Folkehelse i Fredrikstad – ny lov, nye muligheter.

Folkehelse i Fredrikstad – ny lov, nye muligheter. Folkehelse i Fredrikstad -ny lo". nye muligheter . BENT OLAV OLSEN folkehelsekoordinator, Fredrikstad kommune Ny Folkehelselov har gitt kom.munene større utfordringer, men også en anledning til å etablere et mer effektivt folkehelse.arbeid. Her følger noen erfarin.ger fra arbeidet med Kommune.delplan for folkehelse i Fredrik.stad kommune. Stor kommune med store utfordringer Fredrikstad er Østfolds største kommune med 75 ooo innbyggere. Kommunen består av et kommunesentrum og mindre lokalsamfunn i omlandet. Fredrikstad var tidligere et industri.samfunn med Fredrikstad Mekaniske Verk.sted som en dominerende bedrift. I dag er Fredrikstad et typisk postindustrielt samfunn med de utfordringene som følger med. For eksempel er arbeidsløsheten større enn lands.gjennomsnittet og både utdanningsnivået og gjennomsnittlig inntekt ligger under lands.gjennomsnittet. Disse og andre bakenforlig.gende faktorer er med på å forklare at Fredrik.stad blant annet har høyere drop-out fra vide.regående skole, dårligere leseferdigheter og lavere levealder enn gjennomsnittet for landet. På den positive siden finner vi i kommune.helseprofilen fra Folkehelseinstituttet blant annet at kommunens ro.-klassinger trives bedre på skolen enn landsgjennomsnittet. Kan hende skal vi putte inn en positiv ting til fra PHI-profilen her? Kommunen har også som fortrinn en flott beliggenhet ved Glommas utløp, med Nordens best bevarte festningsby (Gamlebyen) som hovedattrak.sjon, og med den fantastiske skjærgården til Fredrikstad og Hvaler som en viktig frilufts.og rekreasjonsressurs. Fredrikstad kommune GRUNNLAGT: ar 1567 (Gamlebyen) FYLKE: østfold INNBYGGERTALL: 76 246 (størst i fylket) ANDEL INNVANDRERE: 13,5 prosent AREAL: 288 kvkm 1NTERNmsmE: www.fredrikstad.kommune.no Sommerstemning i Fredrikstad. Reform, lov og forskrift Samhandlingsreformen ble lansert med man.ge gode mål for helsetjenesten og med tre hovedtiltak; oppgaveoverføring til kommu.nene, bedre koordinerte tjenester og større innsats på folkehelse og forebygging. Sist.nevnte har ikke vært direkte økonomisk sti.mulert (som andre deler av reformen), men Fredrikstad kommune valgte å innlemme folkehelse/forebygging som en del av Sam.handlingsreformprosjektet fra høsten 2010. Grunnen til dette var hovedsakelig todelt. Delvis manglet det en oversikt over hva refor.men kom til å innebære konkret og kommu.nen valgte derfor å starte bredt. Viktigere var at administrasjonen så Samhandlingsrefor.men som en strategisk viktig mulighet for å sette større fokus på folkehelsearbeidet. Med den oppmerksomheten det har vært rundt Samhandlingsreformen i kommunen, så har dette vært med på å forankre folkehelsetan.kegangen i hele organisasjonen. Med Folkehelseloven i 201 r og forskrift i 2012, kom utvidede og mer omfattende plik.ter for kommunen. Som alle andre kommu.ner har Fredrikstad drevet folkehelsearbeid lenge før 2011, både det tradisjonelle folke.helsearbeidet knyttet til skolehelsetjenesten, miljørettet helsevern, helsesøstertjenesten og smittevern, og det «nyere» -som innsatsen for å få flere til å gjennomføre skolen og sko.lefruk tordninger. Men kommunen manglet et godt fundament for helhetlig og tverrsek.torielt folkehelsearbeid. Fraværet av en kommunal folkehelsepoli.tikk ble enda tydeligere da lovens utvidede krav til oversikt og systematikk kom. Og be.hovet for bedre folkehelse i Fredrikstad har lenge vært åpenbart. Det er et klart misfor.hold i Fredrikstad mellom (lav) verdiskaping og (høyt) behov for offentlige tjenester. Admi.nistrasjonen tok derfor til seg Folkehelselo.ven med en gang, som en mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Begrunnet i lokale kunnskaper og erfaringer ble en tverrsektori.ell kommunedelplan vurdert å være den beste veien å gå for å få en overordnet folkehelsepo.litikk. En slik plan skaper politisk oppmerk.somhet og er underlagt plan-og bygnings.lovens bestemmelser, blant annet om med.virkning og høring. Dette ble sett på som en hjelp til å kunne drive bred informasjons.spredning og involvering under utarbeidelsen av planen. UTPOSTEN 7 • 2012 Levekårskartlegging Igangsetting av folkehelseplanprosessen var ikke det eneste, eller det første, initiativet i Fredrikstad for et systematisk levekår-og fol.kehelsearbeid. I 2011 vedtok politikerne at kommunen skulle starte arbeidet med en le.vekårskartlegging på sonenivå. Basert på data fra SSB og med inspirasjon fra Stavanger ble det utarbeidet detaljerte levekårsdata for 40 soner i løpet av 2or 1/2012. Levekårskartleg.gingen for Fredrikstad ble utgitt våren 2or2 og viste at det er store lokale variasjoner i le.vekårene i Fredrikstad. Vi har blant annet på sonenivå en barnefat.tigdomsandel som varierer mellom 1 ,7 pro.sent og 29,3 prosent, en arbeidsledighetsandel som varierer mellom 1,8 prosent og 8,3 pro.sent og en andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning mellom 20,5 prosent og 43,7 prosent. Arbeidet med levekårskartleggingen og informasjonen rundt dette var også med på å berede grunnen for kommunedelplanarbei.det. I tillegg vil kartleggingen selvfølgelig også være en informasjonskilde i folkehel.searbeidet. Begge disse initiativene, folkehelseplanar.beidet og levekårskartleggingen, har oppstått i en kommuneplanperiode der et av målene i samfunnsdelen er: «Folkehelse og levekår er kraftig forbedret». Kommunedelplan for folkehelse 1014-1018/16 (Folkehelseplanen) Den første milepælen i planarbeidet kom høs.ten 201 1, i form av et bredt, tverrfaglig møte med folkehelseplan som tema og med over.skriften «Helse i alt vi gjør». Med på møtet var også Arne Marius Fosse, Helse-og om.sorgsdepartementet, som holdt innlegg om viktigheten av folkehelsearbeid på tvers. På dette oppstartsmøtet ble kommunalsjefene utfordret på å presentere sin seksjon (Regule.ring og teknisk drift, Kultur, osv) som en fol.kehelseseksjon: «Hvordan påvirker dere fol.kehelsen i Fredrikstad'» Med dette grepet opplevde vi at seksjonene allerede fra start «eide» temaet og planen. En tidlig tilnær.ming til «Helse i alt». Å fremme at alle føler eierskap til planen har vi opplevd som viktig i prosessen så langt. Et annet grep som har vært fruktbart har vært helt fra start å formidle dette prosjektet som noe stort, tverrfaglig, positivt og viktig. Vi be.stemte med en gang at dette skulle være «en mulighet til virkelig å skape forandring». Det har skapt entusiasme og engasjement. Rent praktisk ble det etter det første møtet bestemt at det skulle nedsettes en interim.gruppe. Denne bestod av representanter fra alle seksjoner og mandatet var å lage en pro.sjektplan for et kommunedelplanarbeid. På denne bakgrunn satte administrativ ledelse av ressurser til et toårig arbeid, og en prosjekt.gruppe ble nedsatt med alle seksjoner repre- FREDRIKSTAD .--. FOLKEHELSE sentert. Prosjektgruppa fikk rett før somme.ren planprogrammet for Kommunedelplan for folkehelse ut på høring og endelig plan.program er nå vedtatt i formannskapet (okto.ber). Planprogrammet beskriver tidsavgrens.ning for planarbeidet (til første del av 2014), bakgrunn og føringer, og formålet med plan.arbeidet: å arbeide for utjevning av sosial ulikhet i helse og bedre folkehelse gjennom å lage en god plan og å øke bevissthets-og kunnskapsnivået om folkehelse i kommune.organisasjonen og befolkningen. I tillegg gir planprogrammet oversikt over organisering, prosess og medvirkning. Det gir også en sta.tusbeskrivelse ut fra den statistikken prosjek.tet hadde tilgjengelig pr mai 2or2, og ut fra dette de temaene planen med sikkerhet kom.mer til å omhandle. Hvilke tema planen skal ta for seg, vil bli sluttført når det endelige ut.fordringsbildet for Fredrikstad kommunen . Ved Borredalsdammen i Fredrikstad er det gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv for innbyggerne i kommunen. FREDRIKSTAD .-. FOLKEHELSE Folkehelse/oven • Tradte i kraft 1.1.2012. • Omhandler stat, fylkeskommune og kommune. Kommunen skal: • Bruke hele sin organisasjon og alt sitt virke i folkehelsearbeidet • Legge til rette for samarbeid med frivillig sektor • Ha nødvendig oversikt over helsetil.standen i befolkningen og over faktorer som kan påvirke denne, basert på -Opplysninger fra stat og fylkeskom. mune -Kunnskap fra kommunale helse-og omsorgstjenester -Kunnskap fra lokalsamfunn • Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi • Fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet (med utgangs.punkt i oversikten) i kommuneplaner etter plan-og bygningsloven • Iverksette nødvendige og målrettede tiltak • Gi informasjon om hva den enkelte og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom • Bestemmelsene om miljørettet helsevern er stort sett flyttet uendret over til Folkehelseloven. • Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her, herunder epidemiologiske analyser. Folkehelseforskriften • Trådte i kraft 1.7.2012 • Krav til oversiktens innhold og at det skal gjøres vurderinger og analyser. Temaene er: -Befolkningssammensetning -Oppvekst-og levekårsforhold -Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø -Skader og ulykker -Helserelatert atferd -Helsetilstand Oversikten skal være løpende. Krav til dokumentasjon: • Den løpende oversikten skal dokumen.teres hensiktsmessig og som del av ordinær virksomhet • Hvert fjerde år skal det utarbeides en samlet oversikt som grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og kommunens planstrategi.arbeid Kommunen skal tilrettelegge for medvirkning. Gamlebyen i Fredrikstad. er utarbeidet og analysert, men mange tema er gitt ut fra kjent status, utfordringer og mål. Disse er: • fysisk aktivitet • kosthold • skader og ulykker • tobakk • rus, inkludert alkohol • psykisk helse • seksuell helse tillegg nevner planprogrammet spesielt noen perspektiver som skal hensyntas i alt vi.dere arbeid der dette kan inngå: • stimulere utdanningsløpet • støtte til egenmestring • utjevne sosial ulikhet • fremme integrering • universell utforming • frivillig innsats • kultur • utemiljø og møteplasser I planprogrammet er det definert at vi med fol.kehelsearbeid mener helsefremmende og fore.byggende arbeid, og at sistnevnte innbefatter primærforebygging og det sekundærforebyg.gende arbeidet som gjøres i symptomfri fase og som tidlig intervensjon ved faresignaler. Litt mer om organisering: Siden vi arbei.der med en kommunedelplan er formannska.pet formell styringsgruppe. Rådmannens le.dergruppe, med alle kommunalsjefene, er praktisk styringsgruppe. I tillegg til en repre.sentant fra hver seksjon, ledes prosjektgruppa av forfatterne, altså en folkehelsekoordinator og en kommuneoverlege. Vi to har tilhørighet i kommunens seksjon for miljø og samfunns.utvikling. Arbeidet er planlagt i faser, med hovedinndelingen; planlegging -informa.sjonsinnhenting -definisjon hovedtema -ar.beidsgrupper/analyse -tiltaksutforming -endelig plan. Mye tid det første halvåret har vært brukt på å holde innlegg (og dialog) om folkehelse og folkehelseplanen. Alle politiske utvalg har fått en presentasjon, likeledes ungdomsrådet, alle seksjonene og administrativ ledelse, samt at det har blitt formidlet informasjon via kommunens nettsider og lokalavisa. Denne kompetansehevingen på tema folkehelse ser vi som et viktig grunnlag for den erfarings.innhentingen vi nå skal i gang med, men også som et viktig folkehelsetiltak i seg selv. I plan.programmet har vi definert to hovedmål for planprosessen; 1 -å produsere en kommunedelplan som svarer på lovens krav og kommunens be. hov og som blir et godt lokalpolitisk sty. ringsverktøy, og 2 -å bruke prosessen til å skape økt bevisst. het og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen og i befolknin. gen for øvrig. I høst har det vært møter med en rekke nøk.kelpersoner fra alle seksjoner for å innhente informasjon og erfaringer fra tjenestene. Nå skal vi gjennomføre tilsvarende dialogmøter i befolkningen. Sammen med statistikk fra leve.kårskardeggingen (Fredrikstad kommune), folkehelse-profilen (Folkehelseinstituttet) og UTPOSTEN 7 • 2012 helse-og miljøundersøkelsen 201 r (Østfold.helsa) har vi da et godt utfordringsbilde for Fredrikstad, og et godt grunnlag for å definere hvilke tema folkehelseplanen bør ta for seg. Over nyttår starter analysefasen. Det skal cia nedsettes arbeidsgrupper fra kommuneor.ganisasjonen og det sivile samfunn til å analy.sere og vurdere hovedtemaene med tanke på årsakssammenhenger, innsatsområder og til.taksforslag. Tett samarbeid med rådmannens leder.gruppe samt politiske orienteringer, vil være vesentlig i hele prosessen. Det er viktig at le.delse og politikere hele tiden vet hvordan ter.renget ser ut, spesielt med tanke på priorite.ringene som kommer. Å formidle kunnskap underveis, både om utfordringer, sammen.henger og løsningsalternativer (og ressursut.nyttelse) er en viktig oppgave for oss som job.ber med dette. Noen kommentarer, og erfaringer så langt Å være en stor kommune har sine fordeler, blant annet i form av å ha 100 prosent folke.helsekoordinator-ressurs og flere kommune.overleger. Med avsatte 75 + 50 prosent stillin.ger til ledelse av planarbeidet og definert innsats fra alle seksjoner med 5-10 prosent stillinger over to år, har Fredrikstad kommu.ne et godt utgangspunkt for å kunne ta tak i folkehelsetemaet på en relativt grundig måte. Vi mener selv at vi som prosjekt har gjort noen riktige grep i form av involvering og det å tydeliggjøre arbeidet som tverrfaglig og tverrsektorielt. At alle inviteres inn, kjenner eierskap til planen og arbeidet, og får et godt kunnskapsgrunnlag, er et godt utgangspunkt for å lykkes med planprosessen og for å få til reelle endringer blant annet ved å tenke «hel.se i alt vi gjør». For virkelig å få til endringer på befol.kningsnivå er vi også avhengige av å få folke.helsearbeidet systematisert og organisert med tanke på permanent innsats. Den delen kan vi som fagfolk bidra til, men den er avhengig av god administrativ og politisk forankring og vilje til å prioritere. Det kreves mye kunn.skap, dokumentasjon og vilje for å prioritere ressurser til et folkehelsearbeid som gir av.kastning om 10, 20 eller 30 år og som ikke FREDRIKSTAD .--. FOLKEHELSE støttes økonomisk av staten. Planarbeidet har fått en god start, og pr i dag oppleves det som prioriterings viljen er der. Men folkehelse.arbeidet er selvfølgelig avhengig av at dette prioriteres kontinuerlig i årene fremover for å oppnå de resultatene vi ønsker. Siden lanseringen av samhandlingsrefor.men og ny Folkehelselov har det vært snakk om å støtte kommunene med gode eksempler og hjelpemateriale. Vi savner fortsatt støtte fra sentralt hold som viser gode eksempler på virkelig effektivt, bredt folkehelsearbeid, og argumenter som kan overbevise politikerne. Vi vet at det er gjort gode innsatser på dette i andre land og slik kunnskap hadde unektelig vært en god hjelp. I mellomtiden jobber vi videre med den viktige oppgaven dette er. REFERANSE FOR MER 1NFORMASJ01': http://www.fredrikstad. kommune.no/no/Tjenester/Helse/Folkehelsa/ sold@fredrikstad.kommune.no UTPOSTEN 7 • 2012