Bokanmeldelse: Flerkulturell forståelse i praksis

Bokanmeldelse: Flerkulturell forståelse i praksis  BOKANMELDELSE Om flerkulturalitet LERKULTURELL FORSTAE1SE I PRAKSIS som ressurs IU ,., ,.. Per Inge Batnes og Sissel Egden (red) ,.. Flerkulturell forståelse i praksis Gyldendal Norsk Forlag AS 2012. ... ,... 256 S. -'nl llti « Vi tenker lett at de andre er mer produkter av kultur og religion enn det vi selv regner oss fin· å være. Kanskje den mest utfi;rdrende fi;rdom.men relatert til andres kultur er at 'de andre' er mer kulturstyrte enn en selv?» motsetning til dette, forstår denne boken kulturbegrepet som den inkorporerte kulturen, noe som vi bærer med oss, uansett hvor vi bor, også gjennom en migrasjon, og som velges av enhver av oss på en mer eller mindre eksplisitt turalitet. Vi kan lese refleksjoner, argumenter, kontra-argumenter og læring fra møter med personer fra andre kulturer i forskjellige kontekster: barnehage, fosterhjem, skole, politi, NAV eller i sykepleieutdanning. Den tredje delen dreier . ':? eller bevisst måte. «Det rådende kul turbegre.seg om «Utvalgte be. !J1 ,.,. pet i dag reduserer betydningen av den ytre greper i flerkulturell . .. :t.J/ .. , .. og materialiserte kulturarven til fordel for forståelse» og er etter min merkene av kultur i individet, den inkorpo.mening litt overfladisk og Ut :u, ;'l6, rerte kulturen ... Når kulturen som vektleg.ges, er den som er inne i det enkelte mennes.ke, vil kultur samtidig kunne forstås som en plattform og en ressurs for egenutvikling.» Hele boken er preget av en fin balanse mel.lom dette perspektivet og en presentasjon av reelle utfordringer i forbindelse med flerkul.turelle møter. Flerkulturell forståelse betyr, også ifølge forfatterne, å fremme samhandlingen mellom kulturbærende individer. Flerkulturell forstå.else i praksis er en bok som presenterer teori på feltet på en forståelig måte og samtidig inviterer til den nødvendige refleksjonen rundt eget ståsted i vårt multikulturell sam.funn. Redaktørene Per Inge Båtnes og Sissel Eg.den jobber med videreutdanning i flerkultu.rell forståelse ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, Høyskolen i Oslo og Akershus. I innledningen skriver de at bo.ken henvender seg til leserne som har et yr.kesaktivt forhold til den flerkulturelle norske virkeligheten. I et land der over 12 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn vil dette i praksis være en bred invitasjon, som ikke minst bør fange leger og annen helseper.sonell. Boken er strukturert i tre deler. Den første, «Hvorfor er flerkulturell forståelse viktig» , er teoretisk orientert, men lettlest og skrevet av redaktørene selv. I den andre delen, «Fler.kulturalitet og profesjonelle utfordringer» presenterer flere forfattere et utvalg av erfa.ringer og utfordringer i møte med flerkul.kanskje unødvendig etter at man har lest boken, men kan være nyttig for avklaring av enkelte begreper for studenter. I det første kapittelet skriver Per Inge Båtnes om to metoder som kan brukes for å utvikle ens flerkulturelle forståelse. Metodisk kulturrelati.visme er den første og mest kjent, og blir for.klart på følgende måte: « ... at man i læringsøyemed setter sine egne vurderinger ut av spill for en stund og retter sin oppmerksomhet mot å forstå den andre kulturen på denne kulturens egne premisser. Vi behøver ikke å være verdirelativister samti.dig. Å være positiv til et flerkulturelt samfunn betyr ikke å måtte gi avkall på egne normer og verdier». Avkulturalisering er den andre. «Denne øvelsen betyr at vi letter på kulturtep.pet og betrakter det som ligger der, med poli.tiske briller -det gjelder både vår egen kultur og andres . ... Å øve på å betrakte kultur som om den kun var en blanding av vaner og uva.ner som har vart lenge, og studere de enkelte handlingene som utøves i kulturens navn, som om de var individuelle valg relatert til kon.krete livsprosjekter.» Forfatteren advarer tidlig mot faren for mul.tikulturalisme, eller at man konkluderer med at alle kulturer er autonome og har verdi i seg selv: «På denne forestillingen vokser det så i siste in.stans fram en robust kulturalisme som prediker at kulturen eier sin egen begrunnelse og derfor •q . ,.. ' . :,;, 1 . 1!1 ikke må finne seg i andre kulturers dominans eller kritikk. Prosessen ender paradoksalt med at kulturene blir hverandres gjestander for motvilje og mistillit. Da er sirkelen sluttet. Kul.turene er fremmed for hverandre, slik det var før kulturinteressen oppstod.» For den målrettet leseren ville jeg i tillegg til den første delen anbefale kapittelet om «Tverrkulturell veiledning -på veien til jobb» . Cecilie Glomseth, rådgiver ved NAV Intro Oslo, skriver godt om veiledning og motivasjon, kulturell bevissthet og kulturell kompetanse for å kunne tilby likeverdige hel.setjenester til mennesker med annen kultu.rell bakgrunn enn vår egen. En kort sitat fra denne delen kan vel fungere som appetittvek.kende til sl utt. Det kunne brukes for alle våre pasienter, men boken bygger akkurat på det: at vi alle er kulturbærende individer. «En av de største utfordringene når det gjel.der brukere med en annen kulturell bak.grunn, blir enkelte ganger å forstå de motive.ne som ligger brukerens liv nærmest, og ansvarliggjøre i forhold til disse -og deretter støtte de valgene som bruker tar, selv om de ikke nødvendigvis korresponderer helt med veilederens egne forslag.» Esperanza Diaz UTPOSTEN 6 • 2012