Allmennlegers bruk av tolk

Allmennlegers bruk av tolk Allmennlegers bruk av tolk . TRYGVE KONGSHAVN • spesialist i allmennmedisin, Fjell legesenter, Drammen SVEIN AARSETH • spesialist i allmennmedisin Frysja legekontor, Oslo KJELL MAARTMANN-MOE •dr.med., tidligere fastlege i Oslo. Seniorrådgiver i Avd. for allmenn.helsetjenester, Helsedirektoratet Retten til nødvendig bruk av tolk er en lovfestet pasientrettighet og er nedfelt i både internasjo.nale avtaler som FNs rasediskri.mineringskonvensjon fra 1965 som ble ratifisert av Norge i 1970 og i Forvaltningsloven, Pasient.og brukerrettighetsloven, Lov om spesialisthelsetjenester og Lov om helsepersonell. Tidligere undersøkelser har vist underforbruk av tolketjenester og at familiemedlemmer, deriblant barn, i for stor grad brukes som tolk. I denne artikkelen presenterer vi resultatene fra en undersøkelse gjort i 201 0 om bruk av tolk blant norske allmennleger. Formålet med kommunikasjon er å oppnå felles forståelse. Når språk er et hinder for kommunikasjon, er bruk av tolk et nødven.dig virkemiddel som kan bedre kvalitet og pasientsikkerhet og være et bidrag til mer li.keverdige helsetjenester. Det er ganske vanlig å bruke familiemedlemmer under 16 år som tolk (1). Selv om Norge er forpliktet gjennom ulike internasjonale konvensjoner, er plikten til å bruke tolk svakt forankret og ikke særskilt behandlet i norsk lov (2). Kommunene dek.ker kostnader til tolking i kommunehelsetje.nesten. Vi har begrenset kunnskap om konsekven.ser av feil som gjøres på grunn av språkbarri.erer, men mørketallene er trolig store og kon.sekvensene kan være alvorlige for både enkeltmennesker og samfunn. I Danmark ble for eksempel en rekke kvinner utsatt for ste.rilisering mot sin viten og vilje fordi ekte.mennene ble brukt som tolk, og ga uttrykk for at kvinnene ønsket å bli sterilisert (4). Bruk av tolk krever planlegging, gode ruti.ner for bestilling og bruk, samt rolleavklaring for både tolk og tolkebrukerne -og tar tid (5). I forbindelse med en kartlegging av all.mennlegers kontakt med papirløsemigranter spurte vi generelt om tolkebruk. Vi ønsket å kartlegge omfanget av tolking, hvem som tol.ker og hvilke forhold hos fastlege og ved kon.torkommunen som hadde betydning for bruk av tolking i en konsultasjon. Vi har kun sett på tolkebruk i forhold til fremmedspråklige. Bruk av døvetolk og tolking på samisk var ikke temaet. Vår undersøke/se Vi gjennomførte en internettbasert undersø.kelse (Questback) i juni 2010. Questback utfø.res anonymt. Vi sendte ut to purringer. Spørs.målene var utformet som multiple choice. Allmennlegeforeningen og Legeforeningen, der 99 prosent av allmennlegene er medlem.mer, støttet undersøkelsen. De som drev all.mennpraksis og hadde registrertepostadresse i Legeforeningen ble invitert til å delta. Spørs.målene ble sendt til 3994respondenter. Vi spurte om hvem man oftest brukte som tolk (familiemedlem over elter under 16 år, venner eller offentlig tolketjeneste), og hvor ofte offentlig godkjent tolk ble benyttet (Svar.alternativer: daglig, ukentlig, månedlig, sjeld.nere, aldri). Vi har brukt definisjonen «ikke-vestlig innvandrere» om personer fra Asia med Tyr.kia, Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Øst.Europa. Dette er et kjent begrep og brukes fortsatt, selv om SSB har gått bort fra todelin.genvestlige ogikke-vestlige innvandrere. PASW Stastistics 1 8.o (SPSS Statistics) ble brukt som analyseverktøy. Resultater Resultatene i denne artikkelen baserer seg på svarene fra 1027 leger som oppga å ha drevet allmennpraksis siste seks måneder. Svarpro- TABELL 1. Hvem brukes som tolk? (Flere mulige svaralternativer) SVARALTERNATIV ANTALL JA (%) Profesjonell tolk/telefontolk 918 (81) Profesjonell tolk 613 (54) Telefontolk 596 (52) Familiemedlem eldre enn 16 år 633 (56) Venn/kollega 458 (40) Familiemedlem yngre enn 16 år 251 (22) Snakker selv et felles språk 331 (29) Antall svar totalt 1135 (100) . UTPOSTEN 5 • 2012 TOLKEBRUK senten var 28. Av de ro27 legene som drev allmennpraksis oppga 918 (Sr prosent) at de brukte tolk. Familiemedlemmer over 16 år, profesjonell tolk og telefontolk ble oftest be.nyttet som tolk. Tabell I viser bruk av pasien.tens venner/kolleger og familiemedlemmer yngre enn 16 år som tolk, samt prosentandel av bruk av et felles fremmed språk mellom lege og pasient. På spørsmålet: «Hvor ofte bruker du offentlig godkjent tolk/telefon.tolk», svarer kun to prosent at de brukte pro.fesjonell tolk daglig. Offentlig godkjent tolk/ telefontolk ble brukt ukentlig/daglig av 17 prosent av legene. 77 prosent brukte tolk månedlig eller sjeldnere og 6 prosent brukte aldri profesjonell tolk. Leger med god egenvurdert kompetanse på å møte fremmedkulturelle pasienter bruk.te oftere tolk (TABELL 2). De legene som oftest så ikke-vestlige innvandrere brukte oftest til.stedeværende tolk (ikke telefontolk), men også barn, familie og venner (TABELL 3). Ta.bell 4 viser at jo lavere andel innbyggere fra ikke-vestlige land, desto hyppigere blir profe.sjonell tolk brukt. FrGuR I viser sammenhengen mellom kommunestørrelse og bruk av tilstedeværen.de profesjonell tolk og bruk av familie både over og under I6 år som tolk. I Helse Nord var det lavere frekvens av bruk av unge fami.liemedlemmer og høyere bruk av telefontolk. For øvrig var forholdene relativt like i de øv.rige helseregionene (FIGUR 2). Praksisstørrelse HVEM BRUKES Til TOLKING? EGENVURDERT KOMPETANSE PÅ FREMMEDKULTURELLE INGEN/LITEN NOE/Goo/svÆRT GOD ANTALL (PROSENT) ANTALL (PROSENT) Alle 177(17) 849 (83) Profesjonell tolk 77 (8) 529 (52) Telefontolk 97 (10) 493 (48) Familiemedlem yngre enn 16 ar 36 (4) 214(21) Familiemedlem eldre enn 16 ar 94 (9) 534 (52) Venner /kol leger /pårørende 67 (7) 386 (38) Snakker felles sprak 33 (3) 296 (29) 1•sm2. Hvem brukes som tolk sett i relasjon til egenvurdert kompetanse på å møte fremmedkulturelle. samvarierte med hyppigere bruk av offentlig godkjent tolk (FIGUR 3). Når det gjelder tolke.bruk i forhold til legens kjønn, spesialitet i allmennmedisin og legens alder fant vi ingen forskjeller. Hva kan vi lære? Vår undersøkelse viser at mange allmennle.ger bruker tolk i konsultasjoner med pasien.ter fra andre land. Kommunestørrelse sam.varierer med allmennlegenes bruk av profesjonell tolk, men ikke med deres bruk av telefontolk. En mulig forklaring er bedre tilgang på tilstedeværende tolk i større kom.muner. Vi ser også at familiemedlemmer brukes oftere som tolk i de større kommune.ne. F1GuR 1. Sammenheng mellom kommunestørrelse og måter å løse tolkeoppdraget på. 90 80 . < 5000 70 . 5000 -20000 60 . > 20000 50 40 30 20 10 0 Legenes egenvurderte kompetanse, kon.taktfrekvens med migranter og antall leger i praksisen innvirker på tolkebruk. Høy kom.petanse og kontaktfrekvens medfører mer bruk av offentlig godkjent tolk, men også of.tere bruk av barn yngre enn r6 år, familie og venner som tolk. Det ser ut til at man «tar det man har» (2). Antall leger i praksis er relatert til hyppigere bruk av godkjent tolk. Årsaken kan være at i en flerlegepraksis med flere medarbeidere er det felles rutiner på en rekke områder. Det kan også gjelde bruk og bestil.ling av offentlig godkjent tolk. Vi ser at jo lavere prosentandel innbyggere fra ikke-vestlige land desto hyppigere blir offentlig godkjent tolk brukt. Vi har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, men år.sakene til dette er trolig sammensatte. F1Gu• 2. Sammenheng mellom helseregion og måter å løse tolkeoppdraget på. 100 90 . 80 . 70 60 50 40 30 - 20 10 0 1 lege 21eger 3leger UTPOSTEN 5 • 2012 Undersøkelser har vist et underforbruk av profesjonelle tolker i spesialisthelsetjenesten (5, 6, 10). En av årsakene kan være finan.sieringsordningen hvor helseforetaket selv må betale for tolketjenester. Legeforeningen peker også på denne forklaringsmodellen i sin statusrapport fra 2008om likeverdige hel.setjenester til ikke-vestlige innvandrere (1 !). En annen årsak kan være bruk av personell på sykehuset som mestrer aktuelle språk. Kommunene dekker kostnader til tolking i den offentlige kommunehelsetjenesten. Rammen for tolketjenestetilbudet fastsettes av det enkelte kommunestyret. Det er stor va.riasjon i tolketilbudene kommunene i mel.lom og dermed på legenes mulighet til å bru.ke tolk. I Sverige legger man inn et menneskestol.kebehov i beregningen av «vårdstyngdspo.eng», som en sosiodemografisk variabel på linje med alder, inntekt, sivilstand og fødested -Offentlig godkjent tolk -Privattolk -Privat< 16 år > 3 leger (3). En slik vekting av tolkebehov har vi ikke i Norge. Det er ikke uvanlig å bruke familie eller venner som tolk (2, 6). Vår undersøkelse viser at familiemedlemmer yngre enn r6 år ble be.nyttet som tolk i hver fjerde til femte konsul.tasjon. lntegrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi)-rapporten om fastleger og tolketje.nester fra 2007 (7) konkluderer med at det er vanlig å bruke familie/venner i en tolkesitua.sjon. Mindreårige familiemedlemmer ble ofte brukt som tolk av fem prosent av legene og 24 prosent noen ganger. Dette til tross for at fastlegene svarte at de foretrakk å bruke pro.fesjonell tolk. I dybdeintervju kom det frem at legene vurderte behov fra tolk ut fra syk.domsbilde. Legene svarte også at de var usi.kre på hvem som hadde det formelle ansvaret for å bestille tolk. Fastlegene ga uttrykk for mindre behov for tolk når det gjaldt små, ikke-alvorlige, plager. En kvantitativ under.søkelse av pasienter med innvandrerbak.grunn på allmennlegevaktene og skadelege.vaktene i Oslo og Lillestrøm samt innleggelser i akuttmottaket på AHUS i 2009 (8) viste at familiemedlemmer over 16 år ble brukt som tolk i 19 prosent (legevaktene) og 52 prosent (AHUS). Undersøkelsen viste også at lege.vaktene sjelden eller aldri benyttet profesjo.nell tolk og bare i svært få tilfeller telefontolk i møter med innvandrerpasienter. Begge disse undersøkelsene passer med våre tall om bruk av familiemedlemmer over og under 16 år som tolk. Målsettingen for pasientarbeid med tolke.behov, må være at familiemedlemmer skal være pårørende og ikke tolker. Familiemed-. r1GuR 3. Sammenheng mellom legekontorets størrelse og måter å løse tolkeoppdraget på. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 . Profesjonell tolk . Familiemedlemeldre enn 16 . Telefontolk . Venn/kollega etc . Familiemedlemyngre enn 16 . Felles fremmedspråk 1. 1 . 1 l . rl 11111 lrll I 11 I 1 1 ,1 I I I I I • I I I I Nord Midt Vest Øst Sør UTPOSTEN 5 • 2012 TOLKEBRUK lemmer kan være svært viktige når det gjel.der komparentopplysninger hvis pasienten godkjenner at vi skal ta hensyn til opplysnin.gene. Men pårørende skal ikke ha rollen og det ansvaret som pålegger en tolk. En feil oppfatning/tolking av et familiemedlem kan få alvorlige konsekvenser, og det ansvaret skal ikke familiemedlemmer ha. Helsedirektoratet utga i 2011 ut en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse-og omsorgstjenestene (9) og skriver: «Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk. Det setter barn i en vanskelig rolle og kan være skadelig for bar.net. Å tolke er et stort ansvar, som krever mo.denhet, bred kunnskap og spesifikke ferdig.heter. Situasjoner hvor det er behov for tolk kan også omhandle alvorlige forhold som barn ikke skal måtte ta stilling til -eller høre om. Å bruke barn som tolk kan være brudd på FNs barnekonvensjon artikkel 36.» ... «Når barn eller annet familiemedlem benyttes i ste.det for kvalifisert tolk, kan det føre til at vik.tig informasjon holdes tilbake og at nødven.dig helsehjelp ikke blir gitt.» Tolketakst i normaltariffen (takst 7) ble brukt 159580 ganger i perioden 01.07.09 til 30.06.2oro. Det svarer til r,6 prosent av alle konsultasjoner i perioden (0,7-48,5) (Helfo -legers takstbruk. Kilde: Pål Alm-Kruse, Dnlf). Det var 4313 fastleger i Norge i perio.den. Antall fastleger som brukte takst 7 var KONTAKT MED IKKE-VESTLIGE INNVANDRERE Flere ganger daglig Daglig Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri BRUKER PRIVAT TOLK N= 285 N (PROSENT) 106 (88) 153 (79) 265 (71) 142 (70) 69 (59) 5 (36) BRUKER OFFENTLIG TOLK N=740 ANTALL I ALT N=1025 N (PROSENT) N (PROSENT) 117 (97) 121 (100) 184 (95) 194 (100) 342 (91) 375(100) 178 (87) 204 (100) 85 (73) 117 (100) 11 (79) 14 (100) TABELL 3. Sammenheng mellom hvor hyppig man har kontakt med ikke-vestlige innvandrere og bruk av offentlig tolk/privat tolk (venner, familie, kolleger). 3541. 72 prosent av legene brukte takst 7. Vi fant at 81 prosent av legene brukte tolk. Noe av forskjellen kan forklares av at takst 7 ikke kan kombineres med tidstakst (takst 2cd), men også av seleksjonsbias. Flere blant de 1027 allmennlegene som har besvart undersø.kelsen, kan ha svart fordi de bruker tolk hyp.pigere enn blant de som ikke bruker tolk. Konklusjon Denne kartleggingen viser at bruk av tolk i konsultasjoner er ganske utbredt blant all.mennlegene som har svart på undersøkelsen. Man tar fortsatt «hva man har» når det er be.hov for tolking, og mindreårige brukes som tolk i betydelig omfang. Legekontor med tre eller flere leger bruker hyppigere profesjo.nelle tolketjenester enn kontor med inntil to TABELL•· Sammenheng mellom andel innbyggere i kommunen fra andre land og tolkebruk for 804 som hadde angitt andelen, av totalt 1027 leger. Mange av legene oppga flere typer tolkebruk. Antall svar Profesjonell tilstedeværende tolk Telefontolk Familiemedlem < 16 år Familiemedlem > 16 år Venn/kollega/pårørende Snakker felles språk ANDEL INNBYGGERE FRA ANDRE LAND I LEGENS KOMMUNE < 5 % 6-10 % 11-15% > 15 % ALLE 398 264 56 84 804 N (%) N (%) N (%) N (%) N (%) 185(46) 166(63) 41 (73) 75 (89) 467 (58) 249 (63) 162 (61) 22 (39) 33 (39) 466 (58) 76 (19) 68 (26) 11 (20) 29 (35) 184 (23) 202 (51) 171 (65) 42 (75) 66 (79) 481 ( 60) 152 (38) 127(48) 26 ( 46) 51 (61) 356 ( 44) 127 (32) 87 (32) 21 (38) 27 (32) 262 (33) leger. Vi har ikke spurt om årsaken til dette, men antar at kontor med mer enn to leger gjennomgående har bedre personellressurser og bedre rutiner. REFERANSER I. Magelsen, R. (2002) Kultursensitivitet Om il finne likhetene i forskjellene. Akribe forlag Oslo 2. Emine Kaie: «Vi tar det vi bar» NAKMI skriftse.rie om minoriteter og helse 2/2006 3. Carlander, Lindholm: Tolkberoende patient mer re.surskriivande. Liikartidningen 1996; 93 (34): 2854. 4. Baaring, L. (1996) Tolking -hvor og hvordan (2.utg) Fredriksberg: Samfundslitteratur 5. Ja reg og Pettersen: Tolk og tolkebrukere; Fagbok.forlaget 2006 6. Djuve, A.B., & Pettersen, H. C.(1998) Syk og mis.forstått? En kartlegging av erfaringene til 71 mi.noritetsspråklige pasienter ved Ullevål sykehus. FAFO-notat 1198: I 7. lmdi rapport 6/2007: Fastleger og tolketjenester; http://www. i mdi .no/no/Kun nska psbasen/1 n n.hold styper/Ra pporter/20051/IMDi-ra pport-6-2007-Fastleger-og-tol ketjenester/ 8. Ruud SE, Hjortdahl P: Prosjekt Likeverdige hel.setjenester UiO 2009 9. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse-og omsorgstjenestene. Helsedi.rektoratet 2011 I 0. Psykisk helse i et Aerkulturelt samfunn. Rådet for psykisk helse 2007 11. Legeforenings statusrapport 2008: Likeverdig hel.setjeneste? trkon g@vestrevi ken. no kmaartma@online.no svein .aa rseth@vike nfi ber.no • • UTPOSTEN 5 • 2012