Historie fra virkeligheten: legelisten.no - gapestokk eller konstruktiv kritikk?

Historie fra virkeligheten: legelisten.no - gapestokk eller konstruktiv kritikk? HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN nasjons-p-piller med østrogen og levonor.gestrel eller rene gestagenpreparater. • Rene gestagenpreparater kan gi mer blød.ningsforstyrrelser enn kombinasjons-p-piller. Pål-Didrik Hoff Ro/and, cand. pharm. Erlend Aa, cand. pharm. -RELIS Midt-Norge REFERANSER 1. Norsk elektronisk legehåndbok.Trombofili. http:// www.legehandboka.no/ (Sist endret: 12. januar 2012). 2. RELIS database 2009; spm.nr. 3216, RELIS Midt.Norge. (www.relis.no/database) 3. RELIS database 2010; spm.nr. 6108, RELIS Vest. (www.relis.no/database) 4. RELIS database 2010; spm.nr. 4576, RELIS Sør. (www.relis.no/database) 5. RELIS database 2011; spm.nr. 6686, RELIS Vest. (www.relis.no/database) 6. Siddiqi T, Bauer KA et al. Contraception for wo.men witb inherited thrombophilias. In: UpToDa.te. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 16. august). 7. Lidegaard Ø, Løkkegaard E et al. Hormonal con.traception and risk of venous thromboembolism: national follow-up study. BMJ 2009; 339: b2890. 8.Lidegaard Ø, Nielsen LH et al. Risk of venous throm.hoernholisrn fron1 use of oral contraceptives contai.ning different progestogens and oestrogen doses: Danish cohort study, 2001-9. BMJ 2011; 343: d6423. 9. Sandø AD, Aanes SG et al. Rutiner ved første.gangsforskrivning av p-piller. Tidsskr Nor Lege.foren 2010; 130(23): 2344-8. 10. Statens Legemiddelverk. P-piller som inneholder levonorgestrel og østrogen bør være førstevalg. http://www.legemiddelverket.no/tem plates/In ter.Page __ 83244 .aspx (Sist gjennomgått: 26. okto.ber 2011). 11. Statens Legemiddel verk. Hormonell prevensjons.guide. http://www.legemiddelverket.no/templa.tes/lnterPage __ 82408.aspx (Sist gjennomgått: 12. april 2011). 12. van Hylckama Vlieg A, Helmerhorst FM et al. The venous thrombotic risk of oral contraceptives, effects of oestrogen dose and progestogen type: re.sults of the MEGA case-control study. BMJ 2009; 339: b2921. doi: 10.1136/bmj.b2921. 13. RELIS database 2009; spm.nr. 3579, RELIS Øst. (www.relis.no/database) Legelisten.no gapestokk eller konstruktiv kritikk? har allerede stått i snart Vurder llegan din·-hJelp andre i tinne eni god rutlege r ib§. ( ,.,.,.f!!il_) log!J IIIM9!'•--•l'Na'I Llal[li_,. .. _ • .__..,,._ •. - l. Dilftllil.,.. .... !!lg.• Legelisten.no er lansert og gir befolkningen mulighet for anonymt å komme med ros og ris til fastlegene i Norge. Man kan undres over om dette er en fornuftig måte å komme med tilbakemeldinger på -hva er hensikten med denne formen for tilbakemeldiger og hva oppnår man? Mesteparten av tilbakemeldingene er av positiv karakter -og det er menneskelig at man føler seg smigret av dette og ønsker å sole seg i disse tilbakemeldinger. Hvis man tar disse positive tilbakemel.dingene til seg som en sannhet -da må man vel også ta de negative tilbakemeldingene som en sannhet' Eller føler man kanskje at negative karakteristikker trenger mer «kjøtt på bena» for å forstås og tolkes' Er det ikke like selvsagt hvordan de skal forstås og tol.kes? En dag ble det tilfeldigvis slik at jeg klik.ket inn på meg sjøl på denne siden -der lå det to kommentarer som begge kort og godt fastslo at jeg er sur og lite imøtekommende, det stod til og med «jeg har aldri sett denne legen smile». Dette kolliderer med mitt eget bilde av meg sjøl -det er ikke slik at jeg tror jeg er smilende og blid til enhver tid, men i det store og hele tror jeg at jeg er mere blid enn sur. Det stemmer heller ikke med muntlige tilbakemeldinger fra pasienter -men de gis jo ofte som øyenblikkskommentarer. På Legelisten.no blir det stående, hvor lenge? Kommentarene jeg leste om meg selv to måneder. Hovedpro. blemet slik jeg opplever det er at tilbake. meldingene M •.f!!!!i_iii!Miill er anonyme. ......-w1·.1 Kritikk som rettes -... ...... -•-vl•-IIIIJJllli. .. . direkte har . .. .-man mulighet til å forstå og reflektere over, ) og ta selvkri.tikk -kritikk der man ikke vet hvem som gir den og hvilken situasjon den relaterer seg til -den gir grunnlag for grubling og ubehag -eller man kan feilaktig bare avfeie den. Kritikk uten avsender føles som mob.bing, man føler seg forsvarsløs, og man kan heller ikke over for seg sjøl forklare hvordan ting henger sammen fordi man ikke kjenner avsender, situasjon eller motiver. Man kan bli usikker, redd for å gjøre feil, redd for ikke å bli likt. Noen vil si -«det er ikke noe så bry seg om». Neivel -men hvorfor skal vi da ha sli.ke former for tilbakemeldinger? Jeg har sett at Legelisten.no har begynt å regne statistikk på små tall -hva betyr det at to personer (vet ikke engang om de står på min liste) av rooo på lista, gir negativ tilba.kemelding -når de 998 andre ikke har sagt noe? Så -ja -jeg føler meg mobbet, ja -jeg føler jeg ikke kan forsvare meg og ja -jeg er lei meg. Så nei -jeg har ikke lært noe av disse til.bakemeldingene og nei -jeg tror ikke jeg blir noen bedre fastlege av dette -imidlertid kan det hende jeg blir reddere for å bli mis.likt og det er ingen god forutsetning for å gjøre en god jobb. Hilsen en fastlege som ikke begynte i fa.get i går, men har jobbet over 20 år -og som i årenes løp har fått både ros og ris, men da fra navngitte personer -og som har lært både av rosen og risen. Wenche B. Karlsen UTPOSTEN 5 • 2012