Sopptur - høstens risikosport

Sopptur - høstens risikosport  - .østens risikosport? . KRISTIN OPDAL SELJETUN • Senior.rådgiver, Giftinformosjonen, Helsedirektoratet BARBRO JOHANNE SPILLUM • Seniorrådgiver, Giftinformosjonen KOLBJØRN MOHN JENSSEN • Daglig leder/Biolog, Mycoteom AS BERIT MUAN • Seksjonssjef, Giftinformosjonen STEN FRØYSHOV • Overlege, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Gittinformasjonens døgnåpne rådgivningstelefon mottar i løpet av høsten mange hundre hen. vendelser hvor barn og voksne har inntatt potensielt giftig sopp. Voksne som forveksler giftig sopp med matsopp, forårsaker flere alvorlige forgiftninger hvert år. Barn smaker ofte på mindre mengder sopp og dette reduserer forgiftningstaren betraktelig. Personer med utenlandsk opprin.nelse er overrepre. sentert ved alvorlige forgift. ninger etter forveks. ling. 11 UTPOSTEN 5 • 2011 11 I! Giftinforrnasjonen erfarer hver soppsesong at et betydelig antall personer forveksler og spi.ser det de trodde var trygg matsopp, men som viser seg å være and re sopparter. Arbeidet med å avklare risikoen for forgiftning er ut.fordrende og ressurskrevende. I de alvorligste tilfellene er det risiko for både kronisk syk.dom og fatal utgang. Identifikasjon av soppen er en viktig forut.setning for å kunne vurdere forgiftningsrisi.ko og unngå unødvendige tiltak som syke.husinnleggelse. Identifikasjonen er ofte van.skelig da den eksponerte selv, foreldre eller helsepersonell sjelden kan oppgi artsnavn på soppen eller beskrive soppen adekvat. På grunn av dette har Giftinformasjonen enga.sjert soppsakkyndige med spesialkompetanse innen identifisering. De bistår vaktpersonalet på døgnkontinuerlig basis. Soppens art fast.slås ved hjelp av informasjon om utseende, voksested og landsdel, i tillegg til en økende bruk av bilder (via MMS eller e-post). Vi ønsker å gi et innblikk i arbeidsmeto.dene Giftinformasjonen bruker ved sopphen.vendelser basert på en studie utført i soppse.songen 2010, samt to kasus som illustrerer to ulike risikosituasjoner. Hensikten med inn.samlingen av dataene var å studere identifika.sjonsrutinene ved Giftinformasjonen og ut.fallet av eksponeringene. I tillegg beskriver vi typiske risikoaspekter ved soppsanking i lys av våre erfaringer. Materiale og metoder Datainnsamling og analyse I tidsrommet juni til oktober 2010 mott Giftinformasjonen 81 r henvendelser fra helse.personell og allmennheten om akutte soppek.sponeringer. En tilbakeringingsstudie vedrø.rende henvendelser om sopp ble gjennomført i denne perioden. Vi inkluderte henvendelser om inntak der innringeren ble henvist videre for identifisering av soppen, pasienten hadde symptomer eller inntaket var av en kjent gif.tig sopp. Vi ekskluderte tilfeller der inntaket var så lite at toksisitet uansett kunne uteluk.kes eller der inntaket var av en kjent ikke gif.tig sopp. 137 henvendelser ble inkludert i stu.dien. 23 av disse ble fjernet fra materialet da det ikke var mulig å få kontakt med innrin.ger. I de resterende 114 tilfellene fikk vi kon.takt med innringer på telefon innen få dager etter henvendelsen. Vi innhentet utfyllende informasjon i henhold til standardisert spør.reskjema om identifiseringen av soppen og om eventuelle symptomer som korn i ette kant av inntaket. . Vær 100 O/o sikker på a? Kjenn til de vanligste forvekslingene matsoppen du plukker a? Bruk oppdatert og kvalitetssikret . Kjenn norsk soppflora sopplitteratur a? Gå på soppkurs . Kast all markspist eller råtten sopp . Ha kunnskap om . Benytt soppkontrollene de viktigste gittsoppene Sørg for god forhåndskunnskap før du drar avgårde for å plukke sopp! 1LLUSTRASJONsrom coLouRsox. Resultater med hvitt sporepulver (I). Den er angitt å være fremskaffe rester av det inntatte soppmåltidet. Sykehistorier spiselig av den franske soppforeningen (2-4). Etter innleggelse på sykehus ble også Giftin.KASUS! I Norge er den klassifisert som giftig med formasjonens soppeksperter konsultert, og de En 45 år gammel tidligere frisk kvinne fra symptomer i form av kortvarig gastroenteritt bekreftet at området var et voksested for hvit Frankrike kontaktet legevakt med akutt inn.(5, 6). Legevakten kontaktet Giftinformasjo.fluesopp. Pasienten fikk standard behandling settende kraftig diare og oppkast etter inntak nen som på bakgrunn av historien, klinikk og for amatoksinforgiftning med gjentatt kulldo.av sopp. Pasienten hadde et døgn tidligere an.utseende på soppen (FIG r) mistenkte forveks.sering, acetylcystein og silibinin (6). De påføl.givelig inntatt en og en halv sommermunke.ling med hvit fluesopp (FIG 2). Pasienten ble gende dagene utviklet hun moderat leversvikt hatt (Melanoleuca strictipes) plukket i Tele.vist bilder av hvit fluesopp, og gjenkjente dette før leverfunksjonsprøvene bedret seg, og hun mark. Sommermunkehattaer en hvit skivesopp som den inntatte soppen. Det var ikke mulig å ble utskrevet i velbefinnende etter sju dager. FIGUR,. Sommermunkehatt (Melono/euca strictipes). ,010PEOMARS1Ao FIGUR 2. Hvit fluesopp (Amonito viroso). ,oroPEOMARSTAo UTPOSTEN 5 • 2011 ··················.·.-....!.....F..9....0.!.l...?.J..9....... I I I I' KASUS2 I I Foreldrene til en tidligere frisk jente på et og et halvt år kontaktet Giftinformasjonen da hun ble oppdaget med en bit av en brun ski.vesopp i munnen. Soppen vokste på en gress.plen i nærheten av en stubbe. Giftinformasjo.nens vaktpersonale kunne ikke utelukke I I Ratklokkehatt (Galerina marginata) (FIG 4), en av de fem giftigste soppene i Norge, og sopp.I ekspertene ble konsultert for videre identifi.sering. Foreldrene tok et bilde av soppen (FIG I 3) som ble sendt via mobiltelefon (MMS). I : I Soppen ble identifisert som en slåttesopp (Pa.naeolina foenisecii). Dette er en ikke giftig sopp, og barnet kunne observeres hjemme uten behandling. Av de 114 inkluderte i studien ble 90 (79 prosent) innringere henvist til soppekspertene for identifisering av inntatt sopp. I 81 prosent av disse henvendelsene kunne de fastslå sik.ker identitet av soppen. I 18 prosent av hen.vendelsene til soppekspertene ble ikke soppen sikkert identifisert, men de fem giftigste sop.pene i norsk natur ble utelukket. Bilde av sop.pen (MMS eller e-post) ble brukt som hjelp til deres identifisering i 69 prosent av tilfellene. I ti prosent av tilfellene der soppen ble sikkert identifisert, fikk pasienten behandling hos lege eller i sykehus. F1GuR J. MMS-bilde ct;,/o.y. I .,,,,, I ./,,,.,., fra innringer. .._,_ I -."'-,'l'•·,..,, .. ·••,,,,, I FIGUR,. Flatklokkehatt (Galerina marginata). FOIOPEl!MARSIAO UTPOSTEN 5 • 2011 Tallmaterialet fra studien viser at det er store forskjeller i inntatt mengde hos barn og voksne. 94 prosent av barna som var ekspo.nert for sopp, inntok kun en bit av soppen, og ingen barn hadde inntatt et soppmåltid. 72 prosent av de voksne hadde derimot inntatt en ukjent eller en større mengde sopp. Forveksling med spiselig sopp var årsaken til henvendelsen i 56 prosent av tilfellene hos voksne. Det ble registrert ni alvorlige forgiftnings.tilfeller i 2010. Seks av de alvorlige inntakene var med hvit Ruesopp, og i halvparten av disse tilfellene var sopplukkeren av utenlandsk opprinnelse. Det var ett dødsfall etter inntak av hvit Ruesopp. Spiss giftslørsopp var årsak til alvorlig forgiftning i tre tilfeller. Kun voks.ne utviklet alvorlige forgiftninger, men ett barn ble fulgt opp på sykehus med mistanke om inntak av spiss giftslørsopp. Diskusjon Giftinformasjonen erfarer at det er urovek.kende mange personer som setter seg selv og andre i fare i løpet av soppsesongen. Forveks.linger forårsaker Rere sykehusinnleggelser og alvorlige forgiftninger hvert år. Inntak av selvplukket sopp burde være helt ufarlig når sikker soppsanking bli ivaretatt (FAKTABOKs). Etter Giftinformasjonens erfaringer finnes det enkelte forhold som ofte er knyttet til ri.siko for forveksling av matsopp. Voksne har større risiko som kilde. I eldre bøker er det lite fokus på 62 prosent av alle henvendelsene om soppek.forvekslinger, det mangler informasjon om I sponering til Giftinformasjonen i 2010 gjaldt inntak hos barn. Likevel er eksponeringer hos barn et lite forgiftningsproblem i forhold til hos voksne, og det store skillet er ekspone.ringsmengden. Resultatene fra studien viser at voksne sanker sopp til mat og spiser større soppmåltider (KASUS 1). Barn spiser i mindre grad soppmåltider, men inntar smakebiter som en del av utforskningen av omgivelsene (KASUS 2). Dette fører sjelden til behandlings.trengende forgiftninger eller vedvarende se.quele. Mangelfull kunnskap Giftinformasjonen erfarer at mange innrin.gere mangler grunnleggende kunnskap om matsoppenes kjennetegn. Det er ikke uvanlig at det skjer forvekslinger mellom sopper som har svært forskjellig utseende. Eksempler fra studien på faktiske hendelser er forveksling av matsoppene steinsopp og piggsopp med hvit Ruesopp, selv om både farge og viktige kjennetegn er meget forskjellige. Kunnskap om de viktigste giftsoppene og de artene c. kan forveksles med er nyttig, selv om en sop lukker har basiskunnskap om matsopp. Da vil faresituasjoner kunne fanges opp og unn.gås. Enkel kunnskap om hva som er trygg soppsanking og hvilke sopper, terreng og for.hold som krever ekstra forhåndsregler, kan bety hele forskjellen mellom et trygt og et ri.sikofylt soppmåltid. Feil bruk av kilder Heldigvis er det mange som søker råd når egen kompetanse om sopp er mangelfull. Valg av gode kilder er da essensielt. Gammel sopplitteratur (eldre enn ti år) er ikke anbefalt viktige grupper giftsopper, og i noen få til.feller er giftsopper faktisk omtalt som mat.sopper (7). Internett som eneste kilde etter en sopptur er erfaringsmessig også en risiko. Årsakene er at informasjonen her ikke nø vendigvis er beregnet på praktisk bruk, illus.trasjoner kan ha variabel kvalitet og kvalitets.sikring av informasjonen kan være mangel.full. Kjennskap til norsk sopp Tall fra studien viser at personer med uten.landsk bakgrunn er overrepresentert ved al.vorlige forgiftninger etter forveksling med matsopper. Mange innringere i denne grup.pen angir at de har god kjennskap til matsop.per fra hjemlandet. Fungaens sammenset.ning av både matsopper og giftsopper kan imidlertid variere stort mellom forskjellige land og verdensdeler og fører til reelle faresi.tuasjoner. Paddy straw mushroom (VolarieLla sp.) er et eksempel på en sopp som vokser i Rere asiatiske land, men som tilnærmet ikke vokser i Norge. Den er utseendemessig lik hvit fluesopp (F1G i). I tillegg plukker man i mange land Rer :;·.piselige arter fluesopper _ (Amanita sp.) som kan forveksles med de gif.tige artene (8). Personer fra disse landene som ikke oppdaterer sine kunnskaper om norske sopper, vil kunne innta hvit fluesopp uten å mistenke at de utsetter seg for forgiftningsfa.re. Innen Europa kan det også være store for.skjeller i soppartene mellom landene som be.skrevet i kasus I. I mange europeiske land er det tradisjon for å sanke mye sopp, også arter som ikke er regnet som spiselige i Norge. Ikke tilstrekkelig varmebehandlet rødskrubb (Leccinum versipelle) er et eksempel på dette, og er den soppen som hyppigst gir opphav til symptomer etter inntak i Norge. Her i landet må rødskrubb varmebehandles tilstrekkelig før den regnes som spiselig. Ute etter rus Personer som sanker sopp i rushensikt skiller ,· g ut som gruppe. De er vanligvis ute etter . ,iss fleinsopp (Psilocybe semilanceata), men har ofte mangelfull kunnskap om sopp. Fleinsopp er vanskelig å artsbestemme og kan lett forveksles med andre arter. I tillegg finnes det flere arter med samme voksested, men helt ulikt utseende. Giftinformasjonens erfa.ring er at disse personene ofte utvikler ko.linerge forgiftningssymptomer etter forgift.ning med trevlesopper (Jnocybe sp.). Vurdering av pasienter Det viktigste arbeidet er å bestemme hvilke pasienter som trenger behandling i sykehus. Det kreves en rask avklaring for å få god ef.fekt av tidlig dekontaminering og antidotbe.handling. Kun de fem giftigste soppartene i norsk funga kan føre til alvorlig forgiftning ved inntak av små mengder. Disse artene er spiss-og butt giftslørsopp (Cortinarius rubel/us . . C.orellanus), hvit-og grønn fluesopp (Ama.' ita virosa og A. phalloides) og flatklokkehatt (Galerina marginata). Ved små inntak hos barn konsentrerer Giftinformasjonen seg om å utelukke disse soppartene ved hjelp av in.formasjon om latenstid, eventuelle sympto.mer og avklaring av eventuelle risikosituasjo.ner. Når anamnesen og kliniske funn alene ikke kan utelukke forgiftningsfare, er videre identifikasjon av soppen helt avgjørende. Dette krever ofte en ekstra innsats fra innrin.ger i form av å finne tilbake til voksested, fo.tografering av soppen eller oppsamling av soppmateriale (matrester eller ventrikkelinn.hold). Behandling av soppforgiftninger Anbefalt behandling og beskrivelse av for.giftningsklinikk av de ulike soppforgiftnin.gene utdypes ikke her, men Giftinformasjo.nen kan kontaktes på den døgnåpne råd.givningstelefonen. Våre skriftlige behandlings-anbefalinger for ti ulike soppforgiftninger ligger tilgjengelig på http://www.helsebiblio.teket.no/F orgiftninger/Sopp. Konklusjon Giftinformasjonen erfarer at det er en relativ høy forekomst av forvekslinger av matsopp med potensiell giftig sopp. Inntak hos barn krever sjelden behandling når soppen blir identifisert. Voksne med mangelfull kunn.skap kan utsette både seg selv og andre for fare ved forvekslinger. Risikofaktorer for dette er generelt mangelfull kunnskap om sopp, personer med utenlandsk bakgrunn og feil bruk av kilder. Et velfungerende system for tidlig identifikasjon av sopp er et viktig hjelpemiddel for å vurdere behandlingsnivå etter inntak av potensielt giftig sopp. OPPGITTE INTERESSEKONFLIKTER: Kolbjørn Mohn Jenssen arbeider i Mycoteam, et privat firma, og lønnes i tillegg av Gift.informasjonen som soppsakkyndig. De andre forfatterne har ingen oppgitte interessekonflikter. Vi takker Morten Christensen for nyttig informasjon om sopparter i Asia. ILLUSTRASJONSFOm COLOURBOX REFERANSER I. Egeland IL, Myhr S. Sommermunkehatt. I: Norske sopper. 3 utg. Danmark: Gyldendal, 2003: 192. 2. Tachenon A. Liste des champignons comestibles. http// alain.tachcnon.frcc.fr/Html/liste.html (24.1.201 I). 3. Marehand A. Melanoleuca evenosa. I: Champig.nons du nord et du midi. France: Hachettc, 1971: 106. 4. Breitenbach J, Kriinzlin F. Melanoleuca subalpina. I: Pilze der Schweis. 3 ed. Switzerland: Edition My.kologia Lucerne, I 99 I: 252. 5. Sopp-og nyttevekstforeningen. Normliste. Oppda.tert 13.4.20 I 0. http://www.soppognyttevekster.no/ dcfault.aspx?id= 1466 (24.1.201 I). 6. Giftinformasjonen. Emnebibliotek forgiftinger, Sopp[database]. httpJ/ww,v.helsebiblioteket.no/For giftninger/Sopp. (I 9.1.201 I). 7. Lange M. Pluggsopp. I: Soppflora. Oslo: Ernst G. Mortensens forlag, 1964: 184. 8. Christensen M, Bhattarai S, Devkota S et al. Col.lection and use of wild edible fungi in Nepal. Econ.omic botany 2008; 62: 12-23. kse@helsedir.no UTPOSTEN S • 2011