Rusfri start på livet.

Rusfri start på livet. Rusfri start på livet . JOFRID SÆTREVIK jordmor, Bergen kommune. Koordinator for Rusfri stort på livet Hos gravide rusmisbrukere kan manglende hjelp og oppfølging få alvorlige konsekvenser både for kvinnen, det ufødte barnet og familien som helhet. I Bergen finnes et tverrfaglig team som tilbyr tett og omfattende støtte over tid til denne sårbare grup.pen. Det tverrfaglige teamet «Rusfri start på livet» er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har eller har hatt en rusavhengighet. Rusfri start følger den gravi.de gjennom svangerskapet, og familien vide.re frem til barnet er to år gammelt. Da overfø.res de fleste familiene til helsestasjonen i sitt nærmiljø. Vi vil i denne artikkelen gi en kort beskrivelse av tilbudet og fortelle om erfarin.gene så langt. Hvem er målgruppen? Målgruppen er gravide og småbarnsforeldre som har eller har hatt en rusavhengighet. Det er lav terskel for henvisninger til Rusfri start. Alle kan ta kontakt og det kreves ingen skriftlig henvisning. Den gravide selv, eller familien, kan ta kontakt direkte med helse.stasjonen. De fleste henvises fra fastlegen eller NAV/sosialtjeneste, noen henvises fra jord.mor og noen fra Barnevernstjenesten. Barn/ familier kan henvises også etter at barnet er født. Gravide og småbarnsforeldre som henvises Rusfri start er en heterogen gruppe. De kom.mer fra alle samfunnslag og alder kan være fra 16-40 år. Rusproblematikken kan variere fra de som oppgir at de ruser seg i forbindelse med helger/fester til tungt belastede rusav.hengige. Noen av dem som får oppfølging fra teamet har vært i rusbehandling og var rusfrie før de ble gravide. Det er få som oppgir alko.hol som eneste rusmiddel, det mest vanlige er blandingsmisbruk med flere ulike rusmidler. Vi opplever i økende grad henvisninger av gravide i LAR (legemiddelassistert rehabilite.ring). Mange har utfordringer med egen psykisk helse, i tillegg til rusavhengigheten. Diagnoser som ADHD, ADD, depresjon, angstproblematikk og personlighetsforstyr.ruse seg. Mange flere har vært utsatt for om.sorgssvikt og overgrep i egen barndom og oppvekst enn det man ser i den ordinære svangerskapsomsorgen. Tilbudet er frivillig, det omfatter hele Ber.gen kommune, og er lokalisert til Solheimsvi.ken helsestasjon, nær Bergen sentrum. Rusfri stort -organisasjon og mål Rusfri start på livet er et resultat av ruspolitisk strategi og handlingsplan som ble utarbeidet for Bergen kommune for årene 2002-2005. Det ble startet opp som et prosjekt i 2002, og fra 2005 ble tiltaket et fast tilbud. Tilbudet driftes av et tverrfaglig team som består av jordmor/koordinator, helsesøster, psykolog, lege og barnevernspedagog. En ressursgrup.pe, barnefysioterapeut og veileder er knyttet opp mot teamet. Tiltaket har følgende hovedmål: . støtte og bidra til rusfrihet under gravidite.ten og i tiden etter fødsel . iverksette tiltak for å hindre og forebygge ytterligere fosterskade . styrke mors/foreldrenes omsorgsevne . trygge barnets oppvekstsvilkår . utvikle tverretatlig og tverrfaglig samar.beid . drive kompetanseutvikling. Det gis et ordinært, men forsterket tilbud som innebærer tett oppfølging av den gravide og barnet. Det settes fokus på tema som bidrar til petanse. Det gis også tilbud om støttesamtaler hos helsestasjonspsykologen med oppfølging etter behov. Alle i målgruppen får tilbud om samtale med barnevernspedagogen i teamet, som informerer om barnevernstjenesten og hva de kan bidra med av hjelpetiltak. Eventu.elt oppsøker barnevernspedagogen barnever.net sammen med familien. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er viktig, og vi ser det som en nødvendighet for å kunne gi rett og god tjeneste til de familiene som er tilknyttet tiltaket. Viktige samarbeids.partnere er fastlegene, NAV /sosialtjenesten, Barnevernstjenesten, Kvinneklinikken, Bar.neklinikken, Sped-og småbarns teamet v/ Barne-og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP Sentrum, STRAX-huset, Stiftelsen Ber.gensklinikkene, Bergen barn-og foreldresen.ter, og Forsterket Ruspost v/Rusmedisinsk avdeling, Helse Bergen. Rusfri start tar initia.tiv til samarbeid og deltar i ansvarsgrupper omkring hver enkelt kvinne/familie. Dersom barnet blir plassert i beredskapshjem/foster.hjem kan det være aktuelt at barnet følges opp ved tiltaket. Helsesøster og lege i teamet har opparbeidet seg bred erfaring og har kompetanse med tanke på oppfølging av barn som har vært eksponert for rusmidler i svan.gerskapet. Hvo består tilbudet av? Alle følges tett med konsultasjoner hver 14. dag og man setter av god tid hver gang. relser er ikke uvanlig. Noen oppgir «selvme.å støtte kvinnen/familiens rusfrihet, for å hin.I svangerskapet er det lege og jordmor som disinering» som en årsak til at de begynte å dre fosterskade og bidra til økt foreldrekom-deler på konsultasjonene. De fleste gravide . UTPOSTEN 7 • 2012 RUSFRI START PÅ LIVET tar urinprøver til rusmiddelanalyser i forbin.delse med konsultasjonene. Sosialtjenesten/ NAV er en viktig samarbeidspartner i svan.gerskapet. Alle gravide henvises til ruskonsu.lent for oppfølging og samarbeid med tanke på rusmiddelkontroll, egnet bolig, hjelp i økonomiske spørsmål, osv. Det har stor be.tydning at det blir ordnet opp i boligforhold, økonomi og diverse andre problemer som kan skape uro og bekymring hos de blivende foreldrene. Det vil cia bli lettere å ha fokus på det ufødte barnet og på graviditeten, og forbe.rede seg til den nye rollen som foreldre. Sosi.altjenesten har ansvar for alle gravide med rusproblemer som trenger mer hjelp og støtte enn det lege og jordmor kan gi, og der det er behov for institusjonsbehandling eller andre tiltak for å stoppe rusingen. Bekymringsmel.cling sendes etter Lov om helsepersonell §32. Dersom man vurderer at tiltak fra barne.vernet kan bli aktuelt etter at barnet er født, motiveres mor/far til kontakt med barne.vernstjenesten og til å starte et frivillig samar.beid med barnevernet allerede i svangerska.pet. Det kan dreie seg om søknad om plass ved foreldre-barn-senter, hjemmebaserte til.tak og lignende. Barnevernstjenesten kan allerede i svangerskapet starte en utredning dersom den gravide samtykker til dette. Vår erfaring er at de fleste takker ja til frivillig samarbeid med Barneverntjenesten. Rusfri start har tilbud om etterkontroll hos legen i teamet etter fødsel. Alle får informa.sjon om prevensjon, og de som ønsker det får gratis prevensjon. I barnets første leveår føl.ges familien fortsatt tett opp av helsesøster og lege i teamet. Alle familiene får tilbud om å delta i grupper der vi tar for oss ulike tema fra svangerskapet, fødselen, nyfødtperioden, bar.nets behov, barnesykdommer osv. Rus og rus.mestring kan også være tema i gruppene. Det er grupper en gang hver måned og det er fri.villig om man vil delta eller ei. I svangerska.pet deltar psykolog og jordmor, og når barnet er født, er det helsesøster og psykolog som le.der gruppene. Helsesøster gir mye veiledning til foreldrene, både enkeltvis og i gruppene. Mange får i tillegg veiledning ved de ulike sentra for foreldreveiledning i bydelene. Rusfri start gir ingen rusbehandling, men psykologen i teamet gir tilbud om oppføl.gingssamtaler ved behov. Tilbudet hos psyko.logen er støttesamtaler til familiene, valgsam.taler der den gravide er usikker på om hun skal avbryte svangerskapet og oppfølgings.samtaler ved omsorgsovertakelser. Sårbare, men motiverte familier Familiene som er tilknyttet Rusfri start, er ofte sårbare foreldre med sårbare barn. Man.ge har hatt en langvarig rusavhengighet. Vi ser mange som allerede begynte å ruse seg så tidlig som i 13-års alderen. Noen har ruset seg over halve livet. De har gått glipp av mye av den naturlige modningen og de livserfaringer som er vanlig i tenårene og i ung voksen alder. De fleste er ikke i arbeid, og mange har ikke fullført videregående skole. Vi erfarer at mange har opparbeidet seg gjeld, de har hel.ler ikke egnet bolig der de kan bo med et barn. Nettverket for mange består kun av venner fra rusmiljøet. Det tar ofte lang tid før de får opparbeidet seg et nytt og rusfritt nett.verk, noe som kan føre til at de blir gående alene og føler seg ensomme. Vår erfaring med de gravide er at de er svært motiverte for endring og rusfrihet. Det er få som tren.ger tvangsinnleggelse i institusjon for å stoppe rusingen. De fleste føder friske barn til termin, uten behandlingstrengende abstinen.ser. Rusfri start har flere tilbud for å hjelpe familiene med nettverksbygging. Hvert år arrangeres det juleverksted, som er blitt et populært og etterspurt arrangement. Det ser- UTPOSTEN 7 • 2012 veres risengrynsgrøt, frukt, kaffe og kaker. Det synges julesanger og julenissen kommer med små gaver til barna. Det lages fot-og håndavtrykk av de minste barna, og det er anledning til å lage julekranser og annen jule.pynt. Før sommeren arrangeres det utflukt med grilling. Vårt inntrykk er at dette er po.pulære og nyttige tiltak for familiene som del.tar. Rusfri start mener det er behov for, og viktig, med slike «treff-punkt» der de kan møte andre som er i en lignende situasjon, og også treffe teamet i en uformell sammenheng. Gjennom dette nettverksarbeidet får familie.ne erfaringer med hyggelige aktiviteter som kan gjøres sammen med barna. For lite hjelp til barnefaren Teamet opplever at også den blivende far er motivert for endring, og vi mener at dette er «gyldne anledninger» i livet som ikke blir godt nok utnyttet og ivaretatt. Rusfri start ser at barnefar ofte får lite eller ingen hjelp med sin rusavhengighet når paret venter barn. Han blir stående i samme behandlingskø som alle andre. Far trenger hjelp for å finne fram i systemet, til å opprette kontakt med fastlege og med saksbehandler/ruskonsulent ved NAV/ sosialtjeneste. Av erfaring vet vi at rusavhen.gige er underforbrukere av helsetjenester. Rusfri start mener at dersom barnefar ikke blir rusfri, medfører dette en risiko for barnet med tanke på relasjonsbygging til en far som ruser seg, og for mor med tanke på fortsatt rusfrihet. Rusfri start ønsker å kunne tilby mer hjelp til rusfrihet for barnefar. Slik da.gens situasjon er, har vi ikke ressurser til dette arbeidet. Rusfri start har søkt om, og fått inn.vilget midler fra fylkesmannen, og vi planleg.ger oppstart av et prosjekt rettet spesielt mot fedrene. Det kan være mye å vinne på å nå den vordende far og bygge opp et godt lavter.skeltilbud til han. Barnefars problematikk må synliggjøres. Erfaringer med barna Mange av barna trenger vurdering, oppføl.ging og behandling av fysioterapeut. Hyppig.ste årsak til henvisning til fysioterapeut har vært asymmetri, økt eller nedsatt muskelto.nus, forsinket motorisk utvikling og N AS (neonatalt abstinens syndrom). Dette kan være en følge av ruseksponering i svangerska.pet. Helsesøster rapporterer om flere barn som er motorisk understimulert, mens noen av barna er overstimulert. Det kan være mye uro rundt barna, lite fokus på rutiner og man.ge «unødvendige stimuli» fører til at de blir mindre mottakelig for den stimuleringen som er nødvendig for en normal utvikling. Helsesøster og fysioterapeut har ofte felles konsultasjoner. Dette sikrer det tverrfaglige samarbeidet og forenkler fremmøte for forel.drene. Tverrfaglighet og samarbeid En av Rusfri start sine målsettinger er at vi skal ha god kompetanse på gravide, rus og barn av rusmisbrukere, slik at vi kan gi råd og veiledning til samarbeidspartnere. Det er der.for av stor betydning at teamet holder seg fag.liga jour og oppdatert i forhold til ny kunn.skap/forskning innen fagfeltet. Dette er viktig, særlig med tanke på rustrender og po.tensielle skadevirkninger, både for foreldre, det ufødte barnet, og for barn av rusavhengi.ge foreldre. Teamet deltar hvert år ved den nordiske konferansen i Sandefjord, «Barnet & Rusen», arrangert av Borgestadklinikken i samarbeid med Helsedirektoratet. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt familiene våre kan ikke vektlegges nok! Et slikt samarbeid er viktig for at opp.følgingen skal bli god nok, og er en suksess.faktor når det fungerer godt. Det er en konti.nuerlig prosess å arbeide for å utvikle et godt samarbeid i alle saker og rundt alle barn/fa.milier som er tilknyttet tiltaket. Kontinuitet, trygghet og tilgjengelighet er viktig. Foreldrene knytter seg til personene i teamet og det bygges tette relasjoner i løpet av den tiden de følges opp fra tiltaket. Det er viktig at de kan oppleve at de får støtte også når de har problemer, at de kan snakke om russug eller lignende. Teamet har kompetan.se på, og er kjent med at russuget kan kom.me, og at mange opplever perioder der utfor.dringene med å holde seg rusfri blir ekstra store. Da er det viktig at de har noen å gå til og at hjelpetiltak kan settes inn for å unngå tilbakefall. Alle overganger er sårbare, og det aller beste hadde vært at foreldre/barn ble fulgt opp av de samme personene helt frem til barnets skolestart. I dag overføres barna til ordinær helsestasjon i den bydelen der mor bor når barnet er ca to år gammelt. Rusfri start har derfor utarbeidet prosedyrer for overføring til nærmiljøhelsestasjonen som skal sikre at familien får tett oppfølging vide.re. Når barnet fødes er foreldrene i en fase der motivasjonen er stor. Utfordringene kommer gjerne etter hvert som barnet blir eldre. Det er viktig at ikke alle hjelpeinstanser trekker seg ut når «ting» går bra! Mange ganger kan de gode tiltakene nettopp være grunnen til at det går så bra. jofrid.saetrevik@gmail.com RU SFRI START PÅ LIVET UTPOSTEN 7 • 2012