Helsesekretærene er gode å ha, men vanskelige 'å se'

Helsesekretærene er gode å ha, men vanskelige 'å se' Helsesekretærene er gode . . TOVE RUTLE helsesekretær,) essheim Helsesekretærene er viktige fagpersoner for driften av landets legekontorer. Likevel er vi en forholdsvis usynlig og tilbakeholden gruppe. Trass i en krevende hverdag med gleder så vel som faglige og menneskelige utfordringer, ser vi en tendens til at dyktige helse.sekretærer ikke blir værende i allmennpraksis. Manglende utviklings.muligheter, uordnede arbeidsforhold og dårlig lønn fører til fravær av yrkesstolthet og identitet. Det er viktig at leger og helse.sekretærer jobber sammen for å «løfte» yrkesgruppen. Medarbeiderne ved landets legekontorer er en uensartet gruppe og består av personer med ulik helsefaglig bakgrunn. Helsesekre.tærer er den desidert største gruppen. Jeg vil derfor for enkelthets skyld bruke fellesbenev.nelsen helsesekretær på alle som jobber som medarbeidere på legekontor. Gjennom mange år i yrket, som veileder i etterutdanningen for helsesekretærer, hospi.tant ved forskjellige legekontorer og pådriver i kurs-og etterutdanningssammenheng og undervisningssammenheng, har jeg fått god kjennskap til yrkesgruppen. Jeg registrerer at det finnes mange flotte og engasjerte helse.sekretærer. Når helsesekretærene får lite opp.merksomhet, og gjør så lite av seg til tross for at det er bred enighet om at legekontoret van.skelig kan driftes uten dem, så forundrer det meg. Det bør ikke være slik at verdien i ens innsats ikke vurderes eller registreres før den eventuelt forsvinner. Hvem er vi?.': • Gjennomsnittsalder er 41 år • Er gift og har barn • Har arbeidet ved samme legekontor i gjennomsnitt ti år • Opplever yrket som stressende, men trives godt • Har lite sykefravær • Har lite kunnskap om lege.kontorets drift • Kvinner, hvorav 65 0/o er helse. sekretærer • Er misfornøyd med lønnen • Jobber deltid ij GIennomsrnttel av hIelpepersonellel på legekonlor; Rulle et al 1999. (Re1cborn·K1cnnerud. 2010 fa11I at 83% er helsesekretærer. og antall /Jr pa samme legekontor var 14 r). I l Historikk I riktig gamle dager jobbet allmennlegen alene på sitt kontor, i beste fall hadde han hjelp av sin kone. En pasient fortalte meg at «gam.meldoktoren» hadde sin skrivepult, en liten laboratoriebenk og et arkiv innenfor rekke.vidde i en halvsirkel, så han kunne bare svinge seg rundt på stolen og selv ordne opp i det meste. Den norske legeforening tok i 1967 initia.tiv til en ny og egen utdanning for medhjel.pere på legekontorer: den såkalte Legesekre.tærutdanning. Det var et resultat av at leger etter hvert slo seg sammen og dannet grup.pepraksiser. Denne arbeidsformen krevde se.kretærer som kunne avlaste legen med blant annen telefonbesvarelser, kontorarbeid og pa.sientmottak. Sogn yrkesskole i Oslo startet i samarbeid med Dr. Greve Brun i Legefore.ningen legesekretærlinjen. Inntakskriteriene ved landets daværende eneste skole som ut- FIGUR 1. Helsesekretærens posisjon er sentral dannet legesekretærer, var eksamen artium og minst to års erfaring fra arbeid i helsevese.net. I dag er det 19 videregående skoler som tilbyr Vg3 helsesekretærlinje. Utdanningen ret.ter seg mot helsesekretærer både i sykehus og ved legekontorer. Det er unikt at vi har en ut.danning som er så tilrettelagt for legekontor. Helsesekretærene er voksne kvinner (sE BOKS 1). Mange har lang fartstid ved samme legekontor (I, 2) og de trives godt. Trivselen står imidlertid i misforhold til at en stor del er misfornøyd med både lønn og hvordan lege.kontorene er administrert og organisert. E stor del føler at de ikke får mulighet til fagli oppdatering og videreutvikling. Kanskje kompenseres misnøyen med at de har et godt forhold til pasienter og kolleger, og det fak.tum at de fleste lever i forhold med to inntek.ter? Jeg tror at ordnede arbeidsforhold, god lønn og mulighet for etterutdanning og videreutvikling er viktig for ens selvfølelse, identitet og inspirasjon i hverdagen. Jeg tror det er uklokt å ha en «laissez faire»-holdning til dette. Etterutdanning og kursvirksomhet bør ha en høy prioritet. Arbeidsgiver må leg.ge til rette for dette og helsesekretærene må selv være aktive for å holde seg oppdatert. Vår hverdag Vi er de første pasientene kommer i kontakt med når de henvender seg til legesenteret en.ten på telefon eller i skranke. Dårlig behand på legekontoret. Resepsjonen er legesenterets «hjerte». UTPOSTEN 5 • 2011 ha, men vanskelige 'å se' .. • , • Helsesekretærene har en sentral rolle ved ethvert legekontor. De skal beherske pasientkommunikasjon, data, tekniske prosedyrer og kvalitetssikring. !ing eller feilvurdering her kan få uønskede ·onsekvenser. Konsultasjonen starter i reali.teten når pasienten henvender seg til legekon.toret. Når denne kontakten er god og tillit.vekkende, har det betydning for pasientene og for legens arbeid. Det må stilles store krav til at helsesekretæren skaper denne tilliten. Det trengs personlige egenskaper som gjør det mulig å kombinere teoretisk og praktisk kunnskap. Det er viktig å bruke sin erfaring, sin «tause kunnskap» og ikke minst å være empatisk. Det må være en link fra hjernen til hjertet, for det handler om «å se pasienten» og forstå situasjonen. Helsesekretærenes posisjon er sentral på legekontoret (FIG. 1). I alle fire enheter hand.ler det om kombinasjonen av kunnskap, tek.nikk, kontroll og kvalitetssikring. Men det handler også om kommunikasjon og nærkon.takt med pasienter som kan være i en sår.bar situasjon. Derfor er personlige egenska.per så viktige, de er også vårt «arbeids.redskap». Helsesekretæren har også som oppgave å legge til rette forholdene for god legevirk.somhet. Hun må sørge for en effektiv flyt og oversikt over de daglige oppgavene. Det er viktig å ha forståelse for den nødvendige flek.sibiliteten i forhold til det som til enhver tid skjer på et legesenter. Stikkordene for at dette skal fungere optimalt er så velbrukte som samarbeid og kommunikasjon. Lege og hel.sesekretær må være på samme kanal: Vi må høre de samme «melodiene» og korrigere hverandre når vi kommer i utakt. Felles forståelse For å mestre dette må helsesekretærer og le.ger være bevisst på å utvikle et felles ståsted i forhold til hvordan pasientene skal mottas og behandles, hvordan legekontoret skal drives og hvordan vi skal ha det sammen. Dette kre.ver energi og entusiasme. Det krever sosial innsikt og forståelse, etisk kunnskap og re.spekt, og ikke minst personlig innsikt og dan.neise. Dette er egenskaper som foredles gjen.nom felles initiativ, og gir arbeidsglede og en arbeidssituasjon som fryder. Initiativ fra Helsesekretærforbundet og Norsk forening for allmennmedisin bidrar til _ å skape dette. Men jeg opplever stor variasjon i evnen og viljen til å omsette dette initiativet, både hos helsesekretærer og leger. Det er ofte enklere å se på avgrensede oppgaver enn å øyne helheten i «Team legesenter». Det er uklokt når helsesekretærer takker nei til kurs-og videreutvikling fordi det «ikke inngår i arbeidstiden -og dessuten ikke gir noen tilsynelatende fordeler». Det er også trist at leger oppgir økonomiske grunner til at helsesekretærene ikke kan få delta i kurs-og videreutvikling eller engasjere seg faglig. Dette er vanskelig å forstå når man tenker på hvor stor gevinsten er i forhold til innsatsen. Det burde være like naturlig for oss helse.sekretærer å bruke noe av vår fritid på å opp.datere oss faglig og ha innspill og forslag til UTPOSTEN 5 • 2011 HELSESEKRETÆR utvikling av «legekontorets indre liv», som det er for legene. Det burde være selvsagt at legene budsjetterer med årlige midler til kurs-og etterutdanning for helsesekretærene -og at de ser at helsesekretærene har me.ningsfylte løsninger og fornuftige innstillin.ger om hvordan oppgaver kan løses. Gevinsten for begge parter er en inspire.rende og interessant hverdag, med felles an.svar for legekontorets overordnede oppgave: pasientbehandling. Det er viktig å være klar over hverandres roller og oppgaver. Nøkke.len til suksess i teamarbeid er nettopp innsikt og respekt. Men det er en stor utfordring i små og tette arbeidsmiljøer, og her ligger et stort forbedringspotensial for alle aktørene. Hva med fremtiden? Arbeidsoppgavene for helsesekretærene har forandret seg ganske mye de seneste årene, og vil antagelig også forandre seg ganske raskt fremover. Hvis vi ser tilbake, er det er ikke så lenge siden vi hadde timebestillingsbok i papir og papirjournal. 1å bestiller pasientene time selv via mobiltelefon på SMS, og mulighetene i forhold til journalen er uante. På laboratoriet har det også vært en «revolusjon» -med nye apparater og teknikker som stiller nye krav til kvalitetssikring. Dette er interessant og spen.nende, og kanskje vil det frigjøre mer tid for helsesekretæren? Jeg tror det vil bli store krav til dokumen. tasjon og kvalitetssikring i oppgavene ved le. gekontorene. Samhandlingsreformen vil også initiere nye oppgaver. Jeg tror derfor at det er nødvendig og fornuftig at leger og helsesekre. tærer setter seg sammen og legger en organi. sasjonsplan. Helsesekretærene har mye å bidra med her. Enkelte lederoppgaver ved God pasientkontakt betyr mye. Fom TOVE RUTLE helsesentrene kan med fordel utføres av helsesekretærer. Jeg tenker at det kan være en etterutdanningsoppgave som vil virke inspirerende for gruppen. Jeg håper at helsesekretærutdanningen klarer å følge utviklingen og kompleksiteten i oppgavene ved legekontorene, og at dette tas inn i pensumsplanene. Dessuten er det å håpe at det blir flere søkere til helsesekretærlinjene. Ved Breivika videregående skole i Tromsø var det kun to søkere i år. Det er et dårlig tegn (3). Hva som er grunnen til dette kan man bare spekulere på, men jeg vil tro at tidligere nevnte momenter som gir oss en lav status kan være medvirkende. Heisekretærforbun.det mener det kan bero på dårlig markedsfø.ring av utdanningen. Private aktører tilbyr kortversjoner av utdanningen og har økono.mi til markedsføre seg. Skolene har også slitt med å få praksisplas.ser til elevene. Her bør allmennlegekontorene være ansvarsbevisste og se hvilken mulighet som ligger i å markedsføre yrket. De kan på- Følgende hor fått tildelt AFU stipend 2. halvår 2011 UiO UiO UiO UiO Sissel Borthne Gundersen Marianne Bollestad Heidi Lidal Fidjeland Trygve Skonnord Medisinske intervensjoner i livets sluttfase i sykehjem Bruk av delegeringsskjema i behandling av cystitt hos kvinner. Kontroll av gynekologiske kreftpasienter Akupunkturbehandling av akutte korsryggsmerter i allmennpraksis virke med kunnskap og gode holdninger. Det må settes av ressurser til åta imot elevene, < 0 vi har mulighet til å vise frem vår spennen » 1 arbeidsplass. Ingen ønsker vel at allmennlegen skal sitte alene på sitt kontor -som i gamle dager -og ha nødvendige hjelpemidler innenfor radiu.sen av det kontorstolen kan svinge? Jeg er overbevist om at det legekontoret som funge.rer best på alle nivåer, er det som har enga.sjerte, faglig sterke og glade helsesekretærer. REFERANSER: I. Rutle, Tove; Rutle, Olav; Svarttjernet, Kari (1999) «Medarbeiderprosjektet i allmennpraksis». Rapport 2. Reichborn-Kjennerud, Kristin (2010), «Faste grep om helsa i hektiske kontor» 3. Helsesekretæren nr 2, 2011, «Legekontor m:"ttte stenge», «Bare to vil bli helsesekretær» 4. Slagsvold Svein, Utposten nr. 8 (1995) «En tale til medarbeideren» rmrtove@online.no I• 2 Jørund Straand 3 Morten Lindbæk 2 Mette Brekke 3 Arne Fetveit og Melle Brekke UiB Kjellaug Enoksen Urinveisinfeksjoner hos pasienter i sykehjem 2 Anders Bærheim UiB Ali Raza Beskrivelse av praksisene til fastlegene med innvandrerbakgrunn i Norge og sammenligning med norskfødte leger 2 Esperanza Diaz UiB Svein-Denis Moutte Smerte hos barn og ungdom på legevakt vurdering og håndtering. 3 Tone Morken og Steinar Hunskår UiTø Karin Nilsen Forebygging av livmorhalskreft. Holdninger og kunnskap om HPV-vaksine og masseundersøkelsen mot livmorhalskreft blant helsesøstre og allmennleger i Nord-Norge. 1 Elise Klouman UiTø Kjell Gunnar Skadvin Kartlegging av innleggelser ved Prehospitale observasjonsenheter i Meløy, Steigen og Saltdal 2010-11 1 Ivar Aaraas UTPOSTEN 5 • 2011