Leder: Trygghet, kvalitet, forskning og en invitasjon

 Leder: Trygghet, kvalitet, forskning og en invitasjon LEDER Trygghet, kvalitet, forskning og eninvitasjon «Sverre» er 80 år gammel, bor alene og klarer seg fint. Han har nettopp begynt med Marevan fordi han fikk slag for kort tid siden, heldigvis uten sekveler. Han har også insulinbehandlet diabetes, hyperten.sjon og nyresvikt og bruker derfor en del legemidler daglig. Frem til nå har han ikke art å slutte å røyke, og han drikker litt nisky iblant. HbA 1 c har steget den siste tiden. Det viser seg under samtalen vår i dag at han har misforstått hvordan og hvor mye insulin han skal bruke. Det jeg hadde notert i journalen min var overhodet ikke det han hadde gjort den siste tiden. I disse dagene innføres elektroniske resepter i mange kommuner i Norge. Neste skritt blir sannsynligvis kjerne.journalen, som vi kan lese om i Bent Asgeir Larsens artikkel i dette nummeret. I høringsnotatet om etablering av kjerne.journalen kan vi lese at «Kjernejournalen hor som formål å øke pasientsikkerheten og det er ønskelig at den innføres sa raskt som mulig». Tanken er å ha tilgang til en felles journal med de nødvendige opplys.ningene om hver enkelt pasient i landet m samtykker til det, slik at del blir bedre samhandling mellom etatene og innenfor helsevesenet, spesielt ved alvorlige og akutte situasjoner, som på legevaktene. Det er fremdeles ikke helt klarlagt hvilke opplysninger som skal inn i en slik journal, men vi kan lese i dokumentet at «Lege.middeloversikt er det viktigste i første fase». Legemidler og compliance representerer ofte en utfordring for pasienter og leger, og alle tiltak som kan være med på å forbedre potensielt livsfarlige hendelser må være velkommen. Samtidig, når jeg tenker på pasienten min gjør jeg meg en del andre refleksjoner rundt dette. For det første, hva hjelper det pasienten min at det jeg har notert blir til en felles tilgjengelig journal når vi ikke har forstått hverandre7 En søknad til den lokale f orvaltningsavde.lingen om daglig besøk av en hjemme.sykepleier som kan ha oversikt over medikasjonen kan absolutt være like viktig for «Sverre» som kjernejournalen. Kommu.nikasjonen med pasienten og en velfunge.rende horisontal samhandling oppleves i praksisen min som viktigere for pasientene enn det som står skrevet i journalen. Kommuneoverlegen i Bokn kommune peker i den retning når han deler med oss tanker om folkehelsearbeid i en liten kommune. Den andre refleksjonen er direkte knyttet til kjernejournalen, som etter hvert vil inneholde opplysninger utover legemidler. Forståelig nok skriver departementet i høringen at de ikke vet hvordan opplys.ningene skal hentes inn når det gjelder primærhelsetjenesten. Forskjellige elektroniske journaler og manglende automatikk for å trekke informasjon fra fastlegene kompliserer saken. Departe.mentet ber oss om innspill på dette feltet, og det synes jeg er en mulighet vi skal benytte. På enkelte områder er ikke forskning så annerledes enn kvalitetssikring. I de siste utgavene av Utposten har vi fått flere innlegg om kvalitet på legekontorene. Leseren kan finne en noe annerledes definisjon av kvalitet i Falhofs artikkel: «evnen til at pasienten kon føle seg trygg ... ». Både pasientene, kvalitet på legekontorene og forskning kan tjene på å utvikle muligheter for automatisk uttrekk fra fastlegenes elektroniske pasientjournal av predefinerte indikatorer og informasjon. På samme måte som mange av oss får tilbakemelding i dag fra NOKLUS på laboratorieområdet, kunne vi bli bedre når vi får tilbakemelding på den informasjon vi har journalført og registrert -og samtidig ha gode data fra primær.helsetjenesten for å kunne forske på allmennmedisinske premisser. Tilbake til min pasient: Vet vi egentlig nok om risiko, fordeler og ulemper ved å sette «Sverre» på Marevan7 Har de studiene som gir oss svar på dette spørsmålet inkludert pasien.ter med komorbiditet og kanskje ikke særlig godt regulert diabetes slik som i «Sverres» tilfelle7 Det hadde vært en fordel å vite at kunnskapen jeg bruker faktisk gjelder for mennesker i hans situasjon. Sist, men ikke minst en invitasjon: Har du noen gang ofret en tanke på muligheten til å fordype deg i noe du er interessert i, kanskje noen dager i uken7 Ville det ikke være morsomt å kunne litt mer om det du har lurt på, og som du ikke har klart å finne et tydelig svar på7 Hva med å forstå noe mer av studiene som inviterer oss til å ta i bruk den ene eller den andre metode eller det ene eller det andre legemiddel7 Hvis svaret er ja, kan det være lurt å lese artikkelen om Allmennpraktikerstipendordning i dette nummeret.Ta kontakt med en av oss i forskningsgruppene for allmennmedisin ved de fire universitetene eller AFE-ene hvis du lurer på om dette er noe for deg. Esperonzo Diaz