Allmennmedisinske utfordringer: Samordning av medisinlister - bør vi opprette en nasjonal felles medisinliste?

Allmennmedisinske utfordringer: Samordning av medisinlister - bør vi opprette en nasjonal felles medisinliste?  Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse, og som man kanskje ikke lærte så mye om på doktorskolen, men som vi stadig konfronteres med i vår arbeidshverdag. RedaksJonen ønsker også innspill fra leserne. Samordning av medisinlister -bør vi opprette en nasjonal felles medisin/iste? . BENT ASGEIR LARSEN fastlege i Holden. Konsulent i Helsedirekorotets Kjernejournolprosjekt ' vår elektroniske journal (EPJ) er listen over .sientens faste medisiner et av de mest sen.trale elementer. eResept-programmet har valgt å kalle denne listen «Legemidler i bruk» (LIB) fordi listen skal inneholde fortegnelse ikke bare over hva pasienten bruker fast, men og hva som doseres som en kur og hva som pasi.enten bruker ved behov. Ideelt sett skal den listen som vi har registrert i vårt journalsystem være den korrekte listen over de legemidler som pasienten også faktisk bruker. Dessverre viser det seg at dette langt fra er tilfellet. Det er et klart problem at det i dagens si.tuasjon finnes flere medisinlister, i fastlegens EPJ, hos private spesialister, på sykehus, i apotek, i kommunal pleie-og omsorgstjenes.te. Disse listene må hele tiden samordnes og det er ved flere studier påvist til dels alvorlige mangler og feil i denne samordningen. Rogn.stad og Strand (2004) viste at hos hele tre av fire pasienter var det avvik mellom det fast. en hadde registrert og det hjemmesyke. eien hadde i sine lister (I). Jensen og med.arbeidere (2003) påviste avvik i 90 prosent (!) mellom fastlegens og hjemmesykepleiens medisinlister (2). Bakken og medarbeidere (2007) påviste klare mangler i informasjons.overføring vedrørende medikasjon mellom be.handlende lege og hjemmetjenesten (3). Også ved innleggelse i sykehus er det påvist avvik i medikasjonsopplysningene. Rabøl og med.arbeidere (2006) viste at det var avvik mellom innleggende leges opplysninger om faste legemidler og pasientens egne opplysninger i 63 prosent av innleggelsene, i 40 prosent av tilfellene hadde avvikene behandlingsmessig betydning (4). I en studie fra Canada (2005) undersøkte man om det var feil i pasientens medisinliste på kurven i forhold til reell med.ikasjon ved innleggelsestidspunktet (5). Hos 54 prosent ble det oppdaget feil i medisin.listen på kurven i forhold til pasientens reelle bruk. Den vanligste feilen var at et lege.middel ble uteglemt ved føring av kurven. I 38 prosent av tilfellene kunne det ha resul.tert i potensielt ubehag eller fare for pasien.ten. Utilstrekkelig tilgjengelig informasjon for legen som tok opp journalen anføres som hovedårsak til feil. Det er heller ikke i dag noen metoder for automatisk samordning mellom de enkelte listene og selv med dagens moderne elektro.niske kommunikasjon sendes legemiddel.opplysninger i svært liten grad i strukturert form. Selv om epikrisen sendes elektronisk til oss sendes fortsatt opplysningene om hvilke legemidler pasienten skal bruke etter utskriv.ning i fritekstformat slik at vi manuelt må oppdatere vår liste i EP) for at endringene LEGEVAKTSLEGE PRIVAT.PRAKTISERENDE SPESIALIST som er foretatt skal bli registrert. Denne pro.sessen gir stor risiko for feil. De fleste av oss bruker i dag mye tid på å samordne den enkelte pasients «Legemidler i bruk»-liste. Listen må manuelt oppdateres hver gang vi mottar epikriser/beskjeder om endringer gjort av andre leger. Den oppda.terte listen må deretter distribueres til de an.dre aktuelle parter som benytter denne, ek.sempelvis pleie-og omsorgstjenesten, multi.doseapotek m. fl. Dagens medisinliste er således et «håndar.beid» uten noen form for automatisk samord.n mg. F1GuR , • Dagens flyt av legemiddelinformasjon GRAF: 07 / Ill.: COLOURBOX 1111 \ ."'EHJEMSLEGE KOMMUNAL PLO t-!-f/ SYKEHUS . PASIENTEN UTPOST l :'\i 6 • 2011 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Samordning av pasientens medisin/ister Som nevnt er i dag all samordning av medi.sinlistene en manuell og tidkrevende prosess som gir store muligheter for feil. Med dagens tilgjengelige teknologi bør dette kunne gjøres på en bedre måte. Man kan teoretisk tenke seg følgende mu.ligheter for en bedre samordning av medisin.listene: I. Det lages rutiner for automatisert synkroni.sering av medisinlistene hos de enkelte ak.tører. I praksis vil dette si en synkronisering når det mottas melding fra annen aktør om endring i «Legemidler i bruk». Denne sam.stillingen må enten skje hos hver enkelt ak.tør, eller man konstruerer et system hvor fastlegens EPJ oppdateres automatisk og derfra sendes en oppdatert liste til andre ak.tører. EPJ-løftet i regi av Norsk Forening for Allmennmedisin har igangsatt et arbeid med utvikling av et slikt samstemmings.verktøy for bruk i legenes EPJ (6). 2. Det lages en nasjonal «sentral medisin.liste» (legemidler i bruk -liste) som lagres i en sentral database hvor alle som gjør end.ringer i pasientens legemiddelbruk for.pliktes til å sende en oppdatering. Denne listen vil da bli «mal» for alle lokale lister. Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid r1GuR 2. Felles medisinliste. GRAF 01 i"' cowu,eox APOTEK FASTLEGE SYKEHJEMSLEGE LEGEVAKTSLEGE KOMMUNALPLO PRIVAT.SYKEHUS PRAKTISERENDE SPESIALIST PASIENTEN med en nasjonal kjernejournal. En liste over pasientens aktuelle legemidler er et sentralt element i en kjernejournal. Teore.tisk kan man tenke seg at denne listen med tiden kan utvikles til å bli en slik «sentral medisinliste». Danmark oppretter «Fæl/es medicinkort» Danmark startet utvikling av et «Fælles medi.cinkort» i 2009. Det skal være i full drift i løpet av 2011. Danmark har allerede etablert en re.septformidler for elektroniske resepter og for.skrivende leger har lenge hatt tilgang til «Per.sonlig Elektronisk Medicinprofil». Denne profilen gir opplysninger om en pasients resep.ter siste to år. I begrunnelsene for innføring av «Fælles medicinkort» heter det (7): -På den Personlige Elektroniske Medicinpro.fil kan man finde en borgers sidste to års recep.ter, hvilket er et godt udgangspunkt for en læge til at bedømme en borgers aktuelle medi.cinering. Men der er nagle uhensigtsmæs.sigheder f.eks: • ogle borgere har rigtig mange recepter, hvoraf mange er gengangere eller medicinen er skiftet til et andet mærke (apotekerne er forpligtet til at udlevere billigste produkt) -hvorved det for en læge kan blive en temme.lig uoverskuelig liste. • En læge og en borger kan aftale at stoppe eller ændre doseringen af en behandling med et lægemiddel, hvilket man ikke kan se, når man kun har recepterne at gå ud fra. januar 2011 er en helseregion i drift med «Fælles Medicinkort» (FMK) og et EPJ-sys.tem har utviklet ferdig integrasjon. Øvrige systemer skal settes i drift i løpet av 201 r. Det er i løpet av 2012 planlagt integrasjon med journalsystemet som benyttes av kommunal pleie-og omsorgstjeneste. FMK vedlikeholdes og oppdateres slik: • En lege kan kopiere opp til FMK den listen over legemidler som pasienten bruker som han har registrert i sitt EPJ-system etter samtale med pasienten og kontroll av at denne listen er korrekt. • Når en lege forskriver et legemiddel eller 1 endrer på en ordinasjon av et legemid som er registeret i hans EPJ-system endringen automatisk også sendt til FMK. • Når en pasient utskrives fra sykehus vil sy.kehuslegen oppdatere FMK med opplys.ninger om de legemidler som pasienten skal fortsette å bruke. Ved innleggelse på sykehus oppdateres syke.husets interne journalsystem med opplysnin.ger fra FMK, deretter «suspenderes» FMK så lenge pasienten er innlagt. Ved utskrivning oppdateres FMK og suspensjonen oppheves. Hvis en lege forordner et legemiddel uten å være koblet opp mot FMK (eks håndskrevet resept i sykebesøk) vil dette legemiddelet bli registrert på FMK når resepten innleveres på apotek. Resepten vil da forefinnes på FMK som en «løs resept» og neste behandlende lege som oppdaterer FMK må ta stilling til om dette legemiddelet skal registreres som i fast bruk på FMK. Bør vi innføre en nasjonal felles medisin/iste? Legemiddelinformasjon deles i dag med mel.dingsbasert informasjonsutveksling. Det vil si at avsender definerer hvem som skal få infor.masjonen. Dette har noen opplagte svakheter. For det første er det vanskelig for avsender av legemiddelinformasjonen å forutsi hvem som i fremtiden vil trenge denne informasjonen, for det andre har man ingen garanti for hvor.dan og når mottager oppdaterer sin lokale medisinliste i forhold til den mottatte infor.masjonen. Dette kan resultere både i at helse.personell som trenger informasjonen ikke har den, og at den medisinlisten som benyttes ikke er oppdatert til tross for mottatt infor.masjon. Det siste problemet kan løses med utvikling av mer automatiske synkronise.ringsrutiner, mens mangel på informasjon vanskelig kan løses med dagens system. UTPOSTEN 6 • 2011 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Nasjonal kjernejournal vil kunne løse pro.blemet med mangel på informasjon. Innfø.ringen av denne adresserer nettopp svakhete.ne ved den meldingsbaserte informasjons.utvekslingen ved at man lager et system hvor i nformasjon kan hentes når det er behov for den. Men vil innføringen av en ny medisin.liste bare øke problemet med mangelfull syn.kronisering av de eksisterende medisinliste.ne? Hvis kjernejournalens medisinliste ikke inneholder fullstendig informasjon vil dette kunne bli en ny kilde som også må samordnes med de øvrige legemiddeelopplysningene som behandleren har om pasienten. Innføringen av eResept med Reseptfor.midleren som en sentral nasjonal formidler av reseptopplysninger samt innføring av Nasjo.nal kjernejournal med en historisk liste over Jasientens legemiddelbruk åpner opp for helt ;e muligheter i samhandlingen mellom hel.sepersonell om pasientenes legemiddelbruk. Ved åla kjernejournalens medisinliste utvikle seg i en retning som muliggjør en sentral na.sjonal medisinliste over den enkelte pasients heter som nå vil åpne seg skal utnyttes. Bør vi for eksempel følge danskenes eksempel og ut.vikle et system hvor informasjon om alle inn.byggeres faste medisiner lagres i et sentralt register? En slik utvikling vil ha opplagte for.deler, men kanskje og noen betenkeligheter: Tiden er nå inne for åta denne diskusjonen. REFERANSER I. Rognstad S, Straand J. Vet fastlegen hvilke medisi.ner hjemmesykepleien gir pasientene? Tidsskr Nor Laegeforen. 2004 Apr 18;124(6):810-2. Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi ?cmd=Retrieve&db=PubMed&dopt=Citation&li st_uids= I 5039817. 2. Jensen SA, Oien T, Jacobsen G, Johnsen R. Feil i medikamentkortene -en helserisiko? Tidsskr Nor Laegeforen. 2003 Dec 18;123(24):3598-9. Tilgjenge.lig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query. fcgi?cmd=Retrieve&db= PubMed&dopt=Citation& list_uids=14691515. 3. Bakken K, Larsen E, Lindberg PC, Rygh E, Hjort.dahl P. [Insufficient communication and informati.on regarding patient medication in the primary healthcarej. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007 Jun 28;127(13):1766-9. Tilgjengelig fra: http://www. ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve &db=PubMed&dopt=Citation&list_uids= I7599123. «legemidler i bruk» vil dette kunne avhjelpe 4. Rabol R, Arroe GR, Folke F, Madsen KR, Langer.mange av dagens problemer med samordning gaard MT, Larsen AH, et al. [Disagreement bet. -··· FÆLLES MEDICINKORT ···. • • • .Beceptkeb J D.rdlnatloner j ,iygehu1udh:iverlmjjer J Medlcin1kab I Medictnttlskud J i;.ave J '1HJælp Plodenn1111delcanduseell11deord,n11t10ner,som1,rord1ner11t1t!11ktron,skoos11ndt elektron,sk.Ord11'1!lt,t0n11rsomerudskr1111etplpap,r-,fax-ellertel11fonrec11pter,kkee!ektromslceoofindu derfor 1lcko , Mod,cmprofilon Disseord1onationor 1ndborettuf•rstved okspoedroon pJ11potel ot Ord1n11t1onerslettuofterZ !r. ween phy sicians' medication records and informa. av de mange lokale medisinlister som finnes lbne ordlnetloner tion given by patients]. Ugeskr Laeger. 2006 Mar LJstenv1serelled,noJbl\eord,nat1oner.k:l1kølenordm11tiol\h1steno9fJvs1t om hver pasient. Det er sannsynlig at dette på n 1 0 27; I 68(13):1307-10. Tilgjengelig fra: http://www. :e:..:.te...:e";.i:;:ro.d1.:1:...n.1..11.1.k;1 ::·o.;:.kll..i;;,od..e;i:do11no t1,11erefunkt1onerpJdenv11loteord1net1on,eksemp11!v,setbestil!eenudlevenl\Qeller sikt også vil redusere feil i legemiddelbruk ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve mekt1vereoen11ktivord•n11t1on. som skyldes svikt i legemiddelinformasjon. &db=PubMed&dopt=Citation&list_uids= I6579882. l!.O.to..· --= 30,0l 2007 Keleond Kehumtiolskud ltebletdai;iho 5. Cornish PL, Knowles SR, Marchesmo R et al. Unin.30.01.2007 C1øralex Mod11nost ltebletodaohi;i Det er selvsagt mange spørsmål som reiser 30.01.2007 Plll\etlhn Mod,nfekbon tt11bletzo11noe,deoho tended medication discrepancies at the time of hospi. seg av etisk, personvernmessig og praktisk 30.01.2007 o,øroderm Modoekum Udvortes Z oanoe tal admission. Arcl1 Intern Med 2005; 165: 424-9. d1101,o karakter når vi vurderer innføringen av kjer.6. www.refepj.no Alltal poster4 nejournal og en mulig sentralisert medisin.7. http://www.sdsd.dk/Det_goer_vi/Faclles_Medi. Afsluttede ordlnetloner cinkort/10AQ_om_FMK.aspx#l http://www.regje Linon v,ser etle dme 11hluttode ordinat.ioner. NJr enordmetion er ehluttet, kan du 1kke liste. For tiden ligger Helse-og Omsorgs.fJflereoudleve'lnti1erpJon,1nettollen.KhlcpJenord,net10nihstenoofJv,styderhoeroringen .no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoerings.oplysn,noeromdenve1oteord•nationoon,hv,llceud1evermoer,dereventue1terforet11oetpJordmet1onen. departementets forslag til lovendringer i for. dok/2011/etablering-av-nasjonal-kjernejoumal/ bindelsen med Nasjonal kjernejournal ute på horingsnotat.html?id=65I 189 J0.01.2007 Fuøcort ModLnfie&reteksem Udvortesflereoanoe d1101,o JO.Ol.2007 Penod,111.etard Modsmener 2tab1etter2ooanoe høring (8). Her er mange slike problemstillin. dao••o 30.01.2007 ldot-,1 Forebyooendeomod ltab1et3011noed11i;ih11 ger diskutert. Jeg vil oppfordre alle interes.blodproø AntalpostarJ ·,.rte kollegaer til å være med i diskusjonen bent@karrestad.no hvordan vi vil at de teknologiske mulig. adlr§J@CfSU®rJu -blad for allmenn-og samfunnsmedisin Sjøbergvn. 32, 2050 Jessheim MOBIL: 907 84 632 FAX: 63 97 16 25 E-PosT: rmrtove@online.no Unn deg et eget eksemplar av U1POS1EN Det koster kr. 500,-pr år! Jeg ønsker å abonnere på UTPOSTEN: NAVN ADRESSE POSTNR/STED