonalt Diabetesforum er også godkjent med 17 timer for følgende helsepersonel lgrupper: Sykepleiere, psykologer, bioingeniører, legemedarbeidere/helsesekretærer, hjelpepleiere, .. omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, fotterapeuter og apotekteknikere. Fullstendig program og påmelding finner du på vår nettside www.diabetes.no/diabetesforum2011. For spørsmål vedr. konferansen, kontakt organisasjonskonsulent Liv Nordby på tlf: 464 46 783 eller e-post: liv.nordby@diabetes.no diabetesforbundet www.diabetes.no UTPOSTEN 2 • 201 1