RELIS: Hvordan du kan oppdage nye bivirkninger

RELIS: Hvordan du kan oppdage nye bivirkninger RELIS Nord-Norge Tlf. 77 64 58 90 Midt-Norge Tlf. 72 82 91 00 Sør-Øst Tlf. 23 01 64 00 Vest Tlf. 55 97 53 60 www.rell5:t.no Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsentuavhengig lege.middelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og besvarer spørsmål fro helsepersonell om legemiddelbruk. Det er her gjengitt en sak utredet av RELIS som kon være av interesse for Utpostens lesere. Hvordan du kan oppdage nye bivirkninger Oppsummering Du kan oppdage nye bivirkninger i dine pasi.enters hverdagsbruk av legemidler. Tenk på at uventede reaksjoner kan skyldes bivirknin.ger av legemiddelbehandlingen. Følg spesielt med på reaksjoner i forbindelse med bruk av legemidler som er nye på markedet og ved oppstart og seponering av legemidler. Spesielt sårbare grupper er barn, eldre, gravide, am.mende og pasienter med komplekse sykehis.torier og legemiddelregimer. Tenk også på at bivirkninger kan skyldes interaksjoner enten med andre legemidler eller med helsekost.produkter. Spør gjerne oss på RELIS om det å oppdage og melde bivirkninger. Hvorfor er nye legemidler viktige å overvåke? Ukjent risiko for nye legemidler For nye legemidler er den fullstendige risiko.profilen ikke kjent. I gjennomsnitt har 3-5000 pasienter prøvd et nytt legemiddel før det blir godkjent, og studier er gjennomført i relativt homogene pasientgrupper over en avgrenset tid. Dette begrenser sterkt muligheten for å oppdage sjeldne bivirkninger, og også for å oppnå fullstendig kunnskap om vanlige bi.virkninger (1, 2). Nye legemidler er ikke brukt • til pasienter med sammensatte diagnoser • i komplekse legemiddelkombinasjoner • av pasienter i alle aldre • i kombinasjoner med naturmidler eller kosttilskudd • over lang tid Feilbruk og misbruk i normalbefolkningen Kontrollerte studier fanger sjelden opp kunn.skap om feilbruk eller misbruk av nye lege- UTPOSTEN 3 • 2012 midler. Misbrukspotensial med reaksjoner som abstinens og avhengighetsadferd ønskes meldt for legemidler der dette er ukjent eller lite beskrevet. I tillegg kan meldinger av bi.virkninger ved feilbruk gi nyttig informasjon blant annet om reaksjoner ved overdoserin.ger. Melding av bivirkninger ved feilbruk og misbruk er et prioritert område i de europeis.ke retningslinjer for legemiddelovervåking som blir gjeldende fra juli 2012 (3). Hypotesedannende for målrettede studier Bivirkningsrapporteringen ekskluderer in.gen og gjelder normalbefolkning med alle dennes variasjoner. Bivirkningsmeldinger kan dermed fange opp alle slags problemstillinger hva gjelder legemiddelbruk og på denne må.ten være hypotesedannende for målrettede sikkerhetsstudier. Hypoteser hjelper oss å prioritere forskningen og å utforme studier som kan bekrefte eller avkrefte mistenkte sammenhenger. En lege melder at en pasient fikk utslett på armene etter bruk av vildagliptin (Galvusco) samt etter påfølgende bruk av saksagliptin (Onglyza'"l). Etter en pause fra saksagliptin med bedring av symptomene ble legemidlet startet igjen og medførte denne gangen utvik.ling av et generelt utslett. Etter avsluttet be.handling ble pasienten helt bra fra utslettet. Hudreaksjoner forbundet med antidiabe.tika av typen gliptiner er spesielt nevnt på overvåkningslisten fordi flere meldinger og mer informasjon om hudreaksjoner ønskes. Hvemer mest utsatt for bivirkninger? Barn, eldre, gravide og ammende Dette er pasientgrupper som er lite studert ved godkjenning av nye legemidler. De har også større variasjoner i farmakokinetikk og til dels farmakodynamikk, som i seg selv gjør dem mer utsatte for endringer i legemiddel.effekt og for bivirkninger. Pasienter med multimorbiditet og polyfarmasi En utsatt gruppe som kan ha både økt følsom.het for bivirkninger og økt risiko for interak.sjoner samtidig som bivirkninger kan få store konsekvenser for sykdom og behandling. Pasienter med nedsatt lever-og nyrefunksjon Mer utsatt for bivirkninger av legemidler da mange legemidler vil kunne få endret om.danning og utskillelse. Hvilke bivirkninger må du melde? Melding på mistanke er grunnpilaren både meldesystem, meldeplikt og oppfølging av meldingene bygger på. Meldeplikten for leger og tannleger gjelder ved mistanke om (4): • dødelige og livstruende bivirkninger • bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, inkludert fødselsdefekter • nye eller uventede bivirkninger Varige følger trenger kun å være varig utover det forventede for den mistenkte reaksjonen og det er ikke krav til oppfølging over en be.stemt tid for å anse en reaksjon som varig. Uventede bivirkninger kan omfatte uventet alvorlighetsgrad, uventet pasientgruppe eller ved en annen dosering enn ventet. Nye bi.virkninger er bivirkninger som ikke er be.skrevet i Felleskatalogteksten eller prepara.tomtalen. Preparatomtalen er det dokument som legemiddelverket godkjenner for hvert legemiddel, mens Felleskatalogteksten er ba.sert på produsentens utvalg av informasjon fra den mer omfattende preparatomtalen. Hva om du mistenker eninteraksjon? Interaksjoner er også bivirkninger og skal meldes på lik linje med andre bivirkninger. Effekten kan være både redusert og økt effekt av ett eller begge legemidler. Mye interak.sjonsinformasjon er basert på kasuistikker og både legers og pasienters årvåkenhet og mel.dinger er viktige. RELIS mottar gjentatte meldinger om rhabdomyolyse etter samtidig behandling med simvastatin og erytromycin, som viser at dette er en interaksjon det fort.satt trengs å minnes på. Interaksjoner med naturmidler byr også på utfordringer da disse sjelden er studert systematisk og dokumenta.sjonen sparsommelig. Skal endringer i laboratorieverdier meldes? Hvis endringer i laboratorieverdier har fått alvorlige følger eller er ukjente reaksjoner, skal dette meldes som beskrevet i meldeplik.ten. Testresultater kan også være et godt kom.plement til andre bivirkningsmeldinger for å bekrefte en reaksjon eller for å avkrefte diffe.rensialdiagnoser. RELIS oppfordrer i tillegg til å melde endringer i laboratorieverdier før det fått alvorlige konsekvenser. For eksempel mottar RELIS en del meldinger på endring i INR ved ulike kombinasjoner av legemidler og naturmidler gitt sammen med warfarin. Dette gir en mulighet for å oppdage interak.sjoner før de har gitt større konsekvenser med alvorlig blødning eller trombose. Det samme gjelder andre viktige endringer i laboratorie.verdier (f.eks. litiumkonsentrasjon, leverfunk.sjon, thyroidea, EKG osv). En mann f\r misfarget urin samme dag som oppstart med dabigatran (Pradaxa). Påføl. gende dag påvist blod i urinen med urinstix 3 + på legekontoret. Dosereduksjon med da. bigatran prøves, men med samme resultat på urinstix etter en uke. Mannen har tidligere brukt warfarin, men TNR er nå I. Man vel. ger å seponere dabigatran og få dager etter er urinen norn1alisert. Dabigatran er på overvåkingslisten med fokus på blant annet melding av blødnings. bivirkninger. Hva skjer med din melding? • RELIS registrerer bivirkningsmeldingene i avidentifisert form i den norske bivir.kningsdatabasen. • Du mottar en tilbakemelding med årsaks.vurdering og kommentarer til den meldte hendelsen. • Legemiddelverket videreformidler mel.dingene til WHOs internasjonale bivir.kningsdatabase og til de europeiske lege.middelmyndighetenes (EMA) bivirknings.database EudraVigilance. Det sendes også avidentifisert informasjon om bivirknin.gene til produsenten av mistenkt legemid.del. • I både nasjonale og internasjonale bivir.kningsdatabaser utføres det analyser for å avdekke såkalte signaler om nye bivirknin.ger. Disse signalene utredes nærmere. Noen ganger er få meldinger tilstrekkelig før det utgår advarsler om at en viss bivirk.ning kan være et problem, som for eksem.pel narkolepsi assosiert med pandemivak.sinasjonen. For andre bivirkninger kreves mange meldinger og bekreftende studier før man konkluderer med en årsakssam.menheng mellom legemiddelbruk og bi.virkning. • Felleskatalogtekstene og preparatomtalene oppdateres kontinuerlig med validert bi.virkningsinformasjon. Skal du melde enbivirkning som allerede er kjent? En bivirkning regnes som kjent hvis den er omtalt i preparatomtalen eller Felleskatalog.teksten. En kjent bivirkning skal fortsatt mel.des hvis den samtidig er fatal eller livstruende eller har gitt varige alvorlige følger/fødselsde.fekter. Den skal også meldes hvis du misten.ker at bivirkningen skyldes en ukjent inter.aksjon eller andre tidligere ukjente forhold. Du kan i tillegg melde alt du mener er viktige hendelser. Hva skjer ikke med din melding? • Din melding blir ikke automatisk en del av bivirkningsteksten i preparatomtalen eller Felleskatalogteksten. Årsakssammenhen-gen i meldingene blir først vurdert i flere ledd før de eventuelt publiseres som mis.tenkte eller kjente bivirkninger av et lege.middel. • Din bivirkningsmelding formidles ikke til andre instanser som Helsetilsynet eller pa.sientskadenemnden. Melding av en bivirk.ning har ingen juridiske konsekvenser for deg som melder eller for pasienten. Har du flere spørsmål? Spør RELIS eller besøk RELIS sine bivir.kningssider www.relis.no/bivirkninger. RELIS kan også besøke din arbeidsplass eller holde innlegg på kurs med mer informasjon om bi.virkninger og legemiddelovervåking. Statens legemiddelverk har på sine nettsi.der www.legemiddelverket.no mer informa.sjon om blant annet • Overvåkingslisten, legemidler og bivirk.ninger man ønsker mer informasjon om og meldinger på • Kjære helsepersonell-brev, arkiv av tidli.gere utsendelser • Bivirkningsnyheter i form av «Preparater i fokus» og «Legemiddelverket advarer» REFERANSER I. Granås AG, Bakken K, red. Samfunnsfarmasi -le.gemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Fagbokforlaget 20 I 0; Kapittel 6.1 Legemiddelover.våking og bivirkningsrapportering. 2. Eldbolm RS, Bergheim TS, Slørdal L, Spigset 0. Hvilken informasjon gis om bivirkninger av nye legemidler' Tidsskr Nor Lrgeforen 2003; 123: 2414-7. 3. European Medicines Agency (EMA) www.ema.eu.ropa.eu. Guideline on good pharmacovigilance practices: Mod ule VI -Management and reporting of adverse reactions to medicinal products. Hø.ringsfrist 18. april 2012. 4. Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) § 10-6 Meldeplikt om bivirkninger. Sist endret 20. februar 2012. www.lovdata.no Jenny Bergman Relis Vest RETTELSE I I spalten RELIS i Utposten nr 1/2012 sto følgende set11ing pa side 38: «Hydromorfon og fentonyl er imidlertid ikke tilgjengelig som in;eksjon i Norge.» Fentanyl finnes imidlertid som inieksIon og den korrekte set11inge11 blir da Hydromorfon finnes ikke tilgjengelig som injeksjon i Norge. UTPOSTEN 3 • 2012