Revelegen

Revelegen TEMA: MØTER Revelegen . PER FUGELLI professor i sosialmedisin, Universitetet I Oslo Våren 2009 møtte jeg en kollega i Mali som gjorde evig inntrykk. Revelegen heter Journeaux Radio Mali. Han er en fin, liten mann med svart ansikt, grått skjegg og blå kjole. Øynene er vennlige, men skarpe. De borer seg inn i dine som en drill. Kanskje har han røntgensyn? Avis Radio Mali er fastlege for menneske. ne i landsbyene Banani Kokoro, Ireli og Ti. reli i Dogon i Indre Mali. Dogon har i tusener f""'\ år vært kjent for å være det sted i verden L\. ,m har størst åndetetthet. Mange kan fortelle at Revelegen har be. skyttet dem mot ulykker, skaffet regn til åke. ren, helbredet sykdommer, men også hjulpet folk til å dø på godt vis. Avis Radio Mali har legekontoret sitt oppe på et flatt fjell som er dekket av sand og bus. ker. «Hva kan jeg hjelpe deg med? » spør Re. velegen pasienten sin. Så må den syke fortelle om problemene sine. Kanskje er det feber og utslett eller vondt i magen eller triste tanker og dårlig søvn? I Norge bruker legen instru. mentene sine, måler feber, ser inn i øret, tar en blodprøve og slår opp i legeboken eller på PC'en for å finne ut hva som feiler pasienten. Doktor Avis Radio Mali har ingen bok eller datamaskin, men han har en lur rev. Reven vet alt, tror folk i Dogon. Reven kjenner men. neskene og naturen bedre enn noe bibliotek ·er universitet. Reven vet hva du feiler og vilken behandling du skal ha. Men hvordan får Doktor Avis Radio Mali greie på det reven vet? Det så jeg med mine egne øyne på legefjellet i Dogon: Når pasien. ten har fortalt sykehistorien sin, tegner Re. velegen en firkant i sanden. Innenfor firkan. ten lager han små sirkler og trekanter og piler av steiner, pinner, nøtter og knuste knokler. Det er fin orden i mønstrene. «Den ser litt trist og brun ut, denne journal. en din,» sier jeg. «Det er fordi de fleste sykdommer er van. lige og ikke farlige,» svarer han. «Men hvis det er alvorlig, har jeg en rød og en grønn fjær.» Tegnene i sanden er et legebrev til reven. Tegnene forteller reven hva pasienten har for. talt om plagene sine. Reven vet alt, men han har det travelt, så det kan være greit med litt hjelp. Tidlig om morgenen kommer reven til Legefjellet. Den er liten som en katt, gul og brun med hvit hale som svaier som en stor Si luften. Reven leser legebrevet, tenker seg om og setter så små spor mellom sykdomstegnene i firkanten med poten. Av og til skriver den med en klo. Disse sporene er reven sine bok.staver. Doktor Avis Radio Mali kan lese revens alfabet. Når solen står opp og setter lys på Legefjellet er Doktor Avis Radio Mali der sammen med pasienten sin. Han peker på sporene med en oksehale og forklarer den syke hva reven har sagt. For eksempel: «Du har drukket for mye dårlig øl. Derfor er du blitt rød på øynene og har gul avføring. Du må drysse sommerfuglpulver på en cola.nøtt og tygge den tre ganger daglig i en uke.» Revelegen kjenner sine pasienter. Han har møtt dem før på jakt, ved bålet, på jag-sjelen.ut-av-kroppen-plassen, på Legefjellet. Han og pasientene deler mytologi og virkelighet. De er av samme stamme, fortid og framtid. Revelegens fornemste instrument er nærhet over tid til de menneskene han skal hjelpe. Han får tillit og gir trygghet. Jeg 10nb1ller meg at han og fastlegene i Norge forvalter noe av det evige grunnstoffet i legerollen. Derfor anbefaler jeg en studiereise til den kloke kollega i Dogon for de 2644 engangsle.gene ved Oslo universitetssykehus. Kjernekraften i legeyrket I 2009 og 201 o var jeg farlig syk av kreft i tykktarm og lunge (1). Jeg møtte 37 engangs.leger som dannet en interessant kontrast til Revelegen i Dogon. 36 av legene hadde mistet eller gjemt sine antenner for den syke som åndsvesen og sosial skapning. Jeg møtte ikke, med ett unntak, leger som ga meg følelsen av å bry seg, av å ville meg vel ut over den medi.sinske mekanikk. Legene var på en fremmed planet, de var ikke på Jorden, ikke nær meg på denne onsdag. Flere ganger gikk jeg hjem fra legebesøk og slo opp i Becketts Malone dør for å finne den setning som stemmer med min opplevel.se av legen (2): «Forholde seg kald som mar.mor under lavastrømmen, det er da man viser at man har godt to i seg.» Legene i sykehuset har abdisert som men.neskebehandlere og forfalt til medisinske tek.nokrater. Det er synd for pasienten -og for legen. Vi kan undervise i humanistisk medi.sin og pasientsentrert metode til vi blir blå. Det hjelper lite så lenge selve systemet, selve strukturen umuliggjør nærkontakt med Det syke mennesket. Det er ikke bare pasientene som taper på at legene forlater dem. Legene mister også ver.dier. Det menneskenære møtet med den syke UTPOSTEN 8 • 2011 TEMA: MØTER er kjernekraften i legeyrket. Det gir legen fø.lelsen av å være et godt menneske. Det gir le.gen gleden av å legge hendene på selve livet og merke at også i medisinen gjelder Håva.mål: Mennesket er menneskets glede. Det gir legen den fornemste av alle medisinske kom.petanser: Å forstå seg på sykdom i det enestå.ende og gåtefulle enkeltmennesket, å forstå at hver gang en diagnose lander i et menneske, oppstår en ny sykdom formet av dette men.neskets historie, personlighet, livssituasjon og framtidshåp. Syke folk er hunder etter mennesker som bryr seg, som viser medfølelse, ja som rett og slett er snille med deg. Slike leger finnes -i Mali og i Norge. Jeg møtte en lege her hjem.me som minner godartet om Revelegen i Do.gon. ved infeksjonsposten ved Lovisenberg syke.hus. Jeg ble innlagt med feber. Mest sannsyn.lig skyldes den infeksjon. Men feberen kan også varsle begynnende spredning av kreft.celler ut i lunger, lever eller andre vev. For å avklare disse alternativene blir jeg satt på in.travenøs antibiotikakur. Etter noen dager blir det tatt nye blodprøver som viser at CRP har falt fra 300 til 8. Det er et nesten sikkert bevis på at det er infeksjon og ikke ny kreftutvik.ling som herjer i kroppen min. Dr. Gerlyng henter meg inn på samtalerommet for å for.telle den gode nyhet. Han peker på CRP 8, legger armen om skulderen min, og sier: «Nå ble jeg glad! » Asbjørn Aarnes framhever, inspirert av filosofen Levinas, hvor viktig «det gode ønske for nesten» er (3): «Det er noe som kalles ef.den er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det gode ønske for nesten gjenoppretter den sykes inte.gritet, løfter ham over inngrepet å bli hjul.pet. » Dr. Gerlyng er en effektiv og dyktig medisinsk teknokrat. Men i tillegg vil han sine pasienter vel, han bryr seg om dem og fø.ler med dem. Han likner på Revelegen og -håper jeg -på fastleger flest i Norge. REFERANSER I. Fugelli P. Døden, skal vi danse/ Oslo: Universitets.forlaget, 20 I 0. 2. Beckett S. Malone dør. Oslo: Cappelen, 2006. 3. Aarnes A, Bjørnstad H. Ut av fatning. Oslo: Asche.houg, 2001. per.fugelli@samfunnsmed.uio.no Jeg vil gjerne klone overlege Per Gerlyng fektiv hjelp, og den kan ikke unnværes, men UTPOSTEN 8 • 2011