Enqete: Samhandlingsreformen - status så langt

Enqete: Samhandlingsreformen - status så langt ENQUETE Sam hand lingsreformen -status så langt Samhandlingsreformen skal fremme og kvalitetssikre helhet.lige pasientforløp, folkehelse.tiltak og tilbud til pasientene nærmere der de bor. For å sikre reformens intensjoner, forplikter den nye helse-og omsorgstje.nesteloven kommuner og helse.foretak til å inngå samarbeids.avtaler. Hva er så fremdriften i arbeidet og hvilke endringer har reformen medført -så langt? Stortingsmelding m: 47 (2008--2009). Samhand.lingsreformen: Rett behandling-på rett sted -til rett tid legger opp til at oppgaver som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, over tid skal overføres til kommunene. Spesialisthel.setjenesten skal utvikles slik at den bruker sin spisskompetanse mer effektivt, mens kom.munene i større grad skal håndtere pasient.grupper med sammensatte lidelser ( «gråsone.pasienter») -herunder psykisk syke, rus.avhengige, pasienter med sykelig overvekt og diabetes-, hjertesvikt-og KOLS-pasienter. Kommunene kan velge om de vil kjøpe tje.nester fra spesialisthelsetjenesten eller bygge opp alternative tilbud lokalt. Innen 2016 skal kommunene ha på plass øyeblikkelig hjelp.tilbud og ulike intermediærtilbucl. Selv om samhancllingsreformen kun er et halvt år gammelt og det ennå er tidlig å si noe om dens langsiktige effekter, ønsker vi å vite hvilke tanker og erfaringer leger i forskjellige deler av landet gjør. Utposten har bedt kolle.ger om å besvare følgende spørsmål: 0 Hva anser du -fra ditt lokale ståsted-som de mest positive effektene av samhand. lingsreformen? @ Hvilke konsekvenser har reformen for dine pasienter? @) Hvilke tiltak eller prosesser har reformen ført til i ditt distrikt eller din arbeidsarena? 0 Hvordan kan samhandlingsreformen frem.me behovene til pasientgrupper som i dag tilligger «gråsonen» mellom kommunehel.setjenesten og spesialisthelsetjenesten? Torunn Christiansen, FASTLEGE I ØKSNES (NORDLAND) 0 Det positive er at vi er blitt tvunget til å sette oss sammen med helseforetaket og med nabokommuner for å jobbe frem samarbeids.avtalene. Mye kan sies om prosessene. Følel.sen av å være «lillebror» som må godta det «storebror» bestemmer, er definitivt tilstede. Likevel er det nyttig med dialog; det er også nyttig å formalisere eksisterende rutiner samt legge til nye rutiner ut fra kravene som stilles. Vi har også gjennomgått kommunens egen virksomhet og gjort forbedringer i informa.sjonsflyt. Dette gjelder korrekt informasjon i innleggelsesskriv og koordinering av infor.masjon om og ivaretaking av utskrivnings.klare pasienter. Jeg håper reformens fokus på forebygging skal bidra til at færre får livss.tilssykdommer, at færre får rusproblemer, og at færre barn med psykisk syke foreldre blir syke selv. @ Noen få av mine pasienter er blitt sendt innom sykehjemmets korttidsplass etter ut.skrivning fra sykehuset og før hjemreise. Jeg er usikker på om dette ville vært annerledes uten samhancllingsreformen, cia jeg bor i en kommune som i 2011 klarte åta unna alle ut.skrivningsklare pasienter fra sykehuset. Jevnt over defineres pasientene som utskrivnings.klare tidligere enn før, men sykehjemmene har så langt klart utfordringen godt. Kom.munal ø-hjelpsseng er ennå ikke etablert, skjønt her har vi hatt en praksis med avtale om å bruke ledig kapasitet på sykehjemmene til korte opphold for avklarte pasienter som er for syke til å være hjemme. En positiv indi.rekte konsekvens for pasientene er at journal.opplysningene er mer korrekte. Dette øker pasientsikkerheten. @) Det er etablert en koordinerende enhet der de ulike kommunale helsetjenester fordeles. Her meldes utskrivningsklare pasienter. Be-hovene deres avklares slik at de får rett om.sorgsnivå. Vi har tatt i bruk elektronisk mel.clingsutveksling og videokommunikasjon med de muligheter det medfører for bedre kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten og andre aktører i behandlingskjeden. Det er ellers igangsatt prosesser hva gjelder avtalene med helseforetaket både på lokalt og regionalt plan. Som tillitsvalgt sitter jeg i et lokalt samhancllingsreformteam og i en regio.nal arbeidsgruppe som skal jobbe frem avtale.forslag. Så langt bærer dessverre prosessen preg av hastverk. Vi som kommuner er i rea.liteten ikke likeverdige parter i forhold til helseforetaket; vi har begrenset innflytelse på avtalenes innhold. Det jobbes annerledes med de resterende tjenesteavtalene, og vi håper at prosessen fremover blir mer fruktbar enn den var før inngåelse av de første avtalene. 0 Ved at kommunene bygger opp kompe.tanse for å håndtere indremedisinske utfor.dringer, smertelindring, kreftomsorg og dia.betes, blir vi i økende grad i stand til å ta oss av flere av pasientene våre selv. Slik kan eldre og skrøpelige pasienter slippe unødvendige sykehusinnleggelser. Vi kan gjøre mer av det palliative arbeidet lokalt. Kreftpasienter som ofte ser det som et ork å reise inn til sykehuset for å få cytostatika, kan få behandling lokalt. Vi kan bruke egne ressurser også i opplæring og kursing, etter hvert som flere lærings-og mestringssentre desentraliseres. Anette Fosse, FASTLEGE OG SYKE. HJEMSLEGE I MO I RANA (NORDLAND) 0 Kommunene har begynt å snakke sammen! Helgeland består av r8 kommuner med fol-ketall fra 497 (Træna) til 25 652 (Rana), mye kyst og mye fjell, store avstander, fire region-sentra og lange tradisjoner for lokaliserings.stricler. Gjennom arbeidet med samarbeids-. avtalene fant alle de 18 kommunene sammen UTPOSTEN 4 • 2012 ENQUETE for å stå sterke overfor Helgelandssykehuset. Dette øker førstelinjens innflytelse på arbei.det med samarbeidsavtalene, og kan bidra til at den videre utviklingen av helsetjenesten på Helgeland samordnes bedre. Vi har jobbet med samhandling lenge før samhandlingsreformen. Det er møysommelig og langsiktig arbeid som handler om samar.beidet rundt enkeltpasienter, klinisk faglig Stikkord om samhandlingsreformen HELSEPOLITISKE MÅL: • redusere sykelighet og styrke forebyg.gende helsearbeid • mer helhetlige og koordinerte helsetje.nester • dempet vekst i forbruket av sykehustje.nester, kommunene skal «levere mer» • rett behandling på rett sted til rett tid • bærekraftig helsetjeneste tuftet på kvalitetsmål STRATEGIER OG VIRKEMIDLER: • økt satsing på folkehelse, habilitering og rehabilitering • bruker-og medarbeiderinnflytelse, avtalte behandlingsforløp • forpliktende samarbeid mellom tjenesteaktører • utvikle IKT • kvalitetskrav til fastlegene • styrke kompetanse i kommunehelsetje.nesten • kommunalt medfinansieringsansvar; betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter • kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud fra 2016 f:n:t....,._,Li;,_I I llljlfi:.l',l.nwm.,. St.meld. nr.47 . Sii.mhm.i'onneo lll!l:t.-lllll rte1 Ml!iil-liltt1tiill systemsamarbeid, administrativt/organisato.risk samarbeid, IT og ledelse. Målet er å gi pasientene et velfungerende og samordnet helsetilbud ved å avklare hvem som gjør hva og når, og å minimalisere alt plunder og heft i hverdagen. Forbedringspotensialet er fortsatt stort. Samarbeid er person-og systemavhengig. Personlig samarbeidsevne kan hemmes eller fremmes av det systemet vi jobber i. Sam.handlingsreformen har allerede bidratt til å sette fart på utvikling av lokale samarbeids.systemer mellom sykehus og kommuner og interkommunalt. Økt fokus på samhandling bidrar til at vi blir mer oppmerksom på det som ikke fungerer. Forventningene til at det skal kunne skje forbedringer øker. Det er et godt utgangspunkt. @ Den sentraldirigerte oppstarten av refor.men satte fokus på utskrivningsklare pasien.ter med økonomi som hovedvirkemiddel. Økonomi er «potent medisin» som gir både ønsket effekt og potensielt alvorlige bivirk.ninger. Den mest åpenbare konsekvensen hos oss er at sykehuset er raskere til å melde pasi.enter utskrivningsklare, og kommunen er raskere til åta imot utskrivningsklare pasien.ter. Det fungerer bra når sykehuset har gjort nødvendig utredning og har igangsatt be.handling, og når kommunen kan gi forsvarlig oppfølging. Slik er det ikke alltid. Vi fastleger og sykehjemsleger har et inntrykk av at foku.set på å få pasienten ut av sykehuset noen gan.ger blir større enn fokuset på å finne ut hva som egentlig feiler pasienten. Det rammer spesielt pasienter med uklare tilstander og mange sykdommer, dvs. hovedsaklig eldre. Dette er ikke et nytt fenomen som oppsto med samhandlingsreformen, men den har nok forsterket det. En slik tendens kan mot.arbeides ved å bruke samarbeidsavtalene ak.tivt til å kreve at sykehuset oppfyller kriterie.ne for når en pasient kan regnes som utskrivningsklar. Legekompetanse på kom.munesiden i arbeidet med utskrivningsklare pasienter er antagelig nødvendig for å oppnå dette. @ På legekontoret merker vi lite til reformen, bortsett fra at vi har større oppmerksomhet på om samarbeidet med sykehuset fungerer eller ikke fungerer. Jeg jobber som syke.hjemslege i en korttidsavdeling, og merker den økte aktiviteten rundt utskrivningsklare pasienter. Kommunen hadde allerede før oppstart av samhandlingsreformen styrket korttidstilbudet både når det gjelder antall plasser og når det gjelder lege-og sykepleier.bemanning. Vi håndterer i.v. behandling, lin.drende behandling, demensutredning, funk.sjonskartlegging osv. Stort sett fungerer samarbeidet med sykehuset bra, men vi er blitt mer nøye med å påpeke når sykehuset ikke oppfyller samarbeidsavtalen i forbindel.se med overflytting av pasienter. Det er plan.lagt evalueringsmøte i løpet av våren. På Helgeland er det interkommunale sam.handlingsprosjekter i gang i alle de fire tyngdepunktene (Rana, Vefsn, Sandnessjøen, Brønnøysund, med omkringliggende kom.muner). Det planlegges lokalmedisinsk senter i hvert område, dels som en fysisk bygning med sengeplasser og fagmiljø, dels som fagli.ge nettverk som bidrar til at tilbud kan gis i hjemkommunen til pasienten. 0 En «gråsone» er et område der ansvar og arbeidsdeling ikke er avklart. Det kan være faglig overlapping eller faglige hull. Det kan være et område som begge nivåer ønsker å dekke (f.eks. svangerskapsomsorgen) eller et nivå som ingen dekker godt nok (f.eks. utred.ning av funksjonssvikt hos skrøpelige eldre). Rus/psykiatri er et område som rammes av både hull og overlapping. Gråsonene kan fin.nes mellom kommuner og lokalsykehus og mellom lokalsykehus og universitetssykehus. Problemet for pasientene oppstår når de blir dyttet fra det ene nivået til det andre på grunn av ansvarsfraskrivelse og manglende samord.nmg. Vi har lenge jobbet med å avklare gråso.nene lokalt på Helgeland og i Helse Nord. Samhandlingsreformen bidrar til at arbeidet blir mer prioritert. Spesielt på kommunenivå skjer det en bred mobilisering. Det jobbes ak.tivt med å beskrive og planlegge en styrking og utvidelse av det kommunale helse-og om.sorgstilbudet. Utfordringen er å sikre at for.svarlige tjenester er på plass i kommunene før sykehuset endrer sine tilbud. Dette er ingen selvfølge, men den arenaen som er skapt mel.lom helseforetak og kommuner i forbindelse med samarbeidsavtaleforhandlingene kan bi.dra til at utviklingen av det totale helsetilbu.det blir mer sammenhengende og forsvarlig, slik at gråsonene etter hvert blir minst mulig. Ottar Grimstad, KOMMUNEOVERLEGE I HAREID (MØRE OG ROMSDAL) 0 Samhandlingsreformen har ført til bedre kontakt og samarbeid mellom sjukehus og primærhelseteneste og mellom kommuneo.verlegar og leiing for omsorgstenestene i na.bokommunene våre. Utskrivingsklare pasi.entar får korne raskare tilbake til heim- UTPOSTEN 4 • 2012 ENQUETE kommunen. Det har starta arbeid for å bedre kvalitet og tilbod i lokale omsorgstenester. @ Foreløpig er konsekvensane for pasientane små, bortsett for dei få som fekk korne raska.re tilbake frå sjukehus cia dei var ferdig der. 4D Mest konkret er planlegging av øyeblikke.lig hjelp tilbod ved sjukeheimen -med stan.dardheving av legebemanning og oppkvalifi.sering av pleiepersonell. 0 Foreløpig har ikkje samhancllingsrefor.men vesentleg effekt på gråsoneområda. Det vil nok fortsatt vere uklarheit om fagleg an.svar og økonomisk ansvar. Så lenge både kommuner og helseforetak er hardt økono.misk pressa, trur eg pasientane vil lide. Tone Hagen, KOMMUNELEGE I STOR-ELVDAL (HEDMARK) 0 Jeg er fastlønnet kommunelege i en utkant.kommune med 2600 innbyggere. Jeg kan ikke si at jeg opplever noen positive effekter. Etter at samhandlingsreformen ble vedtatt, har kommunen utnevnt en koordinator som skal arbeide med saken. Det er en person uten helsefaglig bakgrunn. Vi bruker derfor en del tid på å gi vedkommende basiskunnskap. @ Intensjonen med reformen er at folk skal få flere helsetjenester lokalt, og at det skal leg.ges større vekt på forebyggende arbeid. Vi ønsker å tilby mer akutthjelp på det lokale sykehjemmet. Det vil ikke være mulig hvis le.gevaktordningen sentraliseres og legevaktle.gen sitter ro mil unna. En forutsetning for at dette skal kunne gjennomføres, er at det er lokal lege tilgjengelig også på kveld og natt. Den andre forutsetningen er at det er syke.pleierbemanning hele døgnet, også i ferier. Samhandlingsmidlene som kommunen har fått i år, er allerede «oppbrukt» med nåvæ.rende antall sykehusinnleggelser. Siden vi all.tid har tatt imot utskrivingsklare pasienter, er det heller ikke mulig å spare noe på å være mer aktiv her. Det er varslet at overføringene skal reduseres i årene fremover. Jeg kan ikke se hvordan man raskt skal kunne hindre at gamle folk blir syke. Enten må vi heve terske.len for sykehusinnleggelser, eller så følger vi vår medisinske samvittighet og legger dem inn. I så tilfelle, sprekker kommunenes bud.sjett for sykehusinnleggelser. 4D Kommunen har som nevnt en person uten medisinskfaglig bakgrunn som skal planleg.ge det hele. Legene, helsesøstrene, leder for sykehjemmet og sykepleierforbundet har kommet med innspill, men det er ikke kom.met noe konkret ut av dette. Vi ønsker å øke innsatsen innen kostveiledning på skolene, og øke kapasiteten for barn og unge som trenger samtaler pga. psykiske problemer. Det fin.nes det ikke penger til å gjøre. 0 Jeg er redd for at i årene fremover vil de resurssterke forlange sykehusinnleggelse når de mener de trenger det. For de mer beskjed.ne, vil terskelen for å få nødvendig helsehjelp bli høyere. Også hos gamle kronikere vil ofte sykehusets ressurser være nødvendig for di.agnostikk og behandling. Jeg ser for meg at disse vil få dårligere helsetilbud. En annen sak er at «kontrollpasienter» på en del poli.klinikker, burde få sin oppfølging hos fastlege i større grad enn nå. Dette gjelder pasienter som har vært utredet, men trenger kontroll av medisinering. Ivar Thomsen, FASTLEGE I STAVANGER 0 Det er vanskelig å forutsi de positive effek.ter av en reform som til helt nylig kun har fungert på skrivebordet. Det er et stort pro.blem at reformen ikke er blitt pilotert, gitt de utfordringer dette medfører for kommune.nes helse-og omsorgstjeneste. Spørsmålet er om kommunene er i stand til å bygge opp nødvendig kompetanse til å ivareta oppgave.ne de er tiltenkt. For å vinkle dette positivt, kan man si at reformen setter et skarpere lys på helhetlig pasientforløp der pasientene ikke skal oppleve et vakuum idet spesialisthelsetje.nesten er ferdig med sin utredning og be.handling. Kommunene får et definert ansvar for å etablere helsetjenester som ivaretar pasi.enten i det videre forløp, og dette vil forhå.pentligvis hindre reinnleggelser og svingdør.spasienter -som oppleves traumatisk for den enkelte pasient og som er ressurssløsende for helsetjenesten. Dette er spesielt viktig når det gjelder pasienter med kroniske og sammen.satte lidelser. @ Jeg håper på flere frisklivssentraler -dit vi kan henvise pasienter med livsstilssykdommer og livsstilsproblemer. Dette tiltaket er viktig dersom vi skal klare å gjøre noe med de store livsstilssykdommene: overvekt, diabetes, hjer.tesykdommer, muskel-skjelett-lidelser og let.tere psykiske og somatoforme lidelser. Jeg hå.per også det vil bli opprettet kommunale tilbud til pasienter med uavklarte tilstander som krever noe mer pleie, tilsyn og behand.ling enn det man kan håndtere i hjemmet. 4D Reformen har foreløpig ikke medført spe.sielle tiltak eller prosesser i mitt distrikt eller på min arbeiclsarena. Vi har relativt nylig fått etablert elektronisk kommunikasjon og sam.handling med den kommunale omsorgstje.nesten, noe som gjør det lettere og raskere å overføre nødvendig informasjon mellom fast.leger og omsorgstjenesten, eksempelvis medi.kamentlister. 0 Nettopp her har samhancllingsreformen et stort potensial, men det blir nok også kreven.de øvelser for landets 430 uensartede kommu.ner. Jeg tenker spesielt på gruppen med livss.tilssykdommer og sammensatte tilstander. Mye kan gjøres i form av f.eks. gruppebe.handling, møter og kurs, men det vil kreve kompetanseoverføring fra spesialist-til kom.munehelsetjenesten. Dette er en kompetanse som de færreste kommuner har -og det blir utfordrende å bygge den opp. Nok et viktig spørsmål er hvor godt forbe.redt fastlegene er på det som forventes av oss i henhold til samhancllingsreformen og den nye fastlegeforskriften. At det vil bli krevd mer av oss er åpenbart, men enn så lenge kan vi se langt etter økte ressurser. Vi innehar en nøkkelrolle for at reformen skal lykkes, men vi må ikke ende opp med svarteper. og viktig for UTPOSTEN 4 • 2012