Kvalitetsverktøy på allmennlegekontoret

Kvalitetsverktøy på allmennlegekontoret  «Kvalitetsarbeid på allmennlege.kontoret» -hvordan kan vi begyn.ne? Det er allerede utviklet mange gode verktøy og flere legekontorer har gjennomført prosjekter i kvalitetsarbeid. Her er en artikkel til inspirasjon og et lite «spark bak» for å komme i gang -i nettversjon Kvalitetsverktøy får du også full glede av alle direkte lenker til verktøy og andres erfarin.ger. Lykke til! REDAKSJONEN på allmennlegekontoret . MARIE BRUDVIK redaktør for Emnebiblioteket for l:volitetsforbedring, Helsebiblioteket . JANECKE THESEN fastlege pa Osterøy og forsker/fagutvikler NKLM, Helse Bergen og Onlf I helsevesenet er det et stort gap mellom det vi vet vi burde gjøre, og det vi gjør. Kvalitetsarbeid der vi endrer praksis i lys av ny kunn.skap, er nødvendig og viktig for .., følge med i medisinsk utvik.ling. Her finner du forslag til verktøy til bruk i kvalitetsfor.bedring på allmennlegekontoret. I sin rapport «Kvalitetsverktøyprosje!?_tet: Identifi.sering, utvikling og utprøving av kvalitetsverktøy på allmennlegekontoret» (http://www.legefore.ningen.no/asset/4 7522/1/4 7522_ l .pd f) framhever Den norske legeforening sin strategi for utvik.ling av kvalitetsarbeid i allmennmedisin. Ett av elementene i strategien er å identifisere, utvikle og utprøve kvalitetsverktøy. Listen nedenfor er et utvalg av verktøyene i Kvalitetsverktøyrapporten, forkortet og med kommentarer. Doctors (Wonca), har utviklet spørreskjemaet www.kunnskapssenteret.no/Verktøy/ _at. • Brukerundersøkelser EuroPEP for brukerundersøkelser. Skjemaet tachment/6297? _ts= 12 l 828a4548 • Grunnleggende verktøy for kvalitets.er standardisert og validert i 16 land, og ble forbedring introdusert i 2000. Den norske versjonen av • Brukerundersøkelser på legevakt: Helsebiblioteket -Allmennmedisin skjemaet ble kalt NorPEP. Nasjonalt kompetansesenter for legevakt. • Kvalitetsindikatorer i norsk allmenn.medisin (Nklm) har i samarbeid med 1a.medisin LES MER HER: sjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten • Lysbildeserier om praktisk • Informasjon om NorPEP: utarbeidet en .essurs for brukerundersø.kvalitetsarbeid http://www.legeforeningen.no/id/l 55612 kelser på legevakt. • Læringsnettverk • Europeisk nettside om EuroPEP: h ttp://www. kun n ska pssen te ret. no/Ny he • Maturity Matrix (MM) h ttp://www.topaseurope.eu/? q = node/I 3 ter/N%C3 % AS+ fins+ verk t%C3 % B8yet + • Norsk elektronisk legehåndbok -NEL • Lyngstad, Inger. Hvordan fungerer for+ %C3%AS + gjennom f%C3 % B8re + • Pasienters ventetid på venterom for å legekontoret for dine pasienter: e1faringer loka le+ bru kerunders%C3 % B8kelser + ved komme til lege med en brukerundersøkelse i allmennpraksis. + legevakter.6952.cms) • Praksiskonsulentordningen -PKO Utposten, nr. 6/2008, s. 27-31. • Scaling Questions (SQ) h ttp://www.utposten.no/Li n k C I ick .as px? Eksempler på brukerundersøkelser • TimeSammeDag fileticket=SPq 7oNM84k%3d&tabid =30 På Legeforeningens nettsider er det lagt ut • Trinn Vis Kvalitet 9&mid=l079 lysbilder som presenterer erfaringene fra to • Uttrekk EPJ-data: ulike brukerundersøkelser. Dette er under.RAVE og Noklus klinikk Andre brukerundersøkelser søkelser som er utviklet i samarbeid med • SJEKKLISTE: Planlegging av lokale, kvantita.Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid, tive brukerundersøkelser og prøvd ut ved: Brukerundersøkelser Det kan være nyttig å bruke dette verk.• Nordbyen legesenter, Tromsø. EuroPEP /NorPEP tøyet når du skal lage egne brukerundersø.http://www.legeforeningen.no/id/1581 l 9 Den europeiske kvalitetsgruppen EQuiP, som kelser. Sjekklisten er utviklet av Nasjonalt • Kirkegaten Legekontor, Skien. er tilknyttet World Organization of Family kunnskapssenter for helsetjenesten. h ttp://www.legeforeningen.no/id/1444 28 . UTPOSTEN 5 • 2011 KVALITETSVERKTØY Grunnleggende verktøy for kvalitetsforbedring Helsebiblioteket har en egen nettside om kvali.tetsforbedring (http://www.helsebiblioteket.no/ Kvalitetsforbedring), som blant annet samler be.skrivelser av metoder og verktøy som blir brukt for å forbedre kvaliteten på helsetjenestene. Nedenfor finner du lenker til beskrivelser av noen av disse, som også kan være nyttig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i allmenn.legetjenesten: • Modell for kvalitetsforbedring -struktur for gangen i et forbedringsprosjekt. h ttp://www.helsebiblioteket.no/K val itets.forbed ring/Sl i k + kommer+du+ i+ gang/ Modell+ for+ kvalitetsforbedring • Idedugnad -hvordan gjennomføre idedugnad i en liten gruppe. httpJ/www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsfor.bedring/Slik+kommer+du+i+gangNerkt% C3%B8y/ld%C3%A9dugnad.52202.cms • Fiskebeinsdiagram -sorterings-og analyse.verktøy. http://www.helsebiblioteket.no/ Kvalitetsforbedring/Slik+ kommer +du+i + gangNerkt%C3%B8y/Friskebeinsdiagram. 52203.cms • Flytskjema -prosesskartlegging og plan.legging. http://www.helsebiblioteket.no/ Kvalitetsforbedring/Slik+ kommer +du+ i+ gangNerkt%C3%B8y/Flytskjema.54594.cms • Fokusgruppeintervju -kvalitativt verktøy for kartlegging av en gruppe personer, for eksempel ansatte eller brukere -Fokusgruppeintervju (http://www. helsebi bl ioteket.no/K val i tetsforbedri ng/ Slik+ kommer+du +i+ gangNerkt%C3% BSy/Fokusgruppeintervju.54597.cms -Fokusgruppeintervju på allmennlege.kontoret (http://www.legeforeningen.no/ id/202 I 1.0) • Paretodiagram -analyse-og prioriterings.verktøy. http://www.helsebiblioteket.no/ Kvalitetsforbedring/SI ik+kommer+du+i +gangNerkt%C3%B8y/Paretoanalyse. 54392.cms • Statistisk prosesskontroll -måling og grafisk fremstilling av prosesser over tid. http://www.helsebibl ioteket. no/Kvalitets.forbed ring/Kval itetsm %C3%A51ing/ Statistisk+ prosesskontroll Helsebiblioteket -Allmennmedisin På Helsebibliotekets sider om allmennmedi.sin (http://www.helsebiblioteket.no/ Allmenn medisin) finner du lenker til verktøy og kilder for faglig oppdatering tilpasset allmennmedi.sin og for bruk i pasientmøtet. Innholdet er bygget på internasjonal, kvalitetsvurdert fors.kning og gir raske svar på kliniske spørsmål. Helsebiblioteket gir fri tilgang til oppslags.verk som UpToDate (http://www.uptodate. com/index) og BMJ Best Practice (http://best. practice.bmj.com/best-pracrice/welcome.html. UTPOSTEN 5 • 2011 Kvalitetsindikatorer i norsk allmennmedisin Legeforeningen, ved Allmennmedisinsk kvali.tetsutvalg (KUP) (http://www.legeforeningen. no/id/12097) og Kvalitetssikringsfondet, har ut.viklet kvalitetsindikatorer i allmennmedisin. Dette utviklingsarbeidet er gjort med vei.ledning fra Nasjonalt kunnskapssenter for hel.setjenesten. Kunnskapssenterets seksjon for kva.litetsutvikling har, med finansiering fra Lege.foreningens kvalitetssikringsfond, gjennomført et pilotprosjekt der det skal høstes erfaringer om hvor nyttige disse indikatorene er for lege.kontorers systematiske forbedringsarbeid gjen.nom deltakelse i et veiledet læringsnettverk. Til sammen åtte av 19 indikatorer kan hentes ut fra pasientjournal, og det utvikles en modul i RAVE3 (http://www.helsebiblio.teket.no/Helsebi bl ioteket? heading= false&ho rizontalmenu=true#rave) som kan hente ut rapporter på disse indikatorene. Som en del av prosjektet skal det utvikles en spesialrapport i dataverktøyet RAVE3 for auto.matisk uttrekk fra fastlegekontorenes elektro.niske pasientjournal av aktuelle indikatorer. Fire legekontorer i Grenlandsområdet deltar i pro.sjektet. Læringsnettverket ble avsluttet i februar 2011, og nytten av indikatorene skal evalueres. Les mer om kvalitetsindikatorer i norsk allmennmedisin: http:/ /www. Iegefo ren ingen. no/asset/37527 /i/37527 _l .pdf. Lysbildeserier om praktisk kvalitetsarbeid Medlemmer i Referansegruppa for praktisk kvalitetsarbeid i Legeforeningen (http://www. legeforeningen.no/id/151599.0) har i flere år publisert pedagogisk bearbeidede versjoner av sine egne kvalitetsprosjekter på eget lege.kontor på Internett. Slike lysbildeserier er et verktøy for formidling av forbedringsarbeid. Finn relevante lysbildeserier på denne lin.ken: http://www.legeforeningen.no/id/l 44419. Læringsnettverk Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) vil invitere fastlegekontorer til å bli med i forbedringsarbeid gjenn m læringsnettverk sammen med to til seks andre legekontorer i samme område. Målet er at alle skal få en grunnleggende kompetanse i praktisk forbedringsarbeid, og at de skal fortsette med dette vedvarende i egen praksis. Arbeidet vil bygge på grunnleg. gende forbedringsverktøy og forbedrings. prinsipper. Hvert legekontor velger selv hva de vil forbed re. SAK har planlagt å lage forbedringspakker som er tilpasset de temaene legekontorene skal jobbe med. Arbeidet vil bli ledet av et ressur. steam bestående av en fastlege med veileder. kompetanse, en person med IT-kompetanse og en helsesekretær. Hvert læringsnettverk har varighet seks til ni måneder. Eksempler på læringsnettverk for allmennleger • Kvalitetsindikatorer i norsk allmennmedisin (h ttp://www. legeforeningen. no/asset/3 7527 / 1137527 _1.pdf • Erfaringer fra læringsnettverk i Sogn og Fjordane 2006 (http://www.legeforeningen. no/id/I 55228.0) • Ett av legeforeningens gjennombruddspro.sjekt ble organisert som et læringsnenverk: Bedre diagnostikk og behandling av vond rygg (httpJ/www.legeforeningen.noid/66313.0) Maturity Matrix (MM) Maturity Matrix er en metode for å definere status for organisering og kvalitetsarbeid på legekontoret gjennom en felles refleksjon med leger og medarbeidere på legekontor. Metoden er utviklet i samarbeid med Euro.pean Association for Quality in General Practi.ce (EQuiP), the Centre for Quality ofCare Re.search Cardiff University i Wales og nasjonale foreninger inkludert Den norske legeforening. Tema og sk r er fastsatt internasjonalt og deretter oversatt til norsk. Det ligger en om.fattende prosess bak utviklingen. Dette er be.skrevet i artikkelen Elwyn et.al (2011). Facili.tating organisational developm.ent using a group-based formative assessm.ent and bench.marking method: design and im.plementation of the International Fam.ily Practice Maturity Matrix. (http://qualitysafety.bmj.com/content/ 19/6/1.53.ful 1. pd f? sid =c024cd40-98a f-4fa2.9039-9649f9eca 134). Metoden er prøvd ut på sju legekontorer. Metoden og resultatene er sammenfattet i en lysbildeserie: http://www.legeforeningen.no/ id/158720. Les mer om Maturity Matrix: http://ww topaseurope.eu/?q = node/5. Norsk elektronisk legehåndbok -NEL NEL (http://legehandboka.no/) er et praktisk oppslagsverk og beslutningsstøtteverktøy. Her finner du beskrivelser av symptomer og tegn, tilstander, sykdommer og undersøkelser, samt pasient-informasjon til å skrive ut og gi til pasi.entene. NEL oppdateres fortløpende, og er godt tilpasset norsk allmennmedisin. I følge NELs egne nettsider abonnerer nå nesten 90 prosent av landets allmennleger, over femti kommuner, Statens Helsetilsyn, en rekke universiteter og flere store sykehus på oppslagsverket. Pasienters ventetid på venterom for å komme til lege Dette er et enkelt auditverktøy for å kartlegge ventetiden (se: http://www.legeforeningen.no/ id/156075. Her beskrives fremgangsmåte med registreringsskjema og refleksjon. Beskrivel.sen er basert på praktisk gjennomføring. Praksiskonsulentordningen -PKO Praksiskonsulentordningen (PKO) (httpsJ/sites. googl e.com/a/fastlegese rv ice. no/ pko-s tart/ home) er et nettverk av erfarne allmennleger som er ansatt i deltidsstilling ved en sykehus.avdeling. Målet med ordningen er å styrke samarbeidet mellom sykehuset og ele allmenn.praktiserende legene -til beste for pasientene. Ordningen omfatter både funksjonen praksiskoordinator og praksiskonsulent. • Praksiskoordinatoren har ansvar for å dri.ve praksiskonsulentordningen for helse.foretaket, og skal bl.a. delta i utvelgelse av og gi veiledning til praksiskonsulenter, samt være rådgiver for foretaksledelsen. • Praksiskonsulentenes primæroppgave er å bidra til utvikling av et godt samarbeid mellom primær-og spesialisthelsetjenes.ten. Det omfatter bl.a. tiltak som kan for.bedre helheten i pasientforløpet, som å ut.vikle retningslinjer for god henvisnings-og utskrivingspraksis, og for skriving av gode epikriser. Praksiskonsulenten skal også bi.dra til at informasjonsflyten mellom pri.mærhelsetjenesten og helseforetaket blir bedre, for eksempel ved å etablere og vei.lede om rutiner for samhandling og legge til rette for gjensidig hospitering. Fordi praksiskonsulenten både er rådgiver for ledelsen ved sykehusavdelingen og sam.tidig har kontakt med allmennlegene i syke.husets nedslagsfelt, bidrar ordningen til dia.log og møter mellom allmennleger og syke.husleger og annet helsepersonell. Dette er viktig for å skape forståelse og respekt for hverandres arbeid. Praksiskonsulenter har også vært prøvd ut i samarbeid med NAV. Les mer om praksiskonsulentordningen her: 'r"'http:/www.pko.no Sea/ing Questions (SQ ) SQ er et verktøy som kan brukes til å kon.kretisere ideer, tanker, og framtidsvisjoner. SQ er beslektet med flere andre metoder, blant annet LØFT-metodikk. Verktøyet brukes for eksempel etter gjen.nomført Maturity Matrix (http://www.helse.biblioteket.no/Helsebibl ioteket? heading= false &horizontalmenu=true#maturity), eller helt åpent, på en hvilken som helst problemstilling på et legekontor eller i en annen gruppe men.nesker. En prosess med SQ ledes av en veile.der som kjenner metoden, helst en som kom.mer utenfra. SQ kan også brukes i pasientarbeid i indi.viduelle konsultasjoner, eler pasienten fokuse.rer på sin ideelle positive framtid og på hvor.dan han/hun kan komme dit. Dette kan med fordel kombineres med kognitiv terapi, og fungerer ofte bedre enn å sette opp en pro.blemliste. Mer om Scaling Questions kan du lese på Allmedisinsk kvalitetsutvalgs sine sider: http:// www.legeforeningen.no/icl/152086.0 TimeSammeDag TimeSammeDag er et verktøy for å redusere ventetiden for timer til allmennleger. Verktøyet er en prosess som involverer alle på legekontoret, støttet av tekniske løsninger som timebestilling pr SMS, og av en kursle.der/veileder som følger legekontoret gjen.nom prosessen. Systemet er opprinnelig utvi.klet for amerikanske allmennleger ved Kaiser Permanente i California i USA, og er nå over.satt til norsk og norske forhold. • Les mer om verktøyet her: http://timesam medag.no/ • Se også lysbildeserie på Legeforeningens nettside: http://www.legeforeningen.no/icl/ 161712 Trinnvis Kvalitet Trinn Vis Kvalitet (http://trinnvis.no/) er et elektronisk kvalitetssystem for allmennlege.kontor og allmennlegevakter. Det er laget av leger for leger, og ser derfor problemstillin.gene fra en klinikers ståsted. Trinn Vis samler alt kvalitetsarbeid, også datasikkerhet, i en liten legevirksomhet. Trinn Vis er utviklet for å gi legene og eieres ansatte et verktøy som hjelper dem å komme i gang med kvalitetsarbeidet og som hjelper dem til daglig. Kurset viser at det er mulig å drive legevirksomheten på en bedre og tryg.gere måte uten å slite seg ut. Trinn Vis er lagt opp som et elektronisk kurs i kvalitetsarbeid spesielt tilpasset lege.kontorene. Programmet ble videreutviklet til en nettversjon og tilbudt alle medlemmer av legeforeningen som driver legekontor/spesia.listpraksiser/legevakter høsten 2010. UTTREKK EPJ-DATA: RA VE og Nok/us klinikk RAVE RAVE er et elektronisk uttrekksprogram fra elektronisk pasientjournal (EPJ). Ved hjelp av dette programmet kan du hente ut rapporter fra journalsystemet. Disse dataene kan igjen være grunnlag for å følge med og forbedre tje. nestene. Svensk og norske Mediata har avtale om utvikling av programmet videre. Fordelen er at man velger ut data på kvalitets. indikatorer og får rapporten umiddelbart, uten å vente på bearbeiding sentralt. Foreløpig er RAVE kun tilpasset journalsystemet Winmecl. RAVE brukes i prosjektet med utprøving av kvalitetsindikatorene i norsk allmennmedisin KVA LITETSVERKTØY (h ttp://www.rlegeforen ingen. no/asset/3 7527 I i/37527 _1.pdf), organisert som læringsnettverk. En nærmere presentasjon av RAVE3 (på svensk) kan lastes ned her: http://www.lege.foreningen.no/asset/41967/l/41967 _l .ppt. Nok/us klinikk Noklus klinikk (http://noklus.no/) er elektro.niske rapporter basert på uttrekk fra elektronisk pasientjournal (EPJ). Ved bruk av bearbeidete data fra elektro.niske pasientjournaler arbeides det for at labo.ratoriemedisinsk informasjon skal bli brukt på en stadig bedre måte i allmennpraksis. Det er utviklet gratis programvare for uthenting av journaldata fra allmennlegens kontorpraksis. Programvaren er enkel å in.stallere, og uttaket skjer i løpet av få minutter. Dataene lastes (i anonymisert form) ned på en diskett eller minnepinne som sendes til NOKLUS for bearbeiding (senere vil data sendes over helsenett). Innen 30 dager vil all.mennlegen vil motta to rapporter: • Praksisprofil (http://noklus.no/Portals/no.kIus/Kl inisk %20bruk %20a v%201abora to.riet/Pra ks is profi I. pel f) • Antikoagulasjonsbehandling med Marevan (http:/ /nok Ius. n o/Porta Is/nok Iu s/K 1 i.nisk %20bru k %20a v%20labora toriet/Mare.vanrapport.pd f) Rapportene gir oversikt over diagnoseforde.ling og laboratoriebruk i hver enkelt legeprak.sis sammenstilt med data fra andre praksiser, og i tillegg detaljert oversikt over pasienter som behandles med marevan. Det er laget problem.stillinger og fagstofftil bruk ved gjennomgang av rapportene, gjerne i kollegagruppen. Miljøer som jobber med kvalitets.forbedring innen allmennmedisin • Allmennmedisinsk kvalitetsutvalg (http:// www.legeforeningen.no/icl/12097) • Referansegruppa for praktisk kvalitetsarbeid (http://www.legeforeningen.no/id/151599.0) Denne artikkelen er resultatet av et samarbeid mellom Legeforeningens prosjekt Senter for all.mennmedisinsk kvalitet (SAK) og Helsebiblio.teket.no. Den bygger blant annet på arbeid i regi av Legeforeningen hvor en har identifisert, utvi.klet og utprøvd kvalitetsverktøy på allmenn.legekontoret. Referansegruppa for praktisk kvalitetsar.beid i legeforeningen er et sentralt ressursmiljø i prosjektene, og har publisert mye av dette arbei.det på sine nettsider. marie.brudvik@kunnskapssenteret.no Janecke.Thesen@uni.no UTPOSTEN S • 2011