Undervisningsfilm om medisinsk uforklarte plager og symptomer: Fra usikkerhet til mestring - Peter Prytz intervjuet av Stefàn Hjörleifsson

Undervisningsfilm om medisinsk uforklarte plager og symptomer: Fra usikkerhet til mestring - Peter Prytz intervjuet av Stefàn Hjörleifsson Undervisningsfilm om medisinsk uforklarte plager og symptomer: Fra usikkerhet til mestring . PETER PRYTZ INTERVJUET AV STEFÅN HJORLEIFSSON Har du en pasient med fibromyalgi som insis.terer på at det må finnes en kombinasjon av tabletter som fjerner smertene? Eller en pasi.ent med kronisk utmattelsessyndrom som gråter over at det ikke finnes noen forklaring på hvorfor han er så syk? Forkortelsen MUPS står for medisinsk uforklarte plager og symp.tomer, det vil si noen av de problemstillingene som utfordrer allmennlegene mest. Norsk forening for allmennmedisin satser på å øke kompetansen til norske allmennleger i hånd.teringen av MUPS. Allmennpraktiker og ve· /· lederkoordinator Peter Prydz forklarer: -I forbindelse med Nordisk kongress i all.mennmedisin i København 2009 ble det stiftet en referansegruppe for medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS). Referanse.gruppene i Norsk forening for allmennmedi.sin er en viktig arena for fagutvikling og ikke minst for å spre tilgjengelig kunnskap til all.mennlegene i Norge. At det er stort behov for forskning om MUPS sier seg nærmest selv. Men selv om noen av deltakerne i referanse.gruppen også er forskere, er ikke referanse.gruppens oppgave å drive forskning. Refe.ransegruppen skal først og fremst formidle den kunnskapen som finnes om disse tilstan.dene. En av de første ideene vi kom opp med i gruppen var å lage en undervisningsfilm. Vi ble særlig inspirert av den filmen som ble laget i Tromsø noen år tilbake om vanskelige sykemeldinger. I den filmen deltok leger son spilte seg selv mot pasienter som var skuespil.lere. Denne modellen hadde vi lyst til å an.vende i en ny film om MUPS. Undervisnings.filmen om vanskelige sykemeldinger er særlig rettet mot turnusleger og brukes mye på tur.nuslegesamlingene som Fylkeslegene organi.serer. Det har blitt mange gode diskusjoner med utgangspunkt i denne filmen. Egentlig ser vi allmennleger generelt som målgruppen for den nye undervisningsfilmen, men vi har spesielt tenkt på veiledningsgruppene. Det falt meg naturlig å tenke i dette formatet. Vei.ledningsgruppene er viktige for de unge all.mennlegenes utdanning. Basert på ideer fra referansegruppen for MUPS har Peter Prydz sammen med Kirsti Malterud altså laget en undervisningsfilm for allmennpraktikere. Tittelen er MUPS -Fra usikkerhet til mestring. I filmen vises tre kon. sultasjoner med pasienter med ulike plager, og det legges opp til at man stopper opp underveis og diskuterer det man har sett. UTPOSTEN 4 • 2011 UNDERVISNINGSFILM I tillegg kommer påfyll av relevant teori og kunnskap i tilknytning til hver av konsulta.sionene. -Vi fikk profesjonelle skuespillere til å lære seg en pasienthistorie som ble laget i refe.ransegruppen. Så går de til en lege som spilles av en ekte allmennlege og legger frem sine problemer. Legen spiller seg selv og pasienten spiller videre basert på den responsen han eller hun får fra legen. Omtrent midtveis i konsultasjonen, når det er blitt åpenbart at le- n står foran en stor utfordring, gjør vi ., stopp. Der tenker vi at hovedtyngden av diskusjonen skal komme. Vi legger opp til en diskusjon om hvordan legen kan gå videre i konsultasjonen for å hjelpe pasienten. Tilbakemeldingene vi har fått så langt er blant annet at pasientene i filmen er veldig gjenkjennelige. Vi ville overhodet ikke kari.kere eller fremstille pasienter som krangler og er gale og vrange på alle kanter. Dette er vanlige pasienter som rammes av vanskelige tilstander som legen har vanskelig for å finne ut av. Og vi har altså blandet konsultasjoner som er gjenkjennelige for allmennpraktikere med diskusjoner og korte teoretiske innspill. Denne blandingen av teori, kasuistikker og diskusjoner er en arbeidsform mange all.mennpraktikere vil kjenne igjen fra veiled.ningsgruppene de deltar i, eller har deltatt i. Men det kan virke som et paradoks at dere la- er et undervisningsopplegg for å formidle kunnskap om noe legevitenskapen per defini.sjon ikke forstår tilstrekkelig godt. Det hand.ler tross alt om «medisinsk uforklarte» plager og symptomer. Finnes det virkelig så påliteli.ge og anvendelige forklaringer på det ufor.klarte at allmennpraktikerne bør bruke tid på å se denne filmen? Vi snakker jo her om tilstander med sam.mensatte årsaker og sannsynligvis ofte sirkel.formede årsakssammenhenger. Noen av disse årsakssammenhengene har vi en viss forstå.else av selv om mye gjenstår. Vi vet tross alt en del om hvordan vi kan gripe inn. Ikke minst vet vi at det er viktig å formidle håp. Hvis le.gen ikke anerkjenner pasientens plager og symptomer, eller hvis legen opplever at pasi.enten kommer for å plage legen, blir det en dårlig behandlingsallianse. Hvis man derimot møter pasienten med at vi har en del kunn.skap og en del råd vi kan gi, så vil det i mange situasjoner føles nyttig for pasienten og litt mer avslappet for legen. oe av det som fikk meg til å ønske å lage denne filmen er egne erfaringer med å snu pa.sientens holdning til sine plager. Noen ganger har jeg lykkes med å hjelpe en pasient til å se plagene ikke så mye som en sykdom som skal kureres, men som et handicap man ikke uten videre blir kvitt, og som det er viktig å lære seg å leve med på best mulig vis. Noen ganger har jeg oppsummert det omtrent sånn: Alle har hørt om personer som går til Sydpolen uten armer. Men tenk på deg selv: For det før.ste trenger du ikke å gå til Sydpolen. Og for det andre mangler du ikke armer. Det viktig.ste er at du setter pris på det du faktisk klarer. Og du bør kanskje bruke litt tid og energi på å merke deg hva du faktisk klarer. Så kan du komme tilbake og snakke med meg om det. Det er på en måte å snu situasjonen -sette saken på hodet. At du bruker mer energi på å vektlegge de faktorene som gjør deg så frisk som du tross alt er, tross ditt handicap. Dette er det som på fagspråket kalles salutogenese, som Kirsti Malterud også presenterer i fil.men. Jeg vil våge den påstand at både det å ta pasientene på alvor med deres plager og det salutogenetiske perspektivet er blant ferdig.hetene som utgjør ryggraden i norsk all.mennmedisin. Men vi kan alle trenge å styrke ryggraden. Det er jo så mye forskjellig vi all.mennpraktikere skal gjøre. Og veldig mye av det vi gjør er andre spesialister flinkere til. Men det er kanskje ikke noen andre som er flinkere til de ferdighetene som undervis.ningsfilmen fokuserer på. Likevel er vi ikke alltid så bevisst på hvor betydningsfullt det er å anerkjenne pasientenes plager og hjelpe dem til å ta i bruk sine egne ressurser for å styrke helsen. Dermed er noe av hensikten med denne filmen å styrke allmennlegene i bruk av ferdigheter de allerede har og bruker. Det handler om å sette ord på og styrke det teoretiske fundamentet for en tilnærming til pasientene og helsen deres som allmennlege.ne allerede anvender. De tre konsultasjonene viser hver i sær en måte å møte pasienter med MUPS som illus.trerer noen av de teoretiske innspillene som også gis i filmen. Men dette undervisnings.opplegget leverer ikke noen fasit. Konsulta.sjonene vil arte seg forskjellig avhengig av hvem legen og pasienten er, selv gitt den sam.me teoretiske forståelsen av MUPS. Og fil.men gir rikelig anledning til refleksjoner og diskusjoner om brytningene mellom enkelt.pasienten, etablerte og mangelfulle skoleme.disinske sannheter, ny og ikke helt anerkjent forskning, og alternativ medisin, alt mens man skal være en trøstende lege og sammen med pasienten søke en felles, konstruktiv for.ståelse. Filmen kan lastes ned til visning på en vanlig PC ved å følge en lenke fra Legefore.ningens nettsider (via NFA og referansegrup.pens sider: http://www.legeforeningen.no/id/ 167672) og anbefales for alle allmennprakti.kere til bruk i veiledningsgrupper og små.grupper. stefa n. hjorleif sson@isf. u ib.no TETT PAI UTPOSTEN 4 • 2011