Bokanmeldelse: Flott fremstilling av kardiologi for allmennpraktikere

Bokanmeldelse: Flott anmeldelse av kardiologi for almennpraktikere Kolbjørn Forfang, Helge Istad (red.) Kardiologi -klinisk veileder 1. utgave Gyldendal, 2011. 344 sider (ill.) Det er bestandig en glede å oppdage nye nor.ske fagbokutgivelser som holder høy kvalitet. Så er også tilfelle med Kardiologi -klinisk vei.leder, som er en systematisk og praktisk rettet gjennomgang av sentrale sykdomstilstander og aktuelle diagnostiske verktøy og behand.lingsmetoder. 29 erfarne bidragsytere står bak publikasjonen, som henvender seg til leger som arbeider utenfor fagfeltet, i første rekke allmennleger. Redaktørene Kolbjørn Forfang og Helge Istad meddeler i forordet at målet ikke har vært å lage en fullstendig lærebok i kardiolo.gi, men å beskrive diagnostiske undersøkelser og behandlingstradisjoner som har utviklet seg i Norge. Dette synes jeg de har lykkes med, ikke minst fordi boken vektlegger nød.vendigheten av en konstruktiv arbeidsdeling og faglig dialog mellom primær-og spesialist.helsetjenesten -noe som kjennetegner det norske helsevesenet. Et gjennomgående tema er viktigheten av en god sykehistorie og kli.nisk undersøkelse for best mulig å håndtere pasientene. Dette poenget understrekes i inn.ledningskapitlet som er skrevet av fastlegene Åge Norman Hansen og Alf Kimsås, og det Jeg visertil min artikkel i Utposten nr. 6/201 i: «Stipendordningen for allmennpraktikere 1993-2009». Slik den fremsto virket det som om jeg var alene om artikkelen og at jeg arbeidet i Helse.direktoratet under arbeidet med undersøkel.sen. Det er feil. Dessverre har medforfatter professor Irene Hetlevik falt ut i bylinen. Under arbeidet hadde vi samme adresse: All.mennmedisinsk forskningsenhet i Trond.heim, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. I tillegg vil jeg benytte anledningen til å takke Allmennmedisinsk forskningsutvalg illustreres også med en rekke kasuistikker i de kliniske kapitlene. Boken består av tre hoveddeler: undersøkel.sesmetoder (seks kapitler), ulike sykdommer og tilstander (r8 kapitler) og generelle pro.blemstillinger ved hjertesykdom (fem kapit.ler). Tematikken spenner fra EKG til epide.miologi og primærforebygging; fra hyper.tensjon, aterosklerose og diabetes til akutt koronarsyndrom, arytmier og hjertesvikt. I tillegg er det interessante kapitler om effekter av fysisk trening, hjertetransplantasjon, karo.tisstenose, aortaaneurismer og antitrombotisk behandling. Fra et allmennmedisinsk ståsted er kapitlet om helsekravene for førerkort sær.deles nyttig. Her får man konkrete tips og svar på spørsmål som ofte dukker opp i arbeids.hverdagen. Jeg har også stor sans for at natur.midler og alternative behandlingsformer er viet plass. Dette er mer aktuelt enn noen gang før, ettersom stadig flere mennesker -også hjertesyke pasienter og warfarinbrukere -kjøper slike midler via internett, med fare for å utsette seg selv for potensielt skadelige effekter og interaksjoner. Hva angår bokens innhold, har jeg intet å sette fingeren på. Imidlertid synes jeg at ka.pitlet om hypertensjonsbehandling er over.raskende tynt: Bare 10 av bokens 330 sider omhandler dette grunnleggende feltet i all.mennpraksis. Jeg ønsker å vite mer om de ulike medikamentklassene, herunder farma. som har tatt initiativ til, vært behjelpelig med og som har finansiert studien. Likeledes vil jeg takke Allmennmedisinsk forskningsen.het i Trondheim som har bidratt med veiled.ning, forskningsfasiliteter og et inspirerende miljø under arbeidet. Men vennlig hilsen Nils Moe Nåværende arbeidsadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Adresse under studien: AFE Trondheim, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Pb. 8905 MTFS, 7491 Trondheim koterapeutiske aspekter relatert til interak.sjoner og bivirkninger. Jeg savner også en drøfting av risikoreduksjon ved legemiddel.behandling. Dette er en viktig diskusjon som fortjener litt spalteplass i en klinisk veileder. Overbruk av forkortelser er en uting i medi.sinsk faglitteratur, og heller ikke i denne boken klarer man å styre unna. Å benytte forkortelser istedenfor alminnelige og gode norske ord er helt unødvendig. Eksempler er ET istedenfor blodtrykk, FA istedenfor fysisk aktivitet og de engelske forkortelsene CVD og OMT isteden.for henholdsvis hjerte-kar-sykdom og optimal medisinsk behandling. Dog har jeg ingen pro.blemer med innarbeidede tekniske forkortelser som PCI, ESV, EDV, MV, HR og CO. Kardio.logi er tross alt et internasjonalt fag dominert av engelsk terminologi, og dette påvirker vårt na.sjonale fagspråk. Problemet oppstår når det går inflasjon i forkortelser, som i teknologikapitlene om myokardscintigrafi, ekkokardiografi og CT/MR. Her detter jeg av lasset. Når det er sagt, er kapitlene gjennomgå.ende velskrevet og godt illustrert. Oppsum.mert er Kardiologi -klinisk veileder en kjær.kommen oppslagsbok som dekker et komplekst fagfelt i rask utvikling. Bokens styrke er dens tematiske bredde og praktiske tilnærming til en rekke problemstillinger vi støter på hver dag i allmennpraksis. Den får mine beste anbefalinger. Tom Sundar ftipendordningen ,or allme 1993-loo.npraktikere ,.!l_•!•_'!O!.!',:,'c"':" UTPOSTEN 1 • 2012