Allmennmedisinske utfordringer: Fastlegen - og helsens grunnstoffer

Allmennmedisinske utfordringer: Fastlegen - og helsens grunnstoffer Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse, og som man kanskje ikke lærte så mye om på doktorskolen, men som vi stadig konfronteres med i vår arbeidshverdag. Redaksjonen ønsker også innspill fra leserne. - og helsens grunnstoffer . PER FUGELLI professor i sosialmedisin, Universitetet i Oslo Sammen med Benedicte lngstad har jeg gjen.nomført en kvalitativ studie av folks forestil.linger om helse (1). Vi har intervjuet 80 men.nesker på fem ulike steder i landet, kvinner og menn, unge og gamle, friske og syke, fis.kere og akademikere. Som vi skrev i vår artikkel «Helsens grunnstoffer -og noen freidige spørsmål» i Utpostens julenummer i 2009, har vi kommet på sporet av at menneskets helse inneholder fem grunnstoffer: • fravær av sykdom • verdighet I • frihet • likevekt • helhet i Som en tiårsgave til Fastlegen vil jeg i denne artikkelen sjekke moderne biomedisin og all.mennmedisinen mot helsens grunnstoffer. Min hypotese er: Den spesialiserte biomedisinen har et anlegg for å svekke helsens grunnstoffer, bortsett fra det første, mens allmenn.medisinen har et anlegg for å fremme helsens grunnstoffer. Nå, la oss vandre med freidig mot og teste disse påstandene. Fravær av sykdom Fravær av sykdom er en sterk betingelse for Medisinsk vitenskap gir oss stadig nye tekno.mennpraktikerne er stolte av åta del i det uni.helse i følge våre informanter: logier og enorm klinisk makt. Vi gjør livet be.verselle helseforetaket, kalt moderne biomedi.dre for millioner av mennesker hver dag, hver sin. «God helse -selvfølgelig det er å være uten sykdom», sier en. natt. Moderne biomedisin er et mektig pro.Men helse er ikke bare fravær av sykdom, sjekt. Det representerer en enestående symbio.sier våre folk. Helse krever også nærvær av Utsagnet klargjør medisinens misjon: Å hel.se mellom intellektuell brillians, teknologisk positive verdier -biologiske, åndelige og brede den syke. Vi er djevelsk gode på det. raffinement og humanistiske verdier. All-sosiale. Størst av dem er antagelig: UTPOSTEN 4 • 2011 l························································································································································· ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Verdighet Verdighet er helsens grunnmur signaliserer meldingene fra «Helse på norsk»-studien. Da vi gjorde feltarbeid i Nordvær intervjuet pre.sten de tre konfirmantene og spurte: «Hva er viktigst for at du skal ha det godt i livet?» De svarte i kor: «Å bli sett og godtatt som meg». Hvordan reagerer medisinen med dette helsens grunnstoff kalt verdighet. Fremmer eller skader vi menneskenes verdighet? Mo.derne biomedisin danser i vitenskapens transe. Moderne medisin er forhekset av ra.sjonalitet. Moderne teknomedisin nærmer seg pasienten som en kroppslig ting. En eldre kvinne uttrykker denne følelsen av å bli gjort til et objekt med elegante ord: «Når jeg går for å se legen min, føler jeg meg som et transportmedium som bærer med meg sykdommen til ham. Men jeg er ikke sykdom.men min. Jeg er meg, et menneske på jorden.» Verdigheten kan forvitre ytterligere når medi.sinen erstatter religionen som moralsk dom.stol. Gud er død, medisinen «ruler». I dag bor synd, skyld, renhet og verdighet i det medi.sinske hus, ikke i kirken. Tilgivelse eller for.dømmelse blir gitt av legen, ikke av presten. Medisinen designer ideelle normer for kropp og livsstil, sjeler og funksjonsevner. Mennes.ker som avviker fra medisinens normalitet blir offer for stigma, skarn og anklage. En videre trussel mot menneskets verdig.het følger av at medisinen er låst i den epide.miologiske fellen. Resultater fra forskning på massen bringes til handling på en fullstendig annerledes enhet: Den unike, humane gåten kalt pasienten. Resultater fra det store N blir transplantert tilbake til originale meg. Det er en hasardiøs og tidvis katastrofal operasjon. Allmennpraktikeren kan motvirke medisi.nens tyveri av verdighet, fordi allmennprakti.keren står for det motsatte av standardisering, nemlig personlig legekunst. Som doktor Rieux i Albert Camus roman Pesten har allmenn.praktikeren oppdaget at «Det er mer blant men.neskene å beundre enn å forrakte». Allmenn.praktikeren lagrer beundring for pasientens vilje til å leve, mestre og kjempe selv på randen av avgrunnen. Den kloke fastlegen gir pasien.ten «licence to live», som seg. Legens respekt bygger verdighet hos pasienten. Frihet Frihet, å ha styringsrett over eget liv og egen framtid er helsens tredje grunnstoff. En kvin.ne i 60-årene forbinder helse med: «Å våge å tro på deg selv, å gjøre dine egne valg i livet». Hvordan forvalter medisinen denne fornem.me helsekilden frihet? Det er en sterk overbe.visning i medisinen om at« Vi vet hva som er best for pasienten». Til alle tider har helbre.derne påstått å vite hva som er «Det Rette Liv» for deg. Medisinen mener det godt, men for pasienten kan resultatet bli under.trykking Medisinen tar frihet og helse fra mennes.kene på enda en måte. Medisinen dømmer helsen til døden i fryktens fengsel. Beskyttel.se, forebygging, strev, plikter og selvfornek.telse preger helseopplysningen. Fortapt i risi.koens ødemark er helse som glede, mot, mening og frihet til å drive eksperimenter i livet. Allmennpraktikeren kan stå fram som medisinens frihetskjemper. Fordi allmenn.praktikeren ikke kan gjøre annet enn å be.kjenne seg til demokratiet. Som nær-livet.lege for 1500 forskjellige mennesker har fastlegen lært å samarbeide med den eneste eksperten på meg, mitt liv, min verden, min fortid, min framtid, min helse: pasienten selv. Allmennpraktikeren vet at han har rett, fiske.ren i Nordvær, som priser helse som en per.sonlig eiendom: «God helse, det kommer an på kem du e, kor du bor og samfunnet rundt deg, -og først og fremst den personen du e. Der er ingen felles.nevner. Det som er godt for ein kan ikkje hjel.pe to tusen». Likevekt Likevekt er helsens grunnstoff i mange kul.turer. Våre informanter bekrefter denne me sinske visdom. En mann i 40-årene i Fje bygd forbinder god helse med: «Ja, at du er i harmoni, at du liker deg selv, har det bra med menneskene rundt deg, at livet ditt er i balanse». For å oppnå harmoni må du tilpasse deg, mestre og tåle. Å finne balansen krever en pragmatisk, ikke en utopisk holdning til livet. For en gammel mann i Fjellbygd, krever hel.sen at «Du er balansert og finner deg godt til rette. For å finne balansen må du tilpasse deg et liv i forandring». Seneca, stoikeren, lærer oss at det er bare en vei til helse: Å forkaste forventningen om himmel på jorden og forelske seg i et liv med feil og plager. En kvinne i Småby lever etter Senecas prinsipp: Det er nå 72 definerte spesialiteter og subspesialiteter i moderne biomedisin. Det er etter den siste sykdomsklassifikasjon 22117 diagnoser. 1uus1RASJ0N, cotouRsox coM ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER «Vel, mannen min han er 71 nå. Han har hatt en bypass operasjon og høyt blodtrykk, men jeg vil ikke drømme om å si at han har dårlig helse. Og jeg selv brakk ryggen for ti år siden. Nå har jeg uføretrygd. Jeg våkner opp om natta med smerter, men jeg vil ikke si at helsen min er dårlige» . Våre informanter forventer ikke å være klo.ner av supermenn eller superkvinner. De for.soner seg med livet og helsen som en blanding av gleder og sorger, av velvære og smerte, av trygghet og frykt. Kritikere anklager medisinen for å infisere menneskenes sinn med utopiske forventnin.ger. Medisinen tilstreber null risiko. Følgelig forventer menneskene null risiko. Medisinen lover optimal fysisk, mentalt og sosialt velvæ.re. Følgelig forventer menneskene å være be.clre enn vel. Sykdomsskaping, ikke helbre- Jse, kan bli følgen av en hyperaktiv medisin. Det er en fare for at medisinen, ved å love for mye forebygging og for mye helbredelse, kan føre folk inn i medisinsk miserabel isme. Her trenger vi fastlegene som kloke mel.lommenn og -kvinner. Dere er trenet i å byg.ge bro mellom idealhelsen på det medisinske parnasset og realhelsen der ute i den mennes.kelige jungel. Dere har spesialisert dere i å oversette den medisinske læreboken til livet på en ganske alminnelig onsdag. Allmenn.praktikeren er nær-livet-legen. «Nobody knows the trouble I have seen», klager en negro spiri.tual. Det er galt. Fastlegen kjenner en del av ditt trøbbel, dine begrensninger, din frykt og hans eller hennes ydmyke mål er, sammen med deg, å gjøre den beste helsen mulig ut av det. Dere er reality-leger. Dere er alle kolle.ger, brødre og søstre i navnet av en helbreder jeg møtte i Afrika. Han kalte seg selv profes.sor Goodenough. Allmennpraktikeren er mester i ufullkommenhet. Det er et modig mesterskap å holde. Hold fast på det, det bur.de kvalifisere for Nobelprisen i medisin. Helhet Selve ordet helse kommer fra gammelnorsk heil som betyr å være hel eller gjøre hel. Infor.mantene våre er enige i at helse er helhet. En kvinne i 30-årene, mor til to barn, formidler dette helhetsbilde av helse: «God helse for meg, selvfølgelig tenker jeg på min egen helse, men som mor føler jeg at god helse for meg krever at ungene mine har det godt. Så hvis jeg håndterer ungene mine greit, har økonomi til den sunne maten jeg gjerne vil gi dem, har venner jeg trives med, det er god helse. Og i tillegg er god helse å ha en å le med og en å være glad i» . Denne unge moren bekrefter gyldigheten i Pier Heins poetiske definisjon av helse: «Health is not bought with the chemists' pills nor sa ved by the surgeons' knife. Health is not only the absence of ills but a fight for the fullness ofelife.e» Hvordan tilnærmer medisinen seg helse som helhet? Det er nå 72 definerte spesialiteter og subspesialiteter i moderne biomedisin. Det er etter den siste sykdomsklassifikasjon 22 117 diagnoser. Oppdelingen av men.neskets legeme og sjel har vært medisi. nens prinsipale metode siden Descartes startet for 400 år siden. Det har brakt Mange pasienter føler at de går i stykker når de møter den spesialiserte teknomedisinen. De opplever en slags dekonstruksjon. De savner en lege som kan gjenreise helse som et hele. De lengter etter dere, mestere i heihetsmedisin. Allmennpraktikerens arbeidsmåte er å diag.nostisere og behandle en sykdom i et organ, i en kropp, i et menneske, i en familie, på en ar.beidsplass, i et samfunn, i et miljø. Dette er fastlegens fornemste kompetanse, ikke bare i ti år, men til evig tid: Å få medisinen til å virke, innrammet av hele livet, til denne enestående pasienten, på denne merkelige onsdagen, på dette underlige stedet på jorden. LITTERATUR Fugelli P., lngstad B. «Helsens grunnstoffer-og noen freidige spørsmål», Utposten nr. 8 2009. Fu geil i P., 1 ngstad B. Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk, 2009. Fugelli P. Døden, skal vi danse? Oslo: Universitets.forlaget, 2010. per.fugelli@medisin.uio.no store framskritt til delen, men på bekost. ningen av det hele. Moderne biomedisin er dobbelt blindet for sjelen og helheten (2). \