Grep for å møte samhandlingsreformen i Moss kommune.

Grep for å møte samhandlingsreformen i Moss kommune. Grep for å møte samhandlin! . LISE WANG BERG STORHAUG• KNUT MICHELSEN kommuneoverleger, Moss kommune Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01 .12, og medfører blant annet at flere oppgaver skal løses i kommunehelsetjenesten. Kommunene skal utvide sine tilbud innen forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas på beste effektive omsorgsnivå (BEON}. En tilrettelegging av tjenestetil.budet som medfører at sykdoms.utvikling hindres eller utsettes er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Det er meningen at kommunene skal få større innflytelse på den totale helsetjenesten, og at vi skal få økonomiske midler for å utvikle tilpassede tjenester. I Moss kommune har vi gjen.nomført mange grep for å møte samhandlingsreformens visjoner. I denne oversikten beskriver vi de erfaringene vi har så langt i 2012. Kommunen har i mange år hatt et godt samarbeid med Sykehuset Østfold Moss. Foro SYKEHUSET øsTFmo .sreformen i Moss kommune Moss kanal med fontenen og byen i bakgrunnen. FOTO El NAR BOG Kommuneoverlegefunksjonen ble fra februar 2012 styrket med en 100 prosent stilling (for.dobling), blant annet for å ivareta systemtan.kegang, kvalitet i tjenestene, økte rådgiver.oppgaver og utredningsbehov etter at sam.handlingsreformen trådte i kraft. Avtalene med Sykehuset Østfold HF (SØ) I Østfold har kommunene over mange år hatt et godt samarbeid med SØ, så da vi skulle eta.blere de lovpålagte samarbeidsavtalene hadde vi et godt grunnlag både i teori og praksis. I administrativt samarbeidsutvalg represente.res kommunene av mange erfarne kommu.neoverleger, dette førte til at kommunenes syn ble godt ivaretatt i avtalene (I). Intern oppfølging i Moss Internt i Moss kommune hadde vi det første halvåret av 2012 ukentlige møter i et «sam.handlingsforum» for å følge situasjonen og utfordringene vi møtte på. Deltagere var kommunens samhandlingskoordinator, aktu.elle virksomhetsledere, pasientkoordinator (se under), kommuneoverlege og økonomi.rådgiver. Formålet var å holde fokus og over.sikt over utskrivningsklare pasienter, samar.beidet med SØ, utfordringer knyttet til virksomhetene og samhandlingsreformen generelt. Ulike utfordrende pasientkasuistik.ker ble drøftet i dette forumet og da med fo.kus på kontinuerlig forbedring. Avvik grun.net brudd på samarbeidsavtalen med syke.huset ble også behandlet i denne gruppen. Vi fører statistikk over pasienter som meldes ut. Utskrivningsklare pasienter Moss kommune opprettet fra 15. januar 2012 en 100 prosent stilling som pasientkoordina.tor. Denne stillingen er omtalt i Utposten 2/12. Pasientkoordinator skal sikre raskere, tryggere og sømløse overføringer av pasien.tene fra sykehuset til kommunehelsetjenes.ten, og bidra til at pasientene skrives ut til riktig omsorgsnivå i kommunen. Dette er en svært krevende stilling og vi har måttet styrke den med 20 prosent foreløpig. Fra 3r.r til 11.9.12 ble 608 av 610 pasienter med behov for kommunale tjenester tatt i mot på utskri.vingsklar dato. Dette er mye «bedre» enn for.ventet, og den samme trenden ser vi i alle øst.foldkommunene. Kommunen ønsker nå å betale for noen flere liggedøgn i sykehuset da det er bedre for enkelte pasienter som ellers . skrivningsklare fra SØ. må innom enda en institusjon før de kan UTPOSTEN 7 • 2012 SAMHANDLINGSREFORMEN MOSS KOMMUNE 350 300 250 200 150 100 50 0 GRAF 1. Tjenester fra Moss kommune etter utskrivelser fra sykehus 21.1 til 11.9.2012. komme hjem. Vi tror også at dette på sikt vil være lønnsomt for kommunen, en del pasien.ter trenger store ressurser i kommunen de første et til to døgnene etter utskriving. Pasienter som ble meldt fra sykehuset med behov for kommunale tjenester etter utskri.velse har mottatt tjenester som vist i graf 1. Aldersfordelingen av disse pasientene blir vist i graf 2. Et av tiltakene for å kunne ta i mot utskriv.ningsklare pasienter fra dag en har vært å om.disponere tre ordinære korttidssenger til åta i mot pasienter fra sykehuset. Disse benyttes dersom det på utskrivningsklar dato er van.skelig å vurdere hva pasienten har behov for av tjenester fra kommunen. Da antall pasien.ter som utskrives fra sykehuset varierer fra dag til dag har vi etter hvert utviklet en mer fleksibel praksis der flere ledige korttidsplas.ser kan brukes ved behov. Disse oppholdene for avklaring av omsorgsnivå gjøres så korte som mulig og innenfor to uker slik at man ikke må fatte kommunale vedtak. Øyeblikkelig hjelp-enhet Mosseregionen består av kommunene Rygge, Råde, Våler og Moss, med til sammen ca 57 ooo innbyggere. Disse har vedtatt å samar.beide om øyeblikkelig hjelp-sengene med Moss som vertskommune. Vi har fra før et velutviklet samarbeid i regionen på en rekke områder som felles kommuneplan, miljøret.tet helsevern og interkommunal legevakt. Dessverre fikk vi ikke tildelt penger for opp.start med sju senger i 2012. Prosjektet ble der.med forsinket og vi starter i stedet opp i fe.bruar 2013. Fra 2016 blir tiltaket lovpålagt for alle kommuner. Kommunene i regionssamar.beidet ønsket å samle disse sengene i nåvæ.rende Peer Gynt helsehus, som er et topp mo.derne sykehjem bygget og utviklet for fremtidens helsetjeneste. Dette helsehuset er bygget opp som et kompetansesenter for Moss kommune, og inneholder allerede en flott pal.liativ avdeling, en veldrevet rehabiliterings.avdeling og mange korttidsplasser. Syke.hjemmet ble i 2012 styrket med en 60 prosent stilling for sykehjemslege. Fra nyttår vil syke.hjemmet/helsehuset ha legedekning etter Dnlfs norm der de interkommunale øyeblik.kelig hjelp-sengene har legedekning tilsva.rende legeforeningens norm for en palliativ enhet. 160 140 120 100 ;'S 80 60 40 20 0 .ei "'es (Sfl1: Kompetanseutvikling Etter inspirasjon fra Sarpsborg og Fredrik.stad kommuner har vi ansatt en undervis.ningssykepleier i 100 prosent stilling for å drive kompetanseheving i kommunehelsetje.nesten i hele mosseregionen. Ansatte i kom.munehelsetjenesten opplever at pasientene de nå skal ha ansvar for krever tettere medisinsk oppfølging enn de gjorde før samhandlings.reformen trådte i kraft, og ønsker derfor utvi.det kompetanse til å håndtere dette. Under.visningssykepleieren skal også kunne bistå ved praktiske prosedyrer hjemme hos bruke.re og på sykehjem, samt gi telefonveiledning ved behov. Pasienter som får raskt funksjons.tap kan i noen tilfeller oppfattes av pleieper.sonell som å ha et behov for mer pleie og om.sorg, mens det i virkeligheten kan være tegn på bakenforliggende sykdom. Ved å fokusere på det kliniske blikket og bedre observasjons.kompetanse tenker vi oss at pasienter kan få adekvat hjelp tidligere, og før de utvikler al.vorlig sykdom og må innlegges i sykehus. Meldingsløftet I løpet av høsten 2012 innfører vi elektronisk meldingsutveksling over helsenettet mellom fastlegene og våre omsorgstjenester. Dette har vært svært etterlengtet og tas godt i mot av fastlegene og resten av kommunehelsetjenes.ten. Denne typen meldingsutveksling mulig- . ANTALL ALDERSGRUPPER GRAF 2. Aldersfordeling utskrevne pasienter til Moss. gjør en tettere kommunikasjon mellom fast.legen og pleiepersonell som ser pasienten daglig, og fastlegen kan få rask beskjed og epikrise ved utskriving fra korttidsopphold i institusjon. Slik bedres pasientsikkerheten, og er spesielt viktig i forhold til medikamen.tendringer. En tett dialog mellom ulike tje.nesteytere i kommunen er viktigere enn noen gang siden pasientene kommer raskt hjem fra sykehusopphold, og kommunen har fått et større ansvar. Økonomi Kommunal medfinansiering innebærer at kommunen skal være med å betale for sine innbyggeres forbruk av spesialisthelsetjenes.ter. Vi betaler nå 2,5 millioner kroner til Syke.huset Østfold hver måned. Moss kommune har i 2012 avsatt 36 millioner kroner til sam.handlingsreformen som er i tråd med KS sine prognoseberegninger. Foreløpig ser det ut til at vi får et merforbruk på medfinansiering, mens vi har brukt betydelig mindre enn bud.sjettert i forbindelse med betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Budsjettet for øyeblikkelig hjelp-senger er stramt, men med god planlegging og struktur for å sikre en hensiktsmessig pasientflyt bør det være mulig å løse økonomisk. Litt forebygging har vi også tatt oss råd til. Moss kommune startet egen Frisklivssentral våren 2012. Frisklivsarbeid er en del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Frisklivssentralen gir tjenester til de som har behov for og ønske om hjelp til å komme i gang med en endringsprosess innenfor fysisk aktivitet, kosthold og/eller to.bakksbruk. Det gis tilbud gjennom gruppe.basert trening, kurs i sunnere kosthold og røykesluttkurs. Sammen med trenings-og kurstilbudene vektlegges individuelle veiled.ninger som gis ved såkalte helsesamtaler. Lege, annet helsepersonell eller NAV kan UTPOSTEN 7 • 2012 SAMHANDLINGSREFORMEN MOSS KOMMUNE henvise ved en frisklivsresept, som varer tre til seks måneder. Man kan også oppsøke frisklivssentralen på eget initiativ for å få råd og veiledning om endring av levevaner. Kost.holdskurs og røykesluttkurs har en liten egenandel, de øvrige tilbudene er gratis. Folkehelsearbeid og bedring av befolknin.gens levekår er arbeid som ikke først og fremst foregår i pleie-og omsorgssektoren. Det er nå gjort en kartlegging av kommunens prosjekter og tiltak for å bedre levekårene i en politisk besluttet «levekårsgruppe». Vi har en del lokal statistikk som vi skal forsøke å sam.menstille for å ha et godt grunnlag for videre planlegging og målretting av tiltak. Dette er spennende arbeid. Moss kommune har også innført vurdering av folkehelsekonsekvenser i alle politiske saker, og dette er et skritt på veien til forebygging og en bedre folkehelse. Bekymringer Det oppleves som en utfordring å ta i mot de utskrivningsklare pasientene fra sykehuset. Selv om de rent teknisk er ferdigbehandlet er mange svært dårlige, og har behov for omfat.tende medisinsk oppfølging videre. Og kan man kalle en pasient utskrivningsklar/ferdig.behandlet når antibiotikainfusjonen er hengt opp, men før man ser om behandlingen vir.ker? Er en gammel, nyoperert ortopedisk pa-sient utskrivningsklar før hun helt har kom.met til seg selv etter inngrepet? Sykehuslegen har fått all makt i forhold til slike vurderin.ger. I forbindelse med et økt press på å ta i mot ressurskrevende pasienter fra sykehuset, ser vi at det tidvis kan være vanskeligere for hjemmeboende å få innvilget korttidsopp.hold. Man må for all del unngå en utvikling der eldre og omsorgstrengende må innlegges på sykehus for å få innvilget et korttidsopp.hold i kommunene. Vi er også bekymret for hva pengene vi be.taler inn som kommunal medfinansiering brukes til. Dette har vi ingen kontroll med, og kommunene har liten innflytelse på hvilke omlegginger og prioriteringer spesialisttje.nesten gjennomfører. Legger de nå inn flere pasienter selv' Kontrollerer de pasientene på egne poliklinikker i stedet for å henvise dem tilbake til fastlegen? Samhandlingsreformen innføres gjennom spredte prosjekter. Tjenestene vil bygges ut ulikt i hele landet, og hver enkelt kommune tar økonomiske risikoer som kan være tunge å leve med og som kan føre til lite hensikts.messige prioriteringer. Kommunene har ennå ikke fått økonomiske insentiver til virkelig å kunne redusere forbruket av spesialisthelse.tjenester. Det er en utfordring å dreie tjenes.tene fra behandling og sekundærforebygging til primærforebyggende tiltak. Selv om man sannsynligvis kan få en større innsparing om noen år, må det fra sentralt hold trolig gjøres en større investering for å klare å snu utvik.lingen innen befolkningens behov for helse.tjenester. Vi har sammen med fastlegene og andre kommunale tjenester utviklet mange gode ideer i forhold til forebygging og tidlige intervensjoner blant barn og unge. Det er frustrerende at slike gode ideer fremdeles må settes på vent, siden det ikke følger med pen.ger i Samhandlingsreformen til en virkelig satsing på dette. Det er spennende tider for samfunnsmedi.sinerne i kommunen. Vi har arbeidet oss gjen.nom alle de store ordene fra sentrale politikere og helsebyråkrater, og irritert oss over de øko.nomiske insentivene. Reformen er oversatt og forklart til alle som vil høre, fra menighetene til næringsliv og politikere. Og vi har vært med på å planlegge, bygge opp eller endre kommunale tjenester i en rasende fart. Vi er i tvil om både virkemidler, effekter og økonomi, men morsomt er det! REFERANSE h ttp://www.sy k eh uset -ostfol d.no/fa gfol k/ sa m hand I in gl samhandling-kommunehelsetjenesten/Sider/samarbeids avtalen.aspx lise.wangberg.storhaug@moss.kommune.no UTPOSTEN 7 • 2012