Kvalitet forbedres gjennom læringsnettverk

Kvalitet forbedres gjennom læringsnettverk . INGRID MARGARETHA HØi E Nasjonalt kunnskapssenter for he/seljenes/en Bedre journalføring, reviderte rutiner og bedre tilgjengelighet er blant resultatene i et pilot.prosjekt i Grenland, hvor fire fast.legekontor har brukt kvalitets.indikatorer som utgangspunkt for å forbedre egen praksis. Prosjektet tok utgangspunkt i 19 kvalitetsin.dikatorer fra Randi Kasins prosjekt Kvalitets.indikatorer i allmennmedisin (1, 2). Målet for Kasins prosjekt var å finne frem til et begren.set antall kvalitetsindikatorer som var rele.vante for norsk allmennmedisin og som lege.kontorene kunne måle seg mot. -Pilotprosjektet har vært nyttig, slår pro.sjektleder ved Kunnskapssenteret, Bjørnar Nyen, fast. Han peker på at de 19 kvalitetsin.dikatorene er gjennomgått og justert slik at man står igjen med 18 robuste indikatorer (TABELL 1). Halvparten kan trekkes ut auto.matisk fra elektronisk pasientjournal (EPJ). Variert forbedringsarbeid Flere av kontorene arbeidet med rutiner En spesialmodul i dataprogrammet MedRave Det var stor variasjon i forbedringsarbeidet for opplæring av nye medarbeidere og nye le. (3) for slikt automatisk uttrekk ble utviklet i som fastlegekontorene i Grenlandsområdet ger ved kontoret, fordi dette tidligere hadde prosjektet. gjennomførte. vært litt tilfeldig og også mangelfullt. . Elena Semenenko og Øystein Line (fastleger) Kai Heier (fastlege, daglig leder) UTPOSTEN 3 • 2012 KVALITETSFORBEDRING To av kontorene arbeidet med systematik.ken omkring faste medisiner i journalen. An.dre temaer var forbedring av dokumentasjon av råd gitt av medarbeidere, systematisk fø.ring av tidligere sykdommer i journalen og gjennomgang av alle organisatoriske rutiner ved kontoret med revisjon og skriving av nye dokumenter. Ett av kontorene brukte fokusgruppeinter.vju for å få frem innspill til forbedring av ru.tiner omkring Marevan-bruk og måling av INR. De ble blant annet overrasket over hvor lite kunnskap pasientene hadde om Marevan.behandling. -Vår erfaring i dette prosjektet er at det kan være nyttig åla et sett med kvalitetsindi.katorer være utgangspunkt for arbeid med systematisk forbedringsarbeid i et lærings.nettverk med fastlegekontorer, sier Nyen. Anbefaler kvalitetsindikatorer -Indikatorene er primært utarbeidet for å bidra til kvalitetsutvikling ved det enkelte fastlegekontor. Det kan imidlertid være aktu.elt at kontorer rapporterer noen av indikato.rene til kommunalt og statlig nivå, sier Nyen. -Vi planlegger nå å teste ut disse og noen andre indikatorer i et samarbeid mellom alle fastlegene og kommunenes helseledelse i for.bindelse med utviklingsarbeid av fastlegetje.nesten. Noen av indikatorene tas ut av lege.kontoret utelukkende for bruk ved eget kontor, mens noen av dem også vil rapporte.res til kommunens helseledelse for bruk i en styringsdialog mellom kommuneoverlege og det enkelte legekontor. REFERANSER I. Nyen B: Bruk av kvalitetsindikatorer ved allmenn.legekontorer -et pilotprosjekt, Notat fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2012. http:// www.kunnskapssenteret.no/N y heter/L %C3 % A6 ringsnettverk + hos+allmennleger+ virker.14617.cms 2. Kasin, Randi: Kvalitetsindikatorer i norsk all.mennmedisin, f)en norske legeforening, http:// www.legeforeningen.no/asset/37527 /1/3 7527 _l. pdf 3. Brukermanual for MedRave 4, 2011. http://www. rnedrave.no/Pages/Nedladdningar.aspx imh@kunnskapssenteret.no Fra v. Marie Louise Olsson, Kjersti Moen, Christina Olsen (helsesekretærer) PRAKs1s0MRÅo, 1. Praksisorganisering Indikator 1 Systematisk evaluering av data fra egen praksis Indikator 2 Andel av legene i praksis, som er spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin Indikator 3 Det holdes regelmessige møter for hele praksisteamet, og det skrives referat fra møtene. Møtefrekvens: Minst 1 time pr måned Indikator 4 Tid til tredje neste ledige time (AUTOMATISK UTTREKK) Indikator 5 Rutiner for overføring av informasjon fra lege til hjemmesykepleien om medisinering av felles pasienter (AUTOMATISK UTTREKK) PRAKs1s0MRÅo, ,. Pasientsikkerhet Indikator 6 Praksis kan vise at de har tilgang til og bruker dokumenterte retningslinjer og prosedyrer i pasientbehandl ingen Indikator 7 Rutiner for innhenting og behandling av avviksmeldinger Indikator 8 Rutiner for mottak av og behandling av klager fra pasientene PRAKs1s0MRAo, 3. Rettferdige tjenester Indikator 9 Legen deltar i ansvarsgruppemøter og basismøter for sine faste pasienter, der dette er aktuelt (AUTOMATISK UTTREKK) PRAKs1s0MRÅo, •· Lege -pasientforholdet Indikator 11 Praksis innhenter aktivt brukererfaringer fra pasientene Indikator 12 Praksis gir pasientene mulighet til å gi uttrykk for sine meninger og forslag til forbedringer PRAKsIs0MRÅoE s. Kliniske indikatorer -kronisk sykdom Indikator 13 Andel av pasienter over 65 år der medisinlista er oppdatert ved at medikament er utskrevet fra, lagt til eller endret i rapportperioden (AUTOMATISK UTTREKK) Indikator 14 Andel av oppføringer i medisinlista på pasienter over 65 år der medikament er utskrevet fra, lagt til eller endret i rapportperioden (AUTOMATISK UTTREKK) Indikator 15 Alle pasienter med diabetes gjennomgår årskontroll etter spesifikasjon i NSAMs handlingsprogram (AUTOMATISK UTTREKK) PRAKs1s0MRÅo, 6. Kliniske indikatorer -akutt sykdom Indikator 16 Antall ledige timer ved starten av en praksisdag (AUTOMATISK UTTREKK) Indikator 17 Alt personell i praksis får opplæring og årlig trening i basal førstehjelp Indikator 18 Andel av pasienter med luftveisinfeksjoner ned diagnosekodene R72, R75, R76 og R81 som er behandlet med antibiotika, som har fått behandling med penicillin V (AUTOMATISK UTTREKK) 1Asm 1. Oversikt over et sett med kvalitetsindikatorer i allmennmedisin UTPOSTEN 3 • 2012