Et sykehus i Afrika - tanker etter emnekurs i u-landsmedisin

Et sykehus i Afrika - tanker etter emnekurs i u-landsmedisin  EMNEKURS U·LANDSMEDISIN . ESPERANZA DIAZ fastlege og førsteamanuensis ved Faggruppe for allmennmedisin, UiB .. ····-----. -.. _----.... -..... ---- Haydom er et mirakel! -var de før. ' ord vi hørte fra 83 år gamle Mama Kari. g det kan tenkes at hun har rett ... Hun og mannen, lege og misjonær Ole Halgrim Evjen Olsen (1928-2005), satt i 1953 i gang det som i dag er Haydom Lutheran Hospital. En gruppe leger fra Norge som hadde meldt seg på kurset Clinical Medicine in the 3rd World satt på stuen hennes i Haydom og spiste suppe etter en lang tur med Ay og Aere timer langs dårlige veier i jeep i februar 2011. En slående og tankevekkende tur som jeg kort vil refe. rere fra i Utposten. Haydom, Mbu/u, Tanzania Haydom ligger 1500 meter over havet i det nordvestlige Tanzania, i Mbulu, grenseland mellom Aere distrikter som gir hus til fire store språkgrupper i Afrika: datoga, iraqw, bantu og hadzabe. Felles språk er swahili, men ikke alle snakker det. Gruppene lever i fred og blander seg ofte gjennom ekteskap. Folk lever av gårdsbruk på en nokså primitiv måte. En del av dem var no.mader inntil nylig, men begynner nå å bli fa tboende og dyrker mais, bønner eller solsikker. Familiene har mange barn som først i det siste har begynt å gå på skolen regelmessig, men som fremdeles må hjelpe til med både jord og dyr. Haydom Lutheron Hospital Haydom Lutheran Hospital ble åpnet i 1953 av Norsk Luthersk Misjonssamband. Det er i dag en del av Tanzanian Central Health, men finansiering kommer i stor grad fra orge.Sykehuset er nylig blitt definert som «refe.rence hospital», og har fått lov til å ha «tur.nusleger», noe som hjelper med tanke på be manning og rekruttering. Fra de 50 sengene de begynte med for nes- En av de tre ambulansene kommer med pasient. ten 50 år siden har sykehuset nå vokst til 350 Mama Kari senger; men i praksis er opp til 400 pasienter, noen gan.ger to per seng, innlagt daglig. Hovedavdelin.gene er indremedisin, tuberkulose, pediatri, gynekologi og kirurgi. I tillegg har de Aere po.liklinikker (inkludert HIV-eller avhengig.hetspoliklinikker -alkohol er et stort problem i området) som behandler ca. 65 ooo pasienter per år. Sykehuset har nå fått tre ambulanser som kjører opp mot 100 km langs ikke asfal.terte veier for å komme frem til pasientene. UTPOSTEN 3 • 2011 · ........................................................................................................... S.. EMNEKURS U-LANDSMEDISIN I praksis dekker sykehuset en befolkning på rundt 400 ooo mennesker. Til sammenligning har Haukeland universitetssykehus i Bergen over I ooo senger for 250 ooo pasienter. Mor-og-barn-klinikker Haydorn har også 27 mor-og-barn-klinikker spredt rundt i landsbyene. Personalet (som oftest en sykepleier som får hjelp av lokale med.arbeidere) kommer seg dit med bil eller Ay (seks av klinikkene) en gang i måneden for å under.søke, teste for HI V, og de vaksinerer ca. 80 ooo barn og 30 ooo mødre årlig. Alminnelige barne. sykdommer, som stivkrampe, er takket være disse klinikkene nesten utryddet de siste årene. Kursdeltagerne og ledsagerne var så heldige å kunne være med på en slik dag mens vi var i Haydorn. Gjennom støvete og humpete veier i et frodig og Aatt landskap korn vi frem til en av mor-og-barn-klinikkene, hvor registrering av mor og barn, veiing, vaksinasjon og HIV-tes.ting virket meget godt organisert under skyg.gen av fine, store trær. De Reste mødre tok sine helsekort med seg til det månedlige møtet, hvor de etterpå kunne høre preken fra en lokal pastor, få undervisning om helse (denne gan.gen var det malaria) og kjøpe små ting av hver.andre. Som ved alle de andre delene av Hay.dorn-prosjektet går samfunn, religion og helse hånd i hånd på en meget naturlig måte. Sang i sykestue Mor og barn kommer til klinikken en gang i måneden. De fleste i gruppen var allmenn praktikere og var glad for å besøke Gendabi Lutheran lege, noen få jordmødre og tre-fire assistenter mindre alvorlige tilstander håndtert. Et barn Health Center, det eneste helsesenteret i Hay. tilstede, ble både vanlige «allmennmedisin. med diare, en mann som hadde blitt stukket dorn, som minnet om sykestuer i Nord-Nor. ske» pasienter, små kirurgiske inngrep og av en skorpion og Aere kvinner i ferd med å ge i sarnhandlingsreforrnens ånd. Med en ukompliserte fødsler samt pasienter med føde eller som nettopp hadde født, var blant UTPOSTEN 3 • 2011 EMNEKURS U•LANDSMEDISIN Mor-og-barn-klinikken. Mødrene får informasjon om malaria. Jente fra Haydom. pasientene som var å se i den veldrevne syke.stuen. Vi klarte likevel ikke å se hvordan en ty.pisk dag ville være der. Alle de vanlige pasien.tene var borte. Personalet hadde fått beskjed om at vi skulle komme, og gjestfriheten i Tanzania umuliggjorde at de «ignorerte» oss ved å holde vanlig drift. Et vakkert kor sang for oss fra vi kom til vi gikk, og det ble fest; den lokale presten og legen hadde noen fine ord å si, og på tross av språkbarrierer inviterte koret alle de norske legene til å danse sammen med dem men de sang. Alle drakk cola og spiste kjeks. Pårørende til de syke var publi.kum på festen. Noe annet ennnå feire med oss, fortalte gruppelederen, som hadde vært der en del ganger, var umulig. Hvem jobber i Hoydom? Haydom-sykehuset gjør en livsviktig jobb, men de sliter med å skaffe seg god nok kom.petanse blant legene. Uten at jeg har nøyaktig tall, kunne jeg identifisere under ti lokale le.ger på sykehuset og et tilsvarende antall tur.nusleger. I tillegg er det en del «clinical offi.cers» -med tre-års utdanning -som tar imot pasientene i resepsjonen. [ Haydom er derfor flere slags spesialister (inkludert i allmenn.medisin) alltid «Karibu» (velkommen). Flere leger og legestudenter fra Norge og andre steder i ord-Europa ( 1ederland, Tyskland) er også der i perioder. Et par leger under spesialisering fra Nederland jobbet på gynekologisk og pediatrisk avdeling mens vi var der. Enkelte norske spesialister som er blitt . Personalet fra sykehuset delte med oss sine erfaringer og utfordringer. Jt re e e,ha '& ges UTPOSTEN 3 • 2011 pensjonister drar regelmessig til Haydom for å jobbe noen uker eller måneder. Men dette er ikke tilstrekkelig, og Haydom satser på å sub.sidiere studier til lokale studenter som utpeker seg som flinke og vil bli enten clinical officers (tre år utdannelse hvor man deretter kan fort.sette i to år for å bli AMO, «assistant medical officer») eller leger. Til gjengjeld må legene bli minst sju år i Haydom etter at de er ferdig. Noen av disse unge legene var på plass i år, med ett-års erfaring, som avdelingsleder på Lenas Ward (pediatriavdeling oppkalt etter en av jentene som ble drept i Baneheiadrapene), indremedisin eller tuberkuloseavdeling. Noen faglige utfordringer sett fra Norge Legene på Hayclom gjør en utrolig bra jobb gitt de mulighetene ele har. fkke alle testene vi tar daglig i Norge som «generelle prøver» er tilgjengelig. Kreatinin eller leverenzymer kunne for eksempel være utilgjengelig i peri.oder. CT-maskinen fungerte ikke mens vi var på besøk, til tross for stor innsats fra en pen.sjonert radiograf fra orge. Å finne balansen mellom elet man burde gjøre og det man kan gjøre uten å bli verken utbrent eller resignert etter kort tid så ut som en utfordring for meg etter noen dager. Vi var så heldige at vi kunne gå visitt daglig i små grupper med de lokale legene, og de pre.senterte kasuistikker for oss hvor vi kunne Kursdeltagere og ledsagere på emnekurs i u-landsmedisin. tenke medisin sammen. Malaria, tuberkulose, HIV/AIDS, underernæring, diare med feber og andre sykdommer var uvanlige for oss. Vi la merke til at man må tenke annerledes når det gjelder differensialdiagnostikk. Samtidig vir.ket det i noen tilfeller som om den diagnostiske tankegangen vi er vant til i for stor grad var styrt av behandlingsmulighetene og «vanlige» diagnoser. Noen eksempler: har man antibio.tika til å behandle pasientene er det enkelt å kun tenke infeksjoner; setter man i gang mala.ria-behandling hver gang en pasient har feber uten åta prøver, blir det vanskelig å vite om det var malaria før det, i verste fall, er for sent. Videreutdanning er derfor minst like vik.tig i Haydom som i orge. Men hvordan kan man få videreutdanning uten at legene fo j _ter sykehuset ttl fordel for bedre lønn I mer sentrale områder i landet eller i nabolandene? Svaret fra den nye direktøren, Olav Espegren, er å importere spesialister som blir eler over noen år, slik at man kan få godkjenning av Hayclom som spesialiseringsinstitusjon. På denne måten vil kvaliteten på behandlingen kunne løftes og bemanningen etter hvert bli uavhengig av norske leger. Foreløpig er Haydom et mirakeln. .. som trenger Aere hender! Vil du vite mer? Besøk www.haydom.no