Nasjonalt legevaktnummer skal gi bedre tilgjengelighet - hvor ringer folk i dag?

Nasjonalt legevaktnummer . tilgjengelighet -hvor ringer . TONE Mo R KEN dr. philos, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research, Bergen . ELISABETH HOLM HANSEN sykepleier, ph.d., forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research, Bergen Bare en av fem kjenner nummeret til legevaktsentralen i kommunen der de bor, og det er klare variasjoner i befolkningen i hvor de tar kontakt ved akutt sykdom. Innføring av nasjonalt legevaktnummer 116 117 vil bety lettere tilgang, og det blir desto viktigere at Legevaktsentralen sorterer og henviser innringer til riktig instans. Nasjonalt legevaktnummer I løpet av 201 2 vil 1 16 1 17 bli det nasjonale le.gevaktnummeret i Norge. Nummeret er re.gulert i EU til bruk for legevakttjeneste. Hel.sedirektoratet (Hdir) er ansvarlig for innføringen, og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har bidratt i for.arbeidet, blant annet med innsamling av nød.vendig informasjon fra alle landets kommu.ner, legevakter og legevaktsentraler (LV.sentraler). Hdir vil sammen med kommune.ne også gjennomføre en informasjonskam.panje i forbindelse med at 116 117 tas i bruk. Innføring av nasjonalt legevaktnummer tar utgangspunkt i forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus (1) som omtaler krav til inn.holdet i LV-sentraltjenesten. Det er beskrevet flere grunner til å ta i bruk et nasjonalt legevaktnummer. Lege.vaktnummeret blir lettere å huske både for innbyggere i kommunen og for personer på reise til andre kommuner, og det er gratis å ringe. En mer enhetlig og robust organisering vil sikre trygge tjenester og knytte kontakt mellom bruker og kommunale helsetjenester, lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante helse.ressurser. Det er forventet at 116 117 vil av.laste medisinsk nødnummer 113 når det gjel.der behov utenom akutte nødsamtaler. Nasjonalt legevaktnummer gir også mulighet for mer nøyaktig aktivitetsregistrering ved LV-sentralene, noe som kan kunne brukes både i forskning-og utviklingsarbeid. Kommunene må endre telefonrutinene Forutsetningen for at nasjonalt legevaktnum.mer skal fungere, er for det første at kommu.nen har ett legevaktnummer som er døgn.dekkende. Når man befinner seg i kommunen og ringer 116 117, vil telefonen bli rutet til dette ene lokale legevaktnummeret. For det andre må kommunen sikre tilfredsstillende kvalitet og dokumentasjon ved LV-sentralen. I dag er en del LV-sentraltjenester på dagtid plassert ved ulike fastlegekontor i kommu.nen, med ulike telefonnumre, uklare kompe.tansekrav og med manglende systemer for å dokumentere henvendelser. For mange kom.muner blir nok derfor den største utfordrin.gen at eksisterende krav til at LV-sentralen innskjerpes: LV-sentralen skal, i tillegg til å kunne videreformidle til lege i vakt, AMK og ulike helseinstanser, ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon samt utstyr for logging av viktig trafikk på dagtid så vel som resten av døgnet. Kommuner som har flere legekontor som mottar telefonhenvendelser til legevakt, må likevel velge ett nummer som 116117 skal ru.tes til. Viderekobling til alternative svarsteder må skje manuelt fra hovednummeret. Alle svarsteder er LV-sentraler ifølge forskrifts.kravet og må dermed kunne dekke de funk.sjoner som en LV-sentral skal ha. EKSEMPEL: Kommune A velger at 116 1 17 skal rutes til et nummer på et fastlegekontor i kommunen på dagtid. På kveld, natt og helg vil kom.mune A at brukerne skal viderekobles til en interkommunal LV-sentral i kommune B. I dette tilfellet må kommune A selv videre.koble manuelt til den interkommunale LV.sentralen i kommune B. Dette er kommu.nens ansvar. Dersom kommunen vil unngå manuell viderekobling, må all telefontrafikk skje til samme LV-sentral hele døgnet. NASJONALT LEGEVAKTNUMMER Ruting av 116117 kan medføre at samtaler fra for eksempel mobiltelefon og IP-telefon, hav.ner på feil LV-sentral. Det samme vil kunne skje med mobiltelefonsamtaler i geografiske grenser mellom LV-sentral-områder. Slike tilfeller må løses med at den aktuelle LV-sen.tralen setter samtalen over til korrekt LV-sen.tral. Noen frykter at gratis nummer og lett til.gjengelighet til LV-sentralen kan føre til at 116 117 blir «misbrukt» for å nå fram til fast.legen eller andre deler av helsetjenesten for ikke-akutte behov. For å unngå en slik utvik.ling, må LV-sentralen ha gode rutiner, gode prioriterings-og beslutningsstøtteverktøy samt entydig informasjon om hvor man skal ta kontakt ved ulike behov. Hvem kan kontaktes ved akutt sykdom? I forarbeidet med nasjonalt legevaktnummer tok Hdir initiativ til en undersøkelse av folks kjennskap til medisinsk nødhjelpsnummer og legevaktnummer samt hvor de vil ringe ved ulike tilstander. Hensikten var å finne ut i hvilke tilfeller folk ringer henholdsvis medi.sinsk nødhjelp 113, legevaktsentral eller fast.lege neste dag. Undersøkelsen ble gjennomført av Tele.fonOmnibus, Norstat Norge AS som en spør.reundersøkelse per telefon blant rooo perso.ner i desember 2011. Utvalg ble trukket proporsjonalt i forhold til den enkelte lands.dels befolkningstall og kvotert på kjønn og fylke. Nasjonalt kompetansesenter for lege.vaktmedisin fikk tilgang til data for å gjøre analyser. Tabell 1 viser spørsmålene som ble stilt i telefonintervjuet. Blant de 1000 respon.dentene var 483 kvinner (48 prosent). Alderen UTPOSTEN 4 • 2012 NAS J.O NALT ...L E.G.EVA.KT N.U.M M.E R ................... . .... 5kal gi bedre folk idag? 74 prosent av de spurte ville ringe 113 ved sterke brystsmerter, men 21 prosent ville ringe Legevaktsentralen. ForocoLouRsox varierte fra 15 til 90 år (gjennomsnitt 48 år, standardavvik 18). En av fem (21 prosent) svarte at de husker nummeret til legevaktsentralen der de bor. Dette betyr at de fleste er avhengige av å søke etter riktig telefonnummer. Sannsynligvis er det enda færre som kjenner nummeret til den nærmeste legevaktsentralen dersom de be.finner seg i annen kommune enn der de bor, som ved ferie, reiser og transport. Totalt 63 prosent svarte ja på spørsmål om telefonnummeret til legevakten blir besvart hele døgnet. Kommunens faste nummer til legevakten skal besvares hele døgnet ifølge forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sy.kehus (I). «Riktig» svar på spørsmål om nummeret blir besvart hele døgnet skulle der.med være «ja» dersom forskriften blir fulgt. Dette er imidlertid ikke praksis i alle kom.muner. Noen steder må befolkningen bruke ulike numre til ulike tider av døgnet, og det offisielle legevaktnummeret blir gjerne be.svart ved hjelp av automatisk telefonsvarer. Resultatet fra denne undersøkelsen støtter oppfatningen om at det både er usikkerhet blant befolkningen i hvordan legevaktnum.meret besvares i løpet av døgnet og at det praktiseres ulike rutiner i organisering av le.gevaktsentraltjenesten. Tre av fire (72 prosent) svarte at 113 er nummeret til medisinsk nødhjelp. De øvrige svarte et annet nummer eller at de ikke visste. Det var betydelig flere kvinner som kjente nummeret (p o.001). En mulig forklaring kan være at kvinner oftest har omsorgsansvar og fungerer som pårørende til personer som trenger helsehjelp. Kvinner bruker også hel.setjenesten generelt mer enn menn. Hvor vil folk ringe ved ulike tilstander? Tabell 2 på neste side viser hvor mange som ville ringe henholdsvis legevakt, 113 eller fast.lege ved ulike medisinske tilstander som ble presentert. Seks av ti ville ringe fastlegen neste dag ved TABELL 1. Spørsmål som ble stilt i telefonintervju i befolkningsundersøkelsen • Husker du telefonnummeret til legevakten der du bor7 • Blir dette nummeret besvart hele døgne\7 • Hva er nummeret til medisinsk nødhjelp (dersom du trenger akutt helsehjelp)7 • ForkJølelse og feber i 2-3 dager. Hvor vil du ringe7 • Kutt i handen som rna sys. Hvor vil du ringe7 • En person har falt om og er vanskelig å få kontakt med. Hvor vil du ringe7 • Sterke smerter i brystet som varer i mer enn 5 minutter. Hvor vil du ringe7 • Vondt i ryggen i fire dager. Trenger sykmelding. Hvor vil du ringe7 • Kvalme og sterke magesmerter hos barn. Hvor vil du ringe7 • Kan man kontakte fastlegekontoret ved behov for legehjelp samme dag7 . UTPOSTEN 4 • 2012 .................... NASJO.NALT....LEGEVAKTN·U·M·M·E·R···· forkjølelse og feber to til tre dager. En av fire svarte imidlertid at de ville ringe «annet», altså verken legevakt, 113 eller fastlege neste dag. Det ble ikke registrert detaljer om hva kategorien «annet» inneholdt. Det er likevel grunn til å tro at en del mente det ikke var hensiktsmessig å ringe for medisinsk hjelp ved forkjølelse og feber cia dette er tilstander som vanligvis går over av seg selv. Det var for øvrig flest i gruppen under 30 år som ville ringe legevakten i stedet for fastlegen. Dette kan forklares med at de yngste generelt bru.ker legevakten oftere dersom de trenger hel.sehjelp. Dette er også vist i flere norske studi.er av legevakt-søkning (2-3). Ved kutt i hånden som kanskje må sys, svarte de aller fleste (84 prosent) at de ville ringe legevakten, og flest kvinner (p=o.025). Det var også signifikante forskjeller mellom aldersgruppene (p=o.006): Det var færrest i gruppen over 50 år som valgte legevakt. Disse valgte heller fastlege neste dag. En mulig for.klaring er at eldre personer og menn synes å være noe mer nølende til å bruke helsetjenes.ten og dermed utsetter å ta kontakt. Dersom en person har falt om og er vanske.lig å få kontakt med, ville nesten ni av ti (86 prosent) ringe 1 1 3, mens 12 prosent ville ringe legevakten. Det var betydelige aldersforskjel.ler (p o.001). I gruppen over 50 år ville 17 pro.sent heller ringe legevakt. At flere blant de eldste heller ville ringe legevakten, støtter oppfatningen om at de eldre er mer nølende til å bruke nødnummeret enn de yngre. TABELL 2. Prosentfordeling av hvor respondentene ville ringe ved ulike medisinske tilstander (n= 1000) FASTLEGE LEGEVAKT 113 Ved sterke brystsmerter i mer enn fem mi.nutter, ville tre av fire (73 prosent) ringe 113, noe som også er det anbefalte fra norske hel.semyndigheter. 21 prosent ville imidlertid heller ringe legevakten. En nylig publisert norsk studie (4) viste at av alle samtalene til 113 ved brystsmerter, var det kun omtrent halvparten som kom fra pasienten selv eller pårørende, de øvrige kom fra helsepersonell. Akutte, sterke brystsmerter er potensielt livs.truende, og det er viktig at befolkningen in.formeres om viktigheten av å kontakte 113 direkte ved slike smerter. Etter den første kontakten med 113 vil imidlertid legevakten ofte være involvert likevel, enten fordi det utløses en lege-ambulanse-alarm, og lege ryk.ker ut, eller fordi pasienten ikke var så alvor.lig syk som man trodde i første omgang (4). En del ringer nok også LV-sentralen fremfor 113 fordi de ønsker å bagatellisere alvorlig.hetsgraden i symptomene. Ved vondt i ryggen med behov for sykmel.ding, ville de aller fleste (87 prosent) ringe fastlegen neste dag. Dette er også i tråd med informasjon som gis fra legevakten om at det er fastlege og ikke legevakten som skal bru.kes når man trenger sykmelding (5). Det var imidlertid flere i gruppen under 30 år som heller valgte legevakt (p o.oor). Dette kan være et uttrykk for at de yngste enten ikke kjenner til at det er mulig å få time samme dag hos fastlegen, at de vanligvis ikke bruker fastlegen, eller er mer utålmodige dersom fastlegen er lite tilgjengelig. Ved kvalme og sterke magesmerter hos barn, ville 70 prosent ringe legevakten, 16 prosent ville ringe fastlegen neste dag, mens ni prosent ville ringe 113. Ved sterke mage.smerter hos barn er det vanligvis anbefalt å ringe legevakt. Det var likevel store variasjo.ner i hvor folk ville ringe når de fikk presen.tert en tilstand med barn og kvalme/mage.smerter. Dette kan være uttrykk for ulike oppfatninger av hva slike symptomer dreier seg om. Erfaringer kan variere fra at dette er en ufarlig tilstand som går over av seg selv til at det er noe som trenger rask avklaring. Der.med kan man i en gitt situasjon konkludere VET IKKE ANNET TOTALT TILSTAND Forkjølelse og feber i 2-3 dager Kutt i hånden som kanskje må sys En person har falt om og er vanskelig å få kontakt med Sterke smerter i brystet som varer i mer enn 5 minutter Vondt i ryggen i fire dager -trenger sykmelding Kvalme og sterke magesmerter llos barn NESTE DAG PROSENT PROSENT PROSENT PROSENT PROSENT PROSENT 11 61 3 24 100 84 5 7 3 100 12 86 0 100 21 73 2 2 2 100 7 0 87 2 3 100 70 9 16 5 3 100 • • UTPOSTEN 4 • 2012 ....N_A_Sj_O_N_A_LT....L.EGEVAKT NUMM_ER.................. .. med at fastlege neste dag er en fornuftig vur.dering, mens det under andre forhold vil være riktigst åta kontakt med legevakt eller 113. Åtte av ti (82 prosent) svarte ja på spørsmå.let om man kan kontakte fastlegekontoret for legehjelp samme dag. Det var flere kvinner (p=o.oor) og det var også signifikante alders.forskjeller (p o.oor). I aldersgruppen under 30 år var det bare 69 prosent som svarte at de kunne kontakte fastlegen for hjelp samme dag. At flere kvinner visste dette, kan forkla.res med at kvinner generelt bruker fastlegen mer (6). Dermed har de sannsynligvis også i større grad erfaring med muligheten for lege.hjelp samme dag. Konklusjon Et nasjonalt legevaktnummer vil sannsynlig.vis være en betydelig forenkling for brukerne, og vil også kunne føre til at LV-sentralen i større grad enn før fungerer som et knute.punkt for henvendelser til primærhelsetjenes.ten i vakt. Mens de fleste kjenner nummeret til medisinsk nødhjelp 113, er det svært få som kjenner lokalt legevaktnummer i dag. Innfø.ring av nasjonalt legevaktnummer r r6 r 17 vil kunne endre på dette. Telefonundersøkelsen viser at mange synes å vite i hvilke tilfelle de skal ringe fastlege, legevakt eller 113, selv om det er klare varia.sjoner. Under visse forutsetninger vil også være «riktig» å ringe en annen instans enn den vanlig anbefalte, noe som også kan for.klare noe av variasjonen i svarene. Etter inn.føring av nasjonalt legevaktnummer, vil LV.sentralen ha en enda viktigere funksjon i å sortere og henvise innringer til riktig instans. Dette vil nok bli en utfordring for en del LV.sentraler. TAKK Helsedirektoratet hor finansiert og Norstat har gjennomført datainnsamlingen. Takk til Terje Olav Øen som har gitt innspill til manuset. Befolkningsundersøkelsen er publisert som rapport fra Nklm www.legevaktmedisin.no (7) REFERANSER I. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 18.()3.2005. No 252. http://www. lovdata.no/ cgi-w ift/ld les? el oc =lsf!sf!sf-20050318. 0252. htm l (12.04.2012) 2. Welle-Nilsen LK, Morken T, Hunskår S, Granaas AG. Minor ailments in out-of-hours primary c:1.re: An observational study. Scand J Prim Health Care 2011; 29: 39-44. 3. Hansen, E.H., E. Zakariassen, and S. Hunskaar, Sentinel monitoring of activity of out-of-hours ser.vices in Norway in 2007: an observational study. BMC health services research 2009; 9: 123. 4. Burman RA, Zakariassen E, Hunskaar S. Acute chest pain -A prospective population based study of contacts to J\Torwegian ernergency rnedical cornrnu.nication een tres. BMC Em erg Med 2011; 11 :9. 5. Legevaktbrosjyre, mal. Nasjonalt kompetansesen.ter for legevaktmedisin http://helse.uni.no/upload/ LVbrnsjyreprnsent20bokmal.pdf (12.04.2012) 6. Nossen JP. Hva foregår på legekontorene' Konsul.tasjonsstatistikk for 2006. NAV-rapport nr 4 2007. Oslo: Arbeids-og velferdsdirektoratet, 2007 7. Morken T, Øen TO, Hunskår S. Kjennskap til og bruk av legevakt og medisinsk nødhjelp -en be.folkningsundersøkelse. Rapport 2/2012. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research 2012 tone.morken@uni.no UTPOSTEN 4 • 2012