Rapport Portugal - Mer enn klippfisk

Rapport Portugal - Mer enn klippfisk JESPER BLINKEN BERG Redaktør og fastlege Askøy kommune og forsker Nasjonalt kompetansesenter for legevak/medisin Mens debatten om fastlegefor.skriften raste som verst i vårt privilegerte land på toppen av Europa, dro utpostenredaksjonen til Portugal for å se på primær.helsetjenesten i lys av euro.krisen. Vi hadde også hørt at norske allmennmedisinere hadde vært på den iberiske halvøy i forrige århundre. Kanskje ville vi finne noen spor? Kanskje noe å lære? Vi fant fort ut at det er mer enn klippfisk som binder landene Typisk gatesyn i Porto: Klestørken som det alltid er plass til, selv i tettbodde boligstrøk. våre sammen. Vi møtte allmennlegene Raquel Braga og Både i pose og sekk og mødredødeligheten var 43 per roo ooo Luis Filipe Cavadas på Unidade Local de Etter revolusjonen var Portugal i en vanskelig fødsler. Forventet levealder var 64 år. Saude (ULSM-http://www.ulsm.min-saude. situasjon. Økonomien var skrøpelig, inflasjo.I Oslo var situasjonen i Portugal kjent, pt/) (enhet for familiehelse) i Matosinhos, en nen var høy og ukontrollert, det var stor og Norad (Direktoratet for utviklingssamar.bydel utenfor den nordlige byen Porto, og arbeidsledighet og landet var fylt opp med en beid) bestemte seg for første gang for å gi bi.fikk en overraskende varm velkomst. Det var million flyktninger fra de tidligere koloniene. stand til et europeisk land. I Portugal ble det som om vi var gamle kjente for dem. Vi var Folkehelsen var også dårlig. Portugiserne hvisket om at hjelpen muligens var motivert nemlig ikke de første nordmennene som kom hadde høy forekomst av de sykdommene som av dårlig samvittighet etter at Norge tidligere til Portugal med allmennmedisin i bagasjen. dominerte i den industrialiserte delen av ver.hadde støttet frigjøringsbevegelsene i Angola Etter revolusjonen og diktaturets fall i 1974 den: hjerte-kar-sykdommer, kreft, alkohol.mot kolonimakten Portugal. Men hjelpen fra skulle helsetjenesten bygges opp. Da var Por.relaterte sykdommer og trafikkulykker. Sam.Norge var det behov for, uansett motiv. Belø.tugal et av Europas fattigste land og lå dårlig tidig var det store utfordringer knyttet til pet tilsvarende sju millioner euro i dagens an når det gjaldt de fleste helseparametre (1). helseproblemer som man ellers fant i utvi.valuta, og et like stort lån, ønsket portugiser.Mange ideer fra det norske allmennmedisin.klingsland, infeksjons-og parasittsykdom.ne å bruke til å bygge nytt universitetssykehus ske miljøet ble plantet i Portugal, og var vik.mer. Landet hadde ikke noen robust helsetje.i Umbria med 1000 senger. tige bidrag i utviklingen av en helt ny pri.neste som kunne møte disse utfordringene. Før strategien i helsehjelpen ble fastlagt, mærhelsetjeneste. Spedbarnsdødeligheten var på seks prosent insisterte Norad på at utfordringene i helse- Porto Douro-elven, som har utspring i Spania, flyter gjennom Porto før den når sitt utløp i Atlanterhavet i vest. RAPPORT • PORTUGAL Inngangen til familieklinikken, der dr. Raquel Braga (nederst til høyre) er daglig leder og dr. Luis Filip Cavadas (nederst til venstre) er nylig tilsatt lege. Dr. Cavadas "It is an interesting postscript to the history of colonialisrn that a former colonial power became the recipient of development aid.» AI\KER & BORCH(;REVlNK, 1985 tjenesten måtte analyseres nærmere. Dette ble gjort i samarbeid med portugisiske fagmiljø. er. Også infrastrukturen i landet ble vurdert. I den delen av Portugal prosjektet skulle gjennomføres, bodde 60 prosent av familiene i hus uten elektrisk strøm og Sr prosent hadde ikke innlagt vann. Her trengtes mer enn et sykehus. I samarbeid med portugiserne ble satsingsområdene for The Norwegian Health Project staket ut. Det skulle være et helse-og utviklingsprosjekt med fokus på tverrfaglig tilnærming, økning i helsetjenestens kapasi. tet, styrking av menneskelige ressurser og hjelp til selvhjelp. Institutt for allmennmedi. sin ved Universitetet i Oslo og Norad var vik. tige støttespillere og rådgivere i hele prosjekt.. perioden. Trikken er et velkjent element i gatebildet i hovedstaden Lisboa. RAPPORT • PORTUGAL De viktigste elementene i The Norwegian Health Project: • Bygge ut fem primærhelsesentre med 15 utekontor. • Bygge et sykehus primærhelsetjenesten kunne henvise til. • Bygge og sette i drift en sykepleieskole. (Det var enda større sykepleiemangel enn legemangel.) • Etablere allmennmedisin som fag ved det medisinske fakultetet i Universitetet 1 Porto. • Satsing på utdanning i allmennmedisin i lege-og sykepleieutdanningen, og etterut.danning. • Kurs om den norske helsetjenestemodellen for helsepersonell og politikere. • Etablering av fond for forskning, semina.rer og undervisning. Norskespor Våre venner i Porto hadde i dag en klar be.vissthet om båndene til norsk allmennmedi.sin. Og mange av prinsippene vi er stolte av i BACALHOAOA 1 Klippfisk Bacalao (spansk), bacalhau (portugisisk) betyr torsk . Store mengder klippfisk eksporteres fra Norge til Portugal hvert år. Portugiserne har utallige måter å til.berede klippfisken pa, og det sies at en kvinne må kunne 365 klippfiskretter før hun er gifteklar. KILDE w1K1Prn1A Norge hadde de tatt videre og utviklet. Por.tugal har en godt utbygget primærhelsetje.neste som er grunnfjellet i helsetjenesten. Helsesentre med allmennleger og sykepleiere finnes der folk bor. Hver allmennlege har omtrent 1700 pasienter på sin liste. Det kli.niske arbeidet består i hovedsak i konsulta.sjoner på klinikkene, men legene tilbyr også sykebesøk til dem som trenger det. Etter.utdanningen i allmennmedisin er desentrali.sert med stor vekt på praktisk allmennmedi.sin. Det er rekrutteringsproblemer i primær.helsetjenesten i noen deler av landet, og ut.fordringer knyttet til utenlandske vikarer med liten kjennskap til det portugisiske hel.sevesenet. Men portugiserne har forstått be.tydningen av en god primærhelse.tjeneste, og satsing på utdanning gjør utsiktene til bedring gode. Alt i alt forhold vt godt kan kjenne igjen. Pittoresk bebyggelse. Omvendt boco/hoo Vi sender klippfisk til Portugal. Kanskje kunne vi laste skipene med noe annet på vei hjem? På flere områder er portugiserne kom.met lengre enn oss. Kanskje er det nå vi som trenger inspirasjon og drahjelp i videreutvik.lingen av helsetjenesten' Læretid Kjernen i spesialistutdanningen i allmennme.disin i Portugal er veiledet tjeneste. En erfaren allmennlege er senior og følger opp utdan.ningskandidaten gjennom fire år. Dette betyr at de samarbeider tett om klinisk arbeid. Kon.torene ligger vegg i vegg, og de jobber på sam.me pasientliste. I første del av utdanningsperi.oden har de mange felleskonsultasjoner der junioren observerer hvordan senioren jobber. Etter hvert er det utdanningskandidaten som gjennomfører konsultasjonene med senior som observatør, før junior etter hvert utfører mer og mer klinisk arbeid selvstendig. Spesia. RAPPORT • PORTUGAL listutdanningen avsluttes med en tre dagers eksamen med fokus på både praktiske og teo.retiske ferdigheter. Dette må sies å være spen.stige saker, sammenlignet med vårt system for spesialistutdanning som i all hovedsak er byg.get på oppmøte på kurs og andre aktiviteter. Lønn som fortjent I Portugal er det to systemer for avlønning av allmennleger. De fleste har en fast lønn fra staten. Noen får en gradert høyere lønn etter å ha dokumentert kvalitet i praksisen. Legene inngår da en kontrakt med staten om kvali.tetsmål. Noen eksempler på dette er; blod.trykkskontroll av pasienter med hypertensjon to ganger hvert år, cervix-cytologi hvert tredje år av kvinner i målgruppen, oppfølging av mammografiscreening og HbAlc-mål for pasienter med diabetes. Data fra journalene trekkes automatisk ut og målene må nås for 95 prosent av pasientene for å kunne ivareta forpliktelsene i kontrakten med staten. Dette styrer selvfølgelig aktiviteten. Allmennlegene fortalte at dette sikrer god oppfølging, men noen ganger fører det til en i overkant aktiv oppsøkende virksomhet for å nå målene. Tankene går til Helsedepartemen.tets forslag til fastlegeforskrift her hjemme (2): Oppsøkende virksomhet overfor pasien.ter som ikke ønsker helsetjenester er ikke uproblematisk. Selv om bruk av kvalitetsindi.katarer er omdiskutert og kontroversielt, er det tydelige fokuset på kvalitet i tjenesten i Portugal imponerende og inspirerende. Tverrfaglighet Primærhelsesentrene i Portugal tilbyr en rekke tjenester, i tillegg til allmennlegetjenester. Syke.pleiere har selvstendige konsultasjoner med fo.kus på individrettede forebyggende tiltak, sår.kontroller, og prevensjonsveiledning, i tillegg til helsekontroller og svangerskapskontroller. Dess.uten er både psykolog og sosionomer tilknyttet primærhelsesentrene. Kan hende mange norske . allmennleger kunne tenke seg et slikt tverrfag.lig nettverk rett over gangen. Den 2277 meter lange hengebroen over elven Tejo som ble bygget i 1966. Pante 25 de Abril, L • er iøynefallende i Lisboa. Den fikk navnet sitt i 1974 etter at nellikrevolusjonen fant sted. lSboa RAPPORT • PORTUGAL IKT på portugisisk Norsk helsetjeneste har som kjent noen IT.utfordringer (3). Informasjonsflyten er ikke optimal. Taushetsplikten er et tveegget sverd. Den beskytter på den ene siden pasientenes integritet, men kan også være til hinder for at nødvendig informasjon er tilgjengelig. I Por.tugal blir ikke taushetsplikten innad i helse.vesenet praktisert på samme måte som i Nor.ge. På helsesenteret vi besøkte var journal.systemet integrert med sykehusets -selv om de to enhetene ikke var samlokalisert. På den måten kunne allmennlegene alltid få oppdatert informasjon om pasientene som hadde vært til spesialistundersøkelse eller -behandling, og sykehuslegene kunne se nærmere på hva som var grunnlaget for henvisninger. Ikke helt etter den norske bo.ken altså, men her hjemme møter jeg oftere pasienter som er forundret over at jeg på le.gevakt ikke kan se svaret på røntgenundersø.kelsen de var på for to uker siden, eller hvilke medisiner de fikk på sykehuset, enn dem som er opptatt av taushetsplikten, -at jeg ikke skal vite. Hvis vi tar på alvor at pasienten eier opplysningene i journalen bør vel han eller hun bestemme om legen skal ha tilgang, og ikke de tekniske eller juridiske barrierene' Krise Portugals politiske og økonomiske historie rommer store bølger, fra kolonimakt til fattig mottaker av bistand. Nå tynger eurokrisen. Allmennlegene vi møtte måtte belage seg på en lønnsreduksjon på opp imot 30 prosent. Like.vel er de forsiktige optimister og håper på å se enden på krisen om to til tre år. Vi håper de får Portugals nest største by, Porto, er kjent for sjøfart og tilvirkningsindustri, herunder produksjon av portvin. rett, mens vi på vår side reiser hjem igjen til vår oljerikdom og ventelistediskusjoner. REFERANSER 1. The people who came in from the cold. The Portu.guese-Norwegian health project revisited I 976.1986. Pedro Serrano 2. Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m. Helse-og omsorgsdepartementet 22.12.2011. 3. Alle skal ikke vite alt -kjernejournal med begren.set nytteverdi. Gisle Roksund. Utposten nr. 3 2012. jesper.blinkenberg@uni.no