Utpostens dobbelttime: Fett, skam & puling - Kristian Fjellanger intervjuet av Jannice Reymert

Utpostens dobbelttime: Fett, skam & puling - Kristian Fjellanger intervjuet av Jannice Reymert  Dette er saken: Kristian Fjellanger gav i 2010 ut boka FEIT-mitt liv som tjukkas. I boka får vi historien om hvordan han gikk ned fra 140 til 70 kg på et år. Boka er humoris.tisk, tankevekkende og tar hull på mange myter om fedme hos menn. KRISTIAN FJELlANGER MITT LiV SOM TJUKKAS Dersom du treffer Kristian Fjellanger på gata i 201 1 vil du knapt legge merke til ham; passe slank, vakkert ansikt, alminnelig kledt. Had.de han en sjokolade i hånda, ville du vel tenkt han hadde det travelt mellom ro viktige mø.ter. Traff du samme mann for tre år og 70 kg siden, da også med en sjokolade i hånda ville du, selv om du ikke innrømmer det, latt for.dommene blomstre: «Feiteisvinet, et sjokola.de og blir enda feitare». Hadde han spist et eple ville du tenkt «Stakkars jævel, prøver å slanke seg, men er ein så feit, er det jo berre operasjon som hjelper». Utsagnene er ikke mine, de er klippet fra boka FEIT. Han ville vi skulle møtes på Kaffistova, er passe sted når en trønder skal intervjue en stril i selveste tigerstaden. «Utpostens spande.rer» sa jeg litt usikkert, for hva frister en mann som har gått ned 70 kg i vekt? Utvalget var det ingen ring å si på, men jeg burde gjet.tet det: «Eg tek ein kaffi» sa han og feide forbi før jeg rakk å få oversikt over kakedisken -dårlig rimet fra min side! Dermed tuslet jeg etter med et te-krus i hånda der melk esk vet.ten sikkert utgjorde fem unødvendige kalo.rier. Om ikke kaloriene renner av mannen fort.satt har han en ord-diare av de sjeldne, han har så mye å si på vegne av overvektige menn at mine spørsmål knapt får plass i vår tilmålte rime: -Når vi snakker om overvekt er kjønnsper.spektivet viktig, dere i helsevesenet må forstå at det gjelder helt andre mekanismer for menn enn kvinner. Kvinner drøfter vekt og slanking nærmest kontinuerlig -og er på mange mårer født ril å slanke seg, de har der som sosial omgangsform. Menn snakker aldri om det. Les et dameblad i januar og prøv å Rytte reksten «Sånn kommer du i form til bikinisesongen!» inn i et blad. for menn. Om du bytter ut ordet bikini til badeshorts blir setningen fortsatt helt hjelpeløs i ethvert mannfolkblad. Menns overvekt er et av vår tids store tabuer. Spør menn hva ele snakker om når de treffes, og selv den mest overvektige kan for.telle deg at dette med overvekt og slanking aldri har vært tema! Ingen av mine kamerater sa noen gang at jeg burde slanke meg og med mine 140 kg lå jo det ganske tjukt utenpå meg. UTPOSTEN: Som fastlege har jeg få suksesser med å få mine pasienter ned i vekt, de få som har klart det, har neppe meg å takke for sine tapte kilo. Du skryter av fastlegen din i bok di, men han var ikke med i slankeprosjekt ditt før du var så tynn at du trengte henvis.ning for å fjerne overflødig hud. Har du noen gode råd å gi oss fastleger når det gjelder menn og overvekt? -Jeg tror ar det er en høy terskel for menn å gå til fastlegen og be om hjelp til å komme ned i vekt. Vi menn ser ikke på overvekten som et problem. Jeg har bare opplevd en gang at en lege valgte å si til meg at jeg var overvektig og da ble jeg skikkelig Rau. Han gav meg resept på Xenical uten noen informasjon om hvordan elet virket og du skulle sett den diareen jeg fikk! Jeg tror ikke jeg rakk å gå ned et gram før jeg avsluttet elet prosjektet! Dette helsefokuset på økt risiko for diabe.tes og hjerteinfarkt preller av ele Reste menn. Som jeg skriver i boka mi er vi mer opptatt av å få pule mer, for så vidt også ar vi er mindre attraktive på arbeidsmarkedet enn dem som er slanke. For min del kunne dere gått rett på: UTPOSTEN 2 • 2011 UTPOSTENS DOBBELTTIME «Er du fornøyd med sex-livet ditt?» Svaret for overvektige er jo ofte nei og da har dere jo en inngangsport som virkelig kan motivere en overvektig mann: «Klart du ikke har dra.get på damer når du er så overvektig» kan dere jo si, kanskje litt mer innpakka for sarte sjeler, men dere må tørre å kalle en spade for en spade! For det er ingen hemmelighet at tynne folk får pule mer enn tjukke. Alt hand.ler om at mannen må finne krafta i seg selv til å klare å slanke seg, og da må dere forstå hvor skoen trykker og holde fokuset der! En mann vil for øvrig også like å høre at dersom du trener mer kan du jo faktisk unne deg å kose deg mer med god mat uten at vekta går opp! UTPOSTEN: Metoden du valgte for å gå ned i vekt var å følge rådene fra Statens råd for ernæ.ring. De er jo ikke akkurat fengende for en 1g, nyfrelst slanker som vil ha raske resulta.ter. Det er interessant at du lot deg overbevise av den «enkle» formelen: Mye trening, min.dre fett, mindre søtt og mye mindre mat over måneder og år. -Sannheten er jo at dette er det eneste som virker på sikt, det skjønner jo alle! Statens råd for ernæring har rett fokus, men man kan spørre seg om ele har livets rett slik de selger budskapet sitt. Innpakningen er jo så kjedelig at ele færreste gidder å høre på dem. Skal ele oppnå noe må ele kreve mer midler og så pre.sentere budskapet sitt på en fengende måte slik at folk forstår hva ele egentlig sier. Skap forbilder for ele unge eler kroppsfok uset er nedtonet, vis fram passe slanke mennesker som trener passe og spiser nokså sunt uten å overdrive. Lag annonser med bileier av et glass juice, et glass brus og et glass vann med kaloriregnskapet under, folk tenker ofte lite på hvor mange kalorier de tyller i seg i det de drikker! Og hva med å lage et lavterskel.tilbud i form av en slanketelefon der folk kunne ringe inn når de hadde behov for hjelp og støtte der og cia! Her kunne man gitt tips om «Hvordan lage en god middag uten for mange kalorier», eller et trøstens ord: «Ja, dette er tungt og vanskelig, men hvis du gjør det slik eller slik eller tenker på en annen måte kommer du deg kanskje gjennom den.ne krisa uten å gi opp». Det tror jeg ville vært til stor hjelp for mange som sliter alene uten å vite hvor de skal hente støtte til livsstilsend.nngen sin. UTPOSTEN: Staten prøver jo å ta ansvar for over.vektsproblematikken. Siste fremstøt er veiing av 3. og 8.-klassinger. Hva synes du om det utspillet? -Jeg oppfatter dette utspillet som helt bortkasta dersom poenget bare er en kartleg.ging og man ikke lager en handlingsplan for dem som så viser eg å være for tunge eller for lette. I dagens kroppsfokuserte samfunn der for eksempel nesten halvparten av alle 15.årige jenter synes de er for tunge, kan dette skade mer enn det gavner. Mange må derfor få informasjon om at de er normalvektige selv om de selv ikke tror det. Jeg husker jeg ble veid på skolen og funnet for tung. Helsesøster sa jeg måtte skrive ned alt jeg spiste og komme tilbake og veie meg igjen. Det føltes veldig nedverdigende og jeg fikk aldri noe godt forhold til henne etter det. Overvekt handler mye om folks økonomi, klasse og kulturelle kapital. Usunn mat er bil.ligere enn sunn mat, og det krever mye kunn.skap for å kunne velge den sunne maten i butikkhyllene. Jeg mener at skolen er den eneste fornuftige arenaen staten kan bruke for å jobbe langsiktig mot overvektsproble.met. I vår offentlige skole når man alle, uan.sett bakgrunn. Legg til rette for mer fysisk aktivitet, men ikke glem at det må være gøy. Kanonball, turaktiviteter og lek må være i fokus. Å drive med Coopers test og trenings.fokuserte gymnastikktimer fører jo bare til at A-lagsgutane får vist hvor gode de er mens de overvektige igjen blir tapere. (RED A 'M.: «A-lagsgutane» er et fenomen som er grun.dig drøftet i boka FEIT, vi husker alle hvem i klassen som passer inn i den kategorien!). Skolen må ta inn over seg at de overvektige ikke liker å trene. Skolemat er jo et annet virkemiddel Staten kan ta i bruk for å lære barn hva om er sunn mat, igjen er det ele med liten kulturell kapi.tal som ville tjent på et slikt tiltak. Og hva med å la skolebussen stoppe 500 meter fra skolen og la elevene gå den siste biten? UTPOSTENS DOBBELTTIME UTPOSTEN: Du er jo selv politisk aktiv, hva bør politikerne gjøre for å demme opp for over.vektsepidemien? -Det er et paradoks at vi har så streng lov.giving når det gjelder salg av alkohol og røyk mens usunn mat nærmest blir kasta etter deg i butikkene. På røykpakka mi står det at røy.king er dødelig, mens potetgull og sjokolade ikke har slik informasjon på innpakningspa.piret. I Storbritannia er det forbudt å rekla.mere for usunne matvarer som kan påvirke barn før kl 21. Hos oss reklameres de mest usunne produktene med bilder av sylslanke mennesker som ser ut som de aldri har inntatt en kalori for mye. Vi kunne jo krevd at all sjo.koladereklame bør være med mennesker med en BMI over 28! Jeg skulle ønske at folk kunne ha fokus på kropp på en god måte, at man fikk ta kroppen tilbake fra reklamens slankehysteri. UTPOSTEN: På bloggen din har du hatt fokus på forskjellen mellom kvinner og menn, ja, du driver vel egentlig en mannskamp fordi du opplever at når det gjelder overvekt er menn kraftig diskriminert? -En gutt som boler på treningsstudio er definert som en tosk, mens ei jente med spise- UTPOSTEN 2 • 2011 vegring får alles sympati. Kvinner har mono.pol på offerrollen, mens menn P< mange måter «ikke har kropp». Det er bare kvinner som har en kropp med utfordringer, som man kjenner skam på, som blir forsket på, som får krigstyper i avisene -men menn går jo også og kjenner på vonde ting med sin egen kropp. Menn opplever derfor ofte at de må stå alene når de vil ned i vekt. To tykke menn på tur vekker helt andre assosiasjoner enn to tykke kvinner som er ute i samme ærend. Dette gjør at det er vanskeligere for menn enn kvinner å gå ned i vekt i vårt samfunn. Vi menn må bli mer bevisst på at manns.rollen utelukker dette med å tørre å snakke sammen om vanskelige ting som for eksem.pel dette med at man er misfornøyd med kroppen sin. Det er jo påfallende at ingen noen gang sa til meg at jeg var overvektig, hvorfor er man redd for å si elet? Eller bryr menn seg ikke om andre menn på den måten? å skal elet ogs sies at tykke menn har mye større spillerom enn tykke kvinner i vårt samfunn. Erna Solberg mobbes jo mye mer enn Bjarne Håkon Hansen ble. Tom Nordli kan være tykk og likevel ha autoritet som fot.balltrener, har du noen gang sett en overvek.tig kvinnelig trener? UTPOSTEN: Mener du det er et mål for overvek.tige menn å oppnå offerstatus? -Nei, offerrollen er jo egentlig ikke noe å trakte etter. Menn passer vel egentlig bedre som krigere enn som ofre, og det er jo derfor jeg mener eiere fastleger må snakke annerledes til oss menn med overvektsproblemer enn til kvinner. For å motivere en mann må dere fin.ne våpenet og bruke det. Våpenet kan være humor, å mobilisere raseriet i deg, konkurran.seinstinktet, samt elet mest sentrale: få pule mer. UTPOSTEN: Et vanskelig tema når vi snakker om overvekt og slanking er psykiske vansker, både når det gjelder det å være overvektig, det å slanke seg og å takle sin nye rolle som tynn. I boka di får vi ikke inntrykk av at du sliter rom ANDREAS ØVERLAND UTPOSTENS DOBBELTTIME kisk underveis, tvert imot bruker du svart humor og sp iller ofte på negative tanker for å holde ut med lange treningsøkter og m'agert kosthold. Kan du si noe om dette vansRelige teamet? psy -Å være overvektig tar fra deg selvtilliten, særlig på kjønnsmarkedet, men også på arbeidsmarkedet. For meg ble det viktig å holde slankeprosjektet mitt skjult (i den grad man klarer å skjule ar man går ned 70 kg i vekt!) fordi jeg syntes det var flaut å snakke om dette teamet. Det er jo en kvinnegreie ,1 tørre å ta imot omsorg, jeg opplever det ube.hagelig når folk tar hensyn til meg. Jeg opp.levde meg selv som stygg når jeg var på det feiteste og følte en skam over fettet og enda mer skam over skammen. For meg ble det mer naturlig å ta i bruk raseriet mitt, jeg var rasende på alle som var tynne og pene! Mine negative tanker handlet jo egentlig om at jeg selv var min største fien.de og kritiker, og jeg valgte å låne øre til de nedsettende tankene jeg hadde om meg selv. På den måten hisset jeg opp konkurransein.stinktet om å vise hvem som var best: den feite eller den tynne utgaven av meg selv! UTPOSTEN: Liker du deg selv som slank, veltrent og litt ortorektisk (spiseforsty rrelse preget av et overdrevet fokus på å sp ise sunn mat)? Både ja og nei, før foraktet jeg jo slike mennesker som meg, men jeg nyter jo å mer.ke at kroppen fungerer så mye bedre, både til sex og andre gjøremålt! Når jeg var nede i 70 kg var det faktisk slik at jeg ikke kjente meg selv igjen i speilet. Det tok lenger tid å opp.fatte seg selv som slank på innsida enn å bli det på utsida. UTPOSTEN: Til slutt: Har du en kortversjon med tips du vil gi til menn som ønsker å ly kkes med vektreduksjon? Ja, jeg har tre gode råd: Gå tur, kast alt du har av snop i skapet og begynn å røyke! jannike.reymert@ntebb.no