Kvalitetstafett: Ventetid på venteværelse

KVALITETSSTAFETT Flere legekontor er i gang med rutiner for kontinuerlig kvalitetsarbeid. Det er uvant og tidkrevende og vi trenger gode og kreative inn. spill. La oss derfor hjelpe hverandre gJennom en kvalitetsstafet11 Vi utfordrer legekontor til å fortelle om noe de har gJort for å bedre eller opprettholde god kvalitet. Det kan være små endringer som har gitt stor gevinst, nye rutiner som oppleves positivt, brukerundersøkelser som er gjennomført eller erfaringer som gjør at legekontoret fungerer bedre som en enhet. Den som skriver -gjerne en medarbeider -får i oppgave å utfordre et annet legekontor til å fortelle sin kvalitetshistorie. Slik kan vi få innblikk og inspirasjon og dra nytte av hverandres erfaringer. Velkommen til de gode kvalitetshistoriene! Ventetid på venteværelset Kvalitetsarbeid kan være morsomt. Det er.farte vi da vi på Gulset Legekontor sammen med Kirkegaten legekontor i Skien og Fjellsi.den legesenter i Bergen registrerte ventetiden på venterommet. Våre medarbeidere hadde i lang tid registrert variasjon legene imellom på hvor lang tid pasientene måtte vente på vente.rommet før de kom inn til den avtalte timen. De stilte spørsmål om det er mulig at alle le.gene er presise da det ville bedre logistikken på kontoret samt gjøre pasientene mer for.nøyd. Vi hadde dette som tema på et fagmøte og bestemte oss for å registrere ventetiden for hver lege. En lege tok ansvaret for å finne ut hvordan dette skulle gjøres. Vi valgte et en.kelt auditskjema hvor legene selv registrerte ventetiden fra oppsatt time i boka til tids.punktet pasienten kom inn til legen (1). Skje- REFERANSER FRA DIABETESARTIKKEL S. 26-29 I. Shaw JE, Sicree RA, Zimmet PZ. Global estimates of the preva lence of dia betes for 20 I O and 2030. Dia.betes Res Clin Pract. 2010; 87: 4-14. 2. Wild S, Roglic G, Green A et al. Global prevalence of diabetes: estimates for the year 2000 and projec.tions for 2030. Diabetes Care 2004; 27: 1047-53. 3. Midthjell K, Lee CMY, Krokstad S et al. Obesity and type 2 diabetes continue to increase while other cardiovascular disease risk factors decline. The HUNT Study, Norway. Abstract, XI International Congress on Obesity, Stockholm 2010. Obesity Re.views 2010; 11 (Suppl I): 58. 4. Stene LC, Midthjell K, Jenum AK et al. Hvor man.ge har diabetes mellitus i Norge? Tidsskr Nor Læ.geforen 2004; 124: 1511-14. 5. (:!audi T, Cooper J, Skogøy K et al. Diabetesom.sorg i norsk allmennpraksis. En tilstandsrapport fra Salten og deler av Rogaland. Tidsskr Nor Lægefo.ren 1997; 117: 3661-4. 6. Claudi T, 6. 6. Cooper J, Skogøy K et al. Risikoin.tervensjon ved diabetes i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lrgeforen 2004; 124: 1508-10. 7. Claudi T. Cooper JG, Hausken MF et al. Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2570-4. 8. Cooper JG, (:!audi T, Jenum AK et al. Quality of care for patients with type 2 diabetes in primary care in Norway is irnproving. Results of cross-secti.onal surveys of 33 general practices in 1995 and 2005. Diabetes Care January 2009; 32: 81-83. 9. Tuomilehto J, Lindstriim J, Eriksson JG et al. Fin.nish Diabetes Prevention Study Group. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. J'\T Eng! J Med 200 I; 344: 1343-50. maene ble tellet opp, vi lagde figurer for hver lege og for hvert senter og for alle tre legesen.trene. Underveis i registreringen ble det heia.rop fra medarbeiderne slik som «her går det unna» eller «i dag er du presis». Det skapte positiv stemning, latter og god dugnadsånd. Resultatene ledet til nyttige diskusjoner om hva som er akseptabel ventetid og hvordan timebøkene bør settes opp for i størst mulig grad holde tidsplanen. Samarbeidet med de andre kontorene medførte flere innspill til diskusjon. Det var lærerikt å sammenligne resultatene og plassere sitt eget kontor i dette og det var lite arbeidskrevende å gjennomføre registreringen og gjøre oppsummeringen. Ideelt sett bør våre medarbeidere gjøre regis.treringen en tilfeldig dag for å finne ut den sanne forsinkelsen. 10. Lindstriim J, Tlanne-Parikka P, Peltonen Met al. Sustained reduction in the incidence of type 2 dia.betes by lifestyle intervention: follow-up of the Finnish Diabetes Prevention Study. Lancet 2006; 368: 1673-9. 11. Knowler WC, Fowler SE, Hamman RF et al. Dia.betes Prevention Program Research Group. JO.year follow-up of diabetes incidence and weight loss in the Diabetes Prevention Program Outco.mes Study. Lancet. 2009; 374: 1677-86. (Epub 2009 Oct 29) 12. Claudi T, Midthjell K, Furuseth K, Hanssen KF, Hestvold PI, Øgar P. NSAM's handlings-program for diabetes i allmennpraksis. Oslo: Norsk Selskap for Allmennmedisin, Norges Diabetesforbund, Statens Helsetilsyn, Statens Institutt for Folkehel.se, Den Norske Legeforening, 1995. 13. Claudi T, Cooper JG, Midthjell K, Daae C, Furu.set!, K, Hanssen KF. NSAMs handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetssikring. Oslo: Norsk sel.skap for allmennmedisin, Den norske Legefore.ning, Norges Diabetesforbund, Statens institutt for folkehelse, 2000. 14. Claudi T (red.), Midthjell K, Cooper J, Furuseth K, Daae C, Hanssen KF. Oslo: NSAMs handlings.program for diabetes, 2005. 15. Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetes. Fore.bygging, diagnostikk og behandling. Oslo: Helse.direktoratet, 2009. 16. Tran AT, Diep LM, Cooper JG et al. Quality of care for patients with type 2 diabetes in general practice according to patients' ethnic background: a cross-sectional study from Oslo, Norway. BMC Health Services Research 2010, 10: 145. 17. Landøy E, Boonstra E, Graue M. Kvalitet i helsete.nesta -er diabetesomsorga i samsvar med gjel- Hvordan vi gjorde dette, samarbeidet mel.lom legekontorene og resultatene er tidligere beskrevet i Utposten (2) og det er laget en lys.bildeserie om dette (3). Vi anbefaler flere legekontorer til å gjøre det samme. Vi gir stafettpinnen videre til Klosterhagen legesenter i Skien. REFERANSER Skeie I. To år sammen. http://www.legeforeningen. no/id/166162.0 2 Malterud K. Prestegaard K. Løchen E. Ventetid på venterommet. Audit for kvalitetsforbedring på all.mennlegekontor. Utposten 6 2010. 3 Prestegaard K. Ventetid på venterommet. NFA referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid. 2009. http://www.legeforeningen.no/id/l 56075. lande retningslinjer. Bergen: Skriftserien 2011 nr. 4, Fagrapport (Høgskolen i Bergen). Denne rap.porten kan bestilles fra: Høgskolen i Bergen, www.hib.no/nettbutikk. 18. Gundersen F, Sørlie K. Demografi og n,rringsut.vikling i Sogn og Fjordane. NIBR-rapport 2009: 13 (www.nibr.no/uploads/publications/6885 l 7d7c 53cc2758c0ed l 8bafd5ad43.pdf). 19. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksom.het utenfor sykehus (NOKLUS): Registrering .NOKLUS Diabetesskjema ( http://noklus.firma.side.no/H va ti I byrvi/N orskd ia betes registerfor voksne/Forlegekon ror/ta bid/1 03/Defa ul t.aspx) 20. Iversen MM, Tell GS, Riise Tet al. History of and factors associated with diabetic foot ukers in Nor.way: the Nord-Trøndelag Health Study. Scand J Public Health 2008; 36: 62-8. 21. Fiirnkvist LM, Lundman BM. Outcomes of diabe.tes care: a population-based study. lnt J for Qua I i ty in Health Care 2003; 4: 301-7. 22. Lauvrak V, Frønsdal KB, Nordrehaug IN. Jevnlig testing av alle diabetespasienter for mikroalbumi.nuri. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helse.tjenesten, 2009. 23. Jenssen T, Tonstad S, Claudi Tet al. The gap bet.ween guidelines and practice in the treatment of type 2 diabetes. A nationwide survey in Norway. Diabetes Research and Clinical Practice 2008; 80: 314-20. 24. Deakin TA, McShane CE, Cade JE et al. Grnup ba.sed training for self-management strategies in people with type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database of Systernatic Reviews 2005, lssue 2. Art. No.: CD003417. DO!: 10.1002/14651858.CDlJ03417.pub2 25. Claudi T, Cooper JG, Daae C. Er diabetesbehand.ling for vanskelig for allmennpraktikeren alene? Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120: 2678-82. UTPOSTEN 1 • 2012