Leserbrev: Om ADHD og uryddig retorikk - Et tilsvar til Hovda og Alexandersens innlegg i Utposten

Leserbrev: Om ADHD og uryddig retorikk - Et tilsvar til Hovda og Alexandersens innlegg i Utposten LESERBREV Om ADHD og uryddig retorikk Et tilsvar til Hovda og Alexandersens innlegg i Utposten Jeg blir anklaget for uryddig retorikk i mine tidligere innlegg i debatten om ADHD og ønsker derfor å klargjøre noen punkter: 1. Jeg trekker parallellen til det amerikanske forbruket av psykofarmaka hvor antipsyko.tika har slått ut kolesterolsenkende på «bestselger»-listene. Jeg mener opplysnin.gen er relevant ettersom det neppe er noen tvil om at utviklingen innen norsk psykiatri er påvirket av utviklingen i amerikansk psy.kiatri både når det gjelder medikamentell behandling og diagnostikk, inkludert ADHD ( jmf. DSM IV). Jeg mener sam.menligningen med USA derfor er interes.sant, selv om Hovda viser til at det norske totalforbruket av antipsykotika har vært stabilt mellom 2004 og 2010 (]). Det er rik.tig. Trekker man derimot ut antipsykotika.forbruket for de yngste aldersgruppene, har det likevel vært en økning i perioden 2004 til 2011 (2). Denne er riktignok minimal i for.hold til både forbruket og økningen av AD.HD-legemidler, men likefult; en økning. Forbruket av Risperdal er doblet i alders.gruppen null til ni år fra 2004 til 2or r (3) og totalforbruket av anti psykotiske legemidler hos barn og unge er fra 2004 til 201 1 økt med over 40 prosent (2). 2. Hovda mener også jeg ikke har grunnlag for å hevde at tall fra reseptregisteret viser varierende forekomst av ADHD. Figuren taler for seg (FIGUR 1 ). 3. Jeg står fast på min påstand om at det viten.skapsteoretiske grunnlaget for ADHD-diag. nosen er svakt. En utdyping av dette er det ikke plass for i dette innlegget. En viss yd.mykhet i forhold til psykiatrisk diagnostikk basert på skjønn burde vi kanskje også ha et.ter den siste tids debatt om psykosebegrepet. Hovda er uenig med meg, men skriver sam.tidig selv at «oppfatningen av ADHD som en ren eksklusjonsdiagnose er misfor.stått». Det er mulig det er en misforstått oppfatning, men det er faktisk slik diag.nosen beskrives i våre diagnosemanua.ler. Det er med andre ord ingen «opp.fatning», men et diagnostisk krite.rium -som jeg for øvrig i likhet med Hovda mener ikke holder mål. Dermed er vi altså enige om en vitenskapsteoretisk brist så vidt jeg kan se. 4 . Hovda mener at jeg med mitt essay i Samtiden (nr. 3,2011) mistenkeliggjør foreldre og pasienter med diagnosen. Jeg ser at begrepet «barne-doping» kan virke støtende på noen. Jeg beklager det. Men det må være mulig å reise en debatt om dette temaet der også foreldrerollen, sam.spillproblematikk og akademisk doping problematiseres uten at pasienters sårbar.het blir brukt mot deg. 5. Jeg vil til slutt understreke at for mange barn er ADHD-diagnosen relevant. Man.ge strever og mange har også nytte av me. r1GuR 1. Antall brukere av ADHD-legemidler pr 1000 innbygger for fire norske fylker -Aust Agder og Nordland er blant fylkene med høyest forekomst på landsbasis. KILDE WWWRESEPTREGISTERETNO 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nordland Troms Oslo Aust Agder . 2004 . 2008 . 2011 disiner. Jeg mener likevel det er all grunn til påpeke den store fare for over-og feil.diagnostisering og med det; overmedisine.ring. De fylkesvise forskjeller som vist i fi.gur.I kan tyde på det. Mitt hovedpoeng har hele veien vært at diagnosen blir til ikke bare i en medisinsk -men også i en sosial og kultu.rell kontekst. Dette påpeker også Folkehel.seinstituttet, som på sine hjemmesider skriver følgende i forbindelse med en studie som ny.lig kartla ulik forekomst internasjonalt: «For å øke forståelsen for de internasjonale va.riasjonene ( ), er det behov for forskning som tar hensyn til kulturelle forhold. Erkjennelse av de sosiale sammenhengene der ADHD opptrer, er et viktig skritt på veien for å sikre tilgang til kunnskapsbaserte intervensjoner mot denne hyppige, kroniske og funksjons.hemmende tilstanden.» (4) Charlotte Lunde REFERANSER I. Hovda et al, ADHD-debatt på retorisk villspor, Utposten nr 2, 2012 2. www.reseptregisteret.no -et søk på 12 ulike anti.psykotiske legemidler til gruppen 0-9 og 9-19 viste 2019 brukere for disse legemidlene i 2004 (befolk.ningsgrunnlag 1,1 mill) og 3012 i 2011 (befolk.ningsgrunnlag 1,2 mill) Y 3. vww.reseptregisteret.no -enkeltsøk på brukere av risperdal i gruppen 0-9 år 4. www.fbi.no/eway/defoult.aspx ?pid .233&trg. Mai nLeft_5669&MainLeft_5669.5544: 91492::0:5667: 2:::0:0 UTPOSTEN 4 • 2012