Utpostens dobbelttime: Foreningsleder med solid bakkekontakt. - Marit Hermansen intervjuet av Lisbet Homlong

Utpostens dobbelttime: Foreningsleder med solid bakkekontakt. - Marit Hermansen intervjuet av Lisbet Homlong Norsk forening for allmenn.medisin har fått en leder som kan håndtere både traktor, motorsag og jordfreser. Som offisersdatter er hun dessuten kjent for å være korrekt og bestemt, ha sitt på stell og være godt forberedt der hun er med. Dette er egenskaper som kan komme godt med i tider som disse. Med lang erfaring fra både allmenn-og samfunnsmedisinsk arbeid i tillegg, er hun godt rustet til den jobben hun skal gjøre. Siden hun tiltrådte ledervervet i september, har hun bodd på hotell i Oslo tre dager per uke og føler seg nærmest som en handels.reisende. I disse dager flytter hun imidlertid inn i nykjøpt pendlerleilighet. Overgangen fra allmennpraksis og kommunelegejobb i Grue i Hedmark har vært stor, men pendling til og fra ektemann, tre barn og gårdsbruk ved Glomma har gått overraskende smertefritt. -Det er mest spennende og morsomt. Som tidligere nestleder i NSAM og styremedlem både i NSAM og NFA, har jeg mye erfaring fra styrearbeid. Men det er noe helt annet å ha hovedansvaret. Og faglig har du jo masse erfaring å spille på, skyter jeg inn: -Ja. Dessuten har jeg bevart en ti prosent stilling som legevaktsjef for Solør interkom.munale legevakt, da får jeg litt bakkekontakt. Jeg kjører endatil en og annen vakt for å holde den delen av faget ved like. UTPOSTEN: Men det må jo være litt av en utfor. dring å ta over etter Gisle Roksund, som har vært en markant NFA-leder? -Ja, det kan være angstskapende i seg selv, ler hun. -Men jeg tenkte nok mye mer på det før jeg overtok. Gisle har dessuten vært veldig grei, jeg kan spørre om råd og han bidrar. Jeg har fått mye støtte på at jeg må være den jeg er. Jeg har en annen stil. 47-åringen stod tidlig på barrikadene. Alle.rede som 15-åring spilte hun gitar og sang under et 8. mars-arrangement på Hamar. Hun har vært et organisasjonsmenneske og har alltid likt å ta ansvar, gjøre noe, og si i fra. Selv om det var vanskelig å si ja til å bli leder i NFA, er det nok ikke tilfeldig at hun havnet i den posisjonen. Skjebnetid Jeg møter den nye foreningslederen på Bras.serie Hansken like ved hennes nye arbeids.plass: Legenes hus. Et sentralt samtaleemne blir naturlig nok fastlegeforskriften. UTPOSTEN: Vi får inntrykk av at vi i disse dager opplever en skjebnetid for fastlegeordningen? -Det kan du gjerne si. Jeg tror at folk føler at det gode i faget og måten vi jobber på er truet. Vi står i fare for å miste noe av den fag.lige basisen i hverdagen vår. Derfor tror jeg kolleger har engasjert seg. Det er jo fulle hus på allmennlegerådsmøter over hele landet -noe som er ganske fortrøstningsfullt. UTPOSTEN: Er dette nok en gang leger som pro.testerer mot overordnet styring, eller ligger det noe mer i reaksjonene? -I mange sammenhenger er det nok riktig at leger ikke vil la seg styre, men dette dreier seg om noe annet. Man kan anerkjenne at de som står for midlene ønsker at de skal brukes på en viss måte. Men da må man se at det fører riktig vei, og at det har en god hensikt. I dette tilfellet er nok hensikten god, men det kommer ikke til å føre riktig vei! UTPOSTEN: Hva tror du vil skje videre? -Vi har tro på at myndighetene vil høre på faglig begrunnede innspill. Det ene er dette raseriet som kommer fra grasrota. Det andre er Legeforeningen, som gjennom sine kanaler gir innspill i saken. Så får vi virkelig håpe at myndighetene tar dette til seg. UTPOSTEN: Prosessen rundt forslaget til ny fast.legeforskrift har etter manges oppfatning vært et sololøp fra HOD sin side. Hvilke tan.ker gjør du deg om at Legeforeningen, her AF og NFA, er satt på sidelinja? -På den ene siden er det myndighetene som skriver forskrifter, det er ingen forhand.linger om det, men det går an å innhente råd. Vi har sett dette over tid, at med en flertallsre.gjering så skjer mye innenfor det lukkede rom, og det speiles kanskje også i departe.mentet. Det kan man være betenkt over. Hun legger til at et sterkt inntrykk man sitter igjen med, utenom den politiske proses.sen, er at forslaget vitner om manglende kunnskap om hvordan allmennmedisin ut.øves rundt omkring på fastlegekontorene. -Å komme med et forslag som er så fjernt fra praksis og som til dels desavuerer fast- UTPOSTEN 2 • 2012 UTPOSTENS DOBBELTTIME solid bakkekontakt legene faglig, kan skape et tillitsbrudd som kan være vanskelig å reparere, poengterer NFA-lederen. Kvalitetsarbeid og forebygging UTPOSTEN: Har du opparbeidet deg noen faglig profil etter at du tiltrådte som leder? -Vi har jo et arbeidsprogram, sier hun tenksomt, -men det er ganske vidt. Utfor.dringen etter hvert blir å stake ut noen få, spissa områder. Nå har vi jobbet veldig mye med kvalitet. Senter for allmennmedisinsk kvalitet er et sentralt prosjekt i så måte. UTPOSTEN: Hva er forskjellen på KUP (All.mennmedisinsk utvalg for kvalitet og pasi.entsikkerhet) og Senter for allmennmedi.sinsk kvalitet (SAK)? -KUP, som er et samarbeidsprosjekt mellom AF og NFA, er et fast utvalg som over år har jobbet med kvalitet. SAK er et prosjekt som har gått ut av KUP, og som skal ha hoved.fokus på å støtte lokalt forbedringsarbeid. UTPOSTEN: Mange driver med småprosjekt på kvalitetssikring rundt omkring, blant annet har vi publisert flere saker i Utposten om dette? -Ja, og det kan være aktuelt å samle dette i en slags ressursbase. For eksempel; hvor kan man henvende seg hvis man vil jobbe med ventetid eller brukerundersøkelser? Å samle ressursene på ett sted er viktig. UTPOSTEN: Har du noen visjoner for framtidens legg kunne det være aktuelt med en mentor ging. Skal vi drive med dette i konsultasjo.primærhelsetjeneste? gjennom spesialistutdanningen. nen, uten at det er belagt med forskning? -Å styrke faget gjennom å styrke spesiali.Vi vet at dersom man bedrer levekåra til folk, teten. Obligatorisk krav om spesialitet for UTPOSTEN: Er det andre saker du brenner for? så blir helsa bedre. Og det kan ikke foregå på å inneha en fastlegeliste er et viktig virkemid.-Jeg har mange tanker rundt forebygging legekontoret, det må skje på et overordna del her. Dette er et kvalitetskrav og gir faglig i allmennmedisin. Helt siden jeg var med i nivå. Det er kanskje å banne i kjerka å si at autoritet. NSAM har det foregått en tankevirksomhet vi ikke skal drive med så mye forebygging, rundt dette, noe som endte i et policydoku.men ta vare på de som er syke og trenger oss. UTPOSTEN: Er spesialistutdanningen god nok ment som vi la frem på forrige årsmøte. Det som den er? er en viktig rettesnor. Forebyggende medisin -Jeg tror vi må strukturere løpet mer. er jo et fag, men også en slags «hedersbeteg.Risikohåndtering Vi må få til utdanningsstillinger. Når du be.nelse»; litt som kvalitet. Men så er det sjelden UTPOSTEN: Er det en trend i tiden å fokusere på gynner som fastlege skal det også være en penger til det og det er vanskelig å måle. Og den enkeltes ansvar for egen helse, herunder naturlig forventning til at du starter i spesiali.er det så sikkert at vi bør drive mye med dette fastlegens ansvar for at individet tar vare på sering med en klar plan fremover. Veiled.i allmennmedisin? Det er ikke mye god fors.helsa si? ningsgruppen skal fortsatt være sentral, i til-kning på effekten av individrettet forebyg--Ja, og dette kan medføre økt fokus på UTPOSTEN 2 • 2012 UTPOSTENS DOBBELTTIME medikamentell behandling, som igjen fører til sykeliggjøring. Forskningsmiljøet i Trondheim har jobbet mye med dette spørsmålet når det gjelder blodtrykk og kolesterol: Er vi egentlig alle «risikanter»? Jeg synes dette er veldig spennende! Det var også aktuelt i debatten om tidlig ultralyd. Å vente et barn er forbun.det med risiko. Hvor mye risiko skal vi tåle i livene våre, før det er et krav at noen må gjøre noe med det? UTPOSTEN: Man kan jo ikke eliminere all risiko? -Nei, på samme måte som man ikke kan bestemme at alle skal være lykkelige. Det er noe med livets iboende vanskeligheter som vi ikke kan vedta oss bort fra. Den nye NFA-lederen har god støtte fra familien, her med ektemann og sine tre barn. UTPOSTEN: Hva blir helsevesenets rolle her? -Vi må ikke gå i den fella at vi oppretthol.der folks angst og bekymring. Det er forskjell på å ivareta den gravide som er redd for å få et sykt barn kontra alltid å henvise henne til av.ansert utredning. I allmennmedisin er det viktig å diskutere risiko, sier Marit Herman.sen. -Å forholde seg til at det vanligste er van.ligst. Det snakker jeg mye med turnusleger om. De skal lære å leve med en uselektert po.pulasjon. Man må forholde seg til at «på dette tidspunktet, er det dette jeg vet, så kan det hende at sannheten er en annen i den andre enden». Noen sånne pedagogiske runder må man gå med seg selv av og til, tenker jeg. Dette er noe av det som er spennende og ut.fordrende med allmennmedisin -de over.ordnede betraktningene. UTPOSTEN: Var det derfor du ble allmennprakti.ker? -Nei, langt i fra! Det var jo gården. Man.nen min hadde odel på en gård med bo-og driveplikt ved Glomma. Da vi bestemte oss for å ta over gården, var det mgen annen mulighet, sier hun med et smil. Med hjerte for samfunnsmedisin Da Marit Hermansen i 2oro ble tildelt Anders Forsdahls minnepris for sitt engasjement for distriktsmedisin, uttalte hun at hun lenge hadde brent for kommunelegefunksjonen. I sitt eget distrikt har hun vært med å få til et velfungerende samfunnsmedisinsk arbeid. Hun forteller at hun var heldig som kom inn i en praksis som vikar for kommuneoverle.gen, en erfaren og dyktig distriktslege som kjente kommunen og faget godt. Hun kunne bruke ham som rådgiver, og i etterkant har de gått inn i tospann som kommuneoverleger. -Jeg har hatt en mester-svenn-opplæring som har vært strålende, sier hun entusiastisk. I lokalmiljøet er hun kjent for gode sam.arbeidsevner og et imøtekommende vesen. Det kommer godt med i det tverrfaglige ar.beidet som samfunnsmedisinen innebærer. -Det er en klar fordel av å dekke tre kom.muner sammen med en kollega, slik vi har UTPOSTENS DOBBELTTIME organisert det. Det bør man absolutt legge opp til andre steder også, mener jeg. En 20 prosent-stilling er ingenting dersom man skal håndtere et sånt fag. UTPOSTEN: I disse dager er kommunene i full aktivitet med å implementere samhandlings.reformen. Er du involvert i dette? -Som legevaktsjef er jeg med. Og det er noe jeg har nytte av i NFA. Jeg har «jording» i kommunen og vet faktisk hvordan det er der ute. Jeg er overbevist om at mye av det som sykehusene gjør, kan også vi gjøre bra lokalt, som for eksempel å drive en diabetes-eller hjertesviktpoliklinikk. Tilbudene bør bygges gradvis og det må overføres midler. God kom.munikasjon med sykehuset og direkte kon.takt med spesialist er en nødvendighet. Legevakt er et annet stort tema som opptar den nye NFA-lecleren. Hun er klar på at fast.legene skal utgjøre kjernen i legevaktsord.ningen. Bruk av vikarer gir en annen kvalitet på innleggelsene enn fastleger som kjenner pasientene og forholdene lokalt. UTPOSTEN: Hvordan skal man få fastlegene til å delta i større grad? -I Bergen er legevakten i høy grad beman.net med vikarer, mens man i Trondheim har klart å gjøre noen grep slik at fastlegene tar ansvar. Man må se på hva de har gjort der de har fått det til, og gå gjennom faglige, lønns.messige og arbeidsmessige aspekter. Nasjo.nalt senter for legevaktmedisin har mange gode tanker rundt dette. Utfordrende å rekruttere UTPOSTEN: Hva synes du om forslaget til ny turnusordning? -Der har du også en grasrotaksjon. Det jeg har forstått, uten at jeg vet mye om tur.nussakens lange historie, er at forslaget etter hvert begynner å ligne på noe vi kan leve med. Men utenlandsstudentene faller igjen.nom, og det er ikke bra. Samhancllingsrefor.men signaliserer behovet for flere leger i pri.mærhelsetjenesten. I tillegg er det ønskelig at en større del av undervisningen skal skje i pri.mærhelsetjenesten. Samtidig kommer halv.parten av alle leger fra utlandet med til dels lite erfaring med allmennpraksis, og nå skal de heller ikke få turnus! Hermansen mener at myndighetene bør spørre seg selv om de er fornøyd med at halv.parten av legene nå utdannes i utlandet, ofte på steder hvor det er lite allmennmedisin i ut.danningen: -Det betyr ikke at jeg mener folk ikke skal reise ut og ta utdanning. Men hvis man er fornøyd med antall studieplasser her i Norge, så er det en fallitterklæring. Kanskje skal vi i større grad dekke vårt eget behov for leger, som de gjør for eksempel i Sverige og Danmark? spør hun. UTPOSTEN: Dette henger også sammen med re.kruttering til allmennmedisin -hvordan kan den bedres? -Det er i størst grad et distriktsproblem -og en utfordring! For vi vil jo ha de beste sø.kerne, både i distrikt og sentralt. Det handler om å heve fagets anseelse og gjøre allmenn.medisin til en attraktiv karrierevei. Hvordan skal vi gjøre det' Da må vi basere mer av ut.danningen i primærhelsetjenesten, ha struk.turerte spesialistløp og få på plass utdannings.stillinger. Og hvordan skal man få studentene ut i distrikt' Svaret ligger i å ha gode veile.dere og en god turnustjeneste. Og odelsloven cia, legger hun lattermildt til: -En kollega av meg har sagt at den er en velsignelse for fast.legeordningen i distrikt! UTPOSTEN: Hvordan ser du på rammebetingel.sene for å drive allmennpraksis i Norge? -Oppgavetilfanget har økt uten at det har speilet inntektsutviklingen. Vi har fått større kostnader: pensjon, NEL, helsenett, nye IT.løsninger, økte personalkostnader. Og vi har fått flere byråkratiske arbeidsoppgaver. Men kjernen i allmennmedisin er møtet med pasi.enten. Det må vi satse på, det er det vi er gode på. Vi kan også delta i møter, men bare der vi trengs. Vi må få gjøre den faglige vurdering.en selv. Og så klart drives det fastlegepraksis av ulik kvalitet -men en forskrift kan ikke innrettes etter det. Man kan vedta i det blå, uten at det nødvendigvis blir bedre av den grunn. Hvordan det skal gå med drivhuset som Marit Hermansen fikk av sin mann i 40-års.gave, er jeg usikker på. For hun har mye å henge fingrene i. NFA-lecleren er kjent for å dyrke velsmakende grønnsaker og vakre blomster. Forhåpentligvis får hun det også til å spire og gro i norsk allmennmedisin de nær.meste årene! Dette er gårdsbruket ved Glomma som var utgangspunktet for Marit Hermansens engasjement i allmenn-og samfunnsmedisin.