Folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank.

Folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank . MARIE HAG LE• NORA HEYERDAHL• JØRGEN MEISFJORD• ELSE-KARIN GRØHOLT Avdeling for helsestotistiskk, Nosjonolt folkehelseinstitutt I folkehelseloven som trådte i kraft i år gis kommuner og fylkeskommuner ansvar for å utarbeide oversikter over befolk.ningens helsetilstand og faktorer som virker inn på denne. Folke.helseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank er to av «verktøy.ene» kommunene kan bruke i oversiktsarbeidet. I denne artik.kelen vil disse verktøyene pre.senteres. - 'i Sentrale helseregistre " Folkehelse/oven I januar i år trådte lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) i kraft. I denne loven har landets kommuner og fylkeskommuner fått ansvar for å utarbeide en oversikt over helse.tilstand og positive og negative påvirknings.faktorer for helsen. Oversikten skal baseres på informasjon fra ulike kilder. Nasjonalt folke.helseinstitutt har som ledd i dette arbeidet fått i oppdrag å gjøre tilgjengelig statistikk fra sen.trale helseregistre og andre relevante datakil.der. Dette skal sammen med informasjon fra helse-og omsorgstjenesten og kunnskap om lokale forhold inngå i kommunenes oversikts.arbeid. Oversikten skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. - Statistisk sentralbyrå - Kommunehelsa statistikkbank -http://khs.fhi.no/ Statistikken fra Nasjonalt folkehelseinsti.tutt blir tilgjengeliggjort i form av en folke.helseprofil for hver kommune og en nettba.sert statistikkbank. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom datakilder, Kommu.nehelsa statistikkbank og folkehelseprofilene. Datakilder Utgangspunktet for statistikken er data fra flere sentrale helseregistre, blant annet Døds.årsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret og Norsk pasientregister. I til.legg inngår statistikk fra registre i Statistisk sentralbyrå, Arbeids-og velferdsetaten (NAV) . og Utdanningsdirektoratet. I fremtidige pro. - Andre datakilder - t.Z , . ... .... ... ,_. uuu 1., uu uuuuuu :u ·-u •.t u ".li ,., u" l.t \j ... d d •• u u u ., ... .. ., .. .. .. ... , .., .. .. uuuuuu uuuuuu ,,,,,, Utvalgte nøkkeltall Folkehelseprofiler -http://khp.fhi.no/ .--1-1 I__ I g4.. ·--. ·--. :7. -= . :æ:._ ___ -.,:-..=,. r1GuR 1. Sammenhengen ·===--. i!. mellom datakilder, =---:z.,-:::::=--::: ..,,__ Kommunehelsa statistikk. bank og folkehelseprofi. lene. UTPOSTEN 7 • 2012 FOLKEHELSEPR0FI LER Firesiders folkehelseprofiler filer er det et ønske om også å inkludere statis.ne i kolonnene til høyre for figuren (folkehel.tikk fra blant annet Kreftregisteret, Forsva.På første side i folkehelseprofilen finner man sebarometeret) viser det reelle omfanget av en rets helseregister og data fra primærhelse.noen hovedtrekk i kommunens folkehelse helseutfordring, mens tallene i kolonnene til tjenesten. knyttet til de seks temaområdene. På side 2 venstre for figuren gir et estimat på hvordan og 3 beskrives noen utvalgte folkehelseutfor.kommune og fylke ligger an sammenlignet dringer med fokus på sammenhengen mel.med landet som helhet. En folkehelseprofil for hver kommune lom helse, sykdom og påvirkningsfaktorer. Folkehelseprofilene er et utviklingspro.Folkehelseprofilene er en unik rapport for Hvordan kommunen ligger an i forhold til sjekt, og det arbeides med å forbedre presen.hver kommune, herunder fylkeskommuner. landet på de utvalgte områdene illustreres tasjonsformen og brukervennligheten i kom.Profilene presenterer noen hovedtrekk i grafisk. Statistikk på helse og sykdom kan gi mende utgivelser. kommunens folkehelse og gir et oversiktsbil.viktig informasjon om befolkningens leveva.de på helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i ner, og hvordan levevaner i sin tur er formet Grønne, røde og gule kommunen. Folkehelseprofilene er per i dag av fysiske og psykososiale forhold i miljøet en firesiders rapport hvor man finner nøkkel.(som f.eks. skole-, arbeids-og nærmiljø). prikker i folkehelsebarometeret tall knyttet til befolkning, levekår, miljø, sko.Side 4 i profilen inneholder et folkehel.For å illustrere hvordan kommunene ligger le, levevaner, helse og sykdom. Nøkkeltallene sebarometer med tilhørende tabeller. Her an i forhold til landsnivået på de ulike indika.er valgt ut i fra et forebyggingspotensial og presenteres 34 nøkkelindikatorer med tall for torene benyttes grønne, røde og gule prikker, kjente folkehelseutfordringer. kommune, fylke og Norge som helhet. Talle-og en loddrett, rød strek som representerer F1GuR 2. Folkehelsebarometer med tilhørende tabeller. Forholdstall Obaerverte verdier (Norge• 100) Folkehelsebarometer for kommunen (Ikke atandardlaert) Tema lnclkalor Kommune l'ylle Kommune l'ylle Norge 1 Fodl• 117 98 0 15 12 13 C G> 2 S.fclkningsvekst 1,4 0,68 1,3 3 S.lclkning i yri esaktrv alder 105 100 70 67 67 ·C c 0 4 S.fcllcning o-,er 80 61 92 2.7 4,1 4,5 0 . S S.lclkl\,ng o-,er 80 ar, framsktev•t 87 101 2.8 4,2 4,1 i 0 E 6 Fo,-,etle alder,mem 100 99 76 76 7 F0fVenlet levealder. Mer 100 100 S2 62 82 8 Grunnskole som høyeste 111daming 88 107 13 16 15 9 Lemnt-' t 92 95 8.7 9 9,5 .. 10 IM1-' tsulilcM G, 90 87 0.21 0,2 0.23 .JC 0. G> 11 Arbeid. 90 83 2,8 2,4 2,9 • 12 Ufo,etrygdada 79 106 1.8 2.5 2.3 13 8am ovansl,g41 fcnorgere 120 118 19 19 16 14 Før$knlwnasig drikkevoM mt,p E.cdi 113 92 97 80 86 15 Person1keder, behandlet i 1ykehus 86 91 10 12 13 16 Trives på skolen, 10. 98 94 81 78 83 G> 17 Mobbes på skolen, 10. kl. 119 118 11 11 8,9 V, 18 Laves • mestri"!l1M'a I lesing 81 94 22 25 27 19 F"fa/11 vø.regffOde tkole 128 125 33 32 26 .... 20 Royking, .Mer 106 120 21 25 20 G> 'Il > C G> fli 21 Ov81Wkt ..J > 2.2 Sosial uilcMt i dodeltghel 23 Behandlet I sykehus 98 100 151 161 183 24 Pa I se, behandlet i sykehus 86 87 2S 24 28 25 Paykisk lidelse. legemicldelbnJ e,e 83 85 11)4 112 131 E 26 HJen• ars dam, b9handlet I sykehus 99 101 14 18 18 27 Hjen.-kars dom. doclel,ghet 100 125 55 87 69 2.8 KOLS, behanclet I syk-1\ut 105 90 2.9 3.2 'Il 29 KOLS og eslma, legemiddelbn,bre 97 104 90 99 95 :i: 30 Kr• dodelighet 101 96 93 108 113 32 33 34 " HoflebfUdd, behandlet I sykehus Lev lodselsvekt Hoy lodselsve,,,., ----·· f 9S 90 89 91 107 9S 90 97 .O • .O 26 1,3 4,8 3,5 34 1,9 4,8 3,7 31 2.2 5,1 3,8 UTPOSTEN 7 e 2012 FO LKEH ELS EPROFILER landsnivået. De fargede prikkene er et resul.tat av signifikanstester. En grønn prikk betyr at man med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig. At kommunen får en grønn prikk kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen. Frafall i videregående skole og type 2-diabetes er ek.sempler på dette. En rød prikk betyr at man med høy grad av sikkerhet kan si at kommu.nen ligger dårligere an enn landet for øvrig. En rød prikk er et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere for å vurdere om det er en reell utfordring i kommunen. En gul prikk forteller at man ikke kan si om kom.munen ligger dårligere eller bedre an enn for.ventet. Dette kan enten bety at avviket fra landsnivået er for lite, altså at kommunen lig.ger på nivå med landet, eller det kan bety at tallgrunnlaget er så lite at den statistiske tes.ten ikke gir utslag. For at også mindre kommuner skal finne statistikk har det (for noen indikatorer) vært nødvendig å slå sammen tall for begge kjønn, flere aldersgrupper og lage gjennomsnitt over flere år. For de aller minste kommunene blir tallgrunnlaget som regel likevel for spinkelt til at det gir utslag på de statistiske testene. Hva begrenser valg av indikatorer? Valg av indikatorer under de ulike temaom.rådene er preget av hvilke data som er tilgjen.gelig i de sentrale registrene. Helseregistrene inneholder i stor grad data på sykelighet og dødelighet. Levevaner er et av temaområdene hvor det finnes lite eller ingen statistikk på kommunenivå. Slike data kan eventuelt sam.les inn gjennom egne helseundersøkelser. Juridiske forhold vanskeliggjør i dag data.tilgangen på kommunenivå, herunder data på sosial ulikhet i helse. Å finne løsninger på dette er høyt prioritert. Hvem skal bruke statistikken? Folkehelseloven legger opp til at folkehel.searbeidet skal være sektorovergripende. Pro.filene er ment å skulle brukes i planarbeid i kommunen generelt og dermed også av per.soner uten helsefaglig bakgrunn. I utviklin.gen av folkehelseprofilene har det derfor vært kom11111l'lehell11 stBtlølllilchanlr: ------.. --iM!H, dim,.rii•..r,QGMtilll,..l__...._.r-DuDn ..i;-..•.·..... Dette er åpningsvinduet til Kommunehelsa statistikkbank, http://khs.fhi.no. fokus på å gjøre profilene lett forståelige for alle sektorer, uten at det skal gå på bekostning av faglighet og nytteverdi for kommunen. Inspirasjon til folkehelseprofilene er blant an.net hentet fra England og National Health Observatories sine helseprofiler, spesielt den grafiske fremstillingen. Kommunehelsa statistikkbank For mer detaljert statistikk oppfordres kom.munene til å benytte Kommunehelsa statis.tikkbank, som ligger til grunn for både kom.munenes og fylkenes folkehelseprofiler. I sta.tistikkbanken kan man gjøre egne valg med hensyn til hvilke indikatorer man er interes.sert i, man kan gjøre andre valg for kjønn og aldersgrupper, og tabelloppsettet er fleksibelt. En annen viktig funksjon er muligheten til å fremstille utviklingen av den enkelte indika.toren over tid. Statistikken kan vises i form av tabeller eller diagram (søylediagram, linjedia.gram eller kart). På lands-og fylkesnivå fin.nes også statistikk i Norgeshelsa statistikk.bank. Her er datagrunnlaget større, noe som gjør at flere indikatorer kan brytes ned på kjønn og aldersgrupper. Folkehelseinstituttet gir råd og veiledning En viktig del av arbeidet med å tilgjengelig.gjøre statistikken er å bistå og veilede kommu.nene. Det har i 2012 blitt gjennomført kurs for kommuneansatte som skal benytte statistikken i oversiktsarbeidet. Et viktig budskap på disse kursene er at tallene som tilgjengeliggjøres skal tolkes i lys av lokale forhold. Informasjon fra kommunenes helse-og omsorgstjeneste, lo.kale undersøkelser og generell kunnskap om lokalsamfunnet skal inngå i oversiktsarbeidet. Hvor finner man folkehelseprofilene? Folkehelseprofilene kan lastes ned fra inter.nett og skrives ut på http://khp.fhi.no/. Kom.munehelsa statistikkbank finnes på http:// khs.fhi.no. På FHis nettside «Kommunehelsa», www.fhi.no/kommunehelsa, finnes det også en del tips og informasjon. Det vil bli årlige oppdateringer av folkehelseprofilene og sta.tistikkbanken. Folkehelseprofilene og Kom.munehelsa statistikkbank vil utvikles videre i takt med at datatilgangen på kommunenivå forventes å bli bedre. mariehelen.hagle@fhi.no UTPOSTEN nora.heyerdahl@fhi.no .,1.-.' .'/J o?..fJiJ. . jorgen ra jan. meisfj ord@f hi. no Viktig ate\\l> '!I av primæt\\\. UTPOSTEN 7 • 2012