Hva betyr natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet?

Hva betyr natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet?  Hva betyr natur-og kulturopplevelser for helse, miljø og livs. kvalitet? Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Selv de høyeste drømmer over skyene er lite verd hvis de ikke fører til handling. FRIDTJOF NANSEN (1861-1930) Vår største utfordring i en globa.lisert verden er ikke bare å drømme eller å handle, men å samhandle med våre medmen.nesker på en helsefremmende, fredelig og kreativ måte. Denne form for samhandling -i vid forstand -er nødvendig dersom vi skal lykkes i å forebygge sykdom, fremme helse og utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for alle. Inkluderende helsefrem.mende møteplasser bør derfor utvikles i alle kommuner og bydeler. Natur-Kultur-Helse aktiviteter (NaKuHel) er et godt grunnlag for en slik satsing. Vi lever i en tid der alt for mange møter «veg.gen» og føler seg utbrent, ofte i ung alder. Dette fører hyppig til langtidssykmelcling og uførepensjon. Ved begynnelsen av det 2r. år.hundret er mange mennesker på leting etter en livsstil og samfunnsform som kan gi oss alle bedre livskvalitet, en følelse av harmoni og evne til å mestre hverdagens utfordringer. Helsefremmende natur-og kulturaktiviteter kan være et viktig bidrag for å imøtekomme en slik søken (1, 2). Samfunnsplanleggere, hel.sevesenet og NAV bør legge seg denne innsik.ten på hjertet. Inntil ganske nylig har reduksjonisme, spe.sialisering og sektortenkning i stor grad preget fagutvikling, økonomi og politikk, ofte på be.kostning av helhetsperspektivet, klokskap, livsvisdom, bredt kunnskapstilfang og gene.rell kompetanse. Det er på høy tid at det ska.pes mer balanse mellom spesialistkompetanse og generalistkompetanse i vårt samfunn. Samspillet Natur-Kultur-Helse NaKuHel-vi,jonen ble unnfanget sensomme.ren 1987 cia jeg arbeidet som vikar for kom.munelegen på Røst, samtidig som jeg skrev min doktorgrad om legens sykmeldingsprak.sis (3). Den innsikt jeg fikk var at ca. halvpar.ten av sykefraværet skyldtes diagnoser som helsevesenet ikke har effektive metoder for å helbrede. Behovet for å finne andre tilnær.minger enn «piller og kirurgi» var til åta og føle på, samtidig som miljøtrusselen også var på dagsordenen bl.a. i Bruntlandskommi.sjonens innstilling «Our Common Future». NaKuHel-konseptet handler om å skape felles møteplasser og aktiviteter for helhets.tenkning og kreativitet innenfor samspillet Natur-Kultur-Helse, der offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider for å nå felles mål. Hovedmålet er å fremme helse, miljø og livskva.litet for alle! Forløsning og bevisstgjøring av egne talenter og kreativitet var tanken bak Natur-Kultur.Helse-konseptet og NaKuHel-senteret som fra 1994 ble etablert i Asker www.nakuhel.no (4). Vår erfaring er at NaKuHel-aktiviteter kan gi en indirekte effekt med følelse av livs.gnist, inspirasjon og lyst til rehabilitering. For personer som er sykmeldte, kan dette gi inspi.rasjon og pågangsmot, og dermed være veien tilbake til yrkesaktivitet. Evaluering av tilbud med Natur-Kultur-Helse-aktiviteter i nær.miljøet i Asker har vist at dette kan påvirke deltakernes livskvalitet, helse og miljøbevisst.het. Gode fellesskap med venner, frisk luft og muligheter for stillhet og kunstopplevelser er eksempler på salutogene faktorer i våre liv, i motsetning til de patogene som er sykcloms.skapencle. Sykehusmedisinen har hovedfokus på patogene faktorer, mens helsefremmende (salutogene) tiltak har lavere prioritet i helse.økonomien. Eksempler på salutogenese er sang og mu.sikk, teater og drama, kontakt med dyr og planter, friluftsliv og naturopplevelser, bære.kraftig kosthold, osv. Mange søker selv salu.togene opplevelser i fritiden, men for andre, som for eksempel de som har psykiske lidel.ser, er det ofte nødvendig at samfunnet tilret.telegger for slike aktiviteter. Ikke alle er fris.ke nok eller har overskudd til selv å ta salutogene tilbud i bruk. Inkluderende felles.kap der den unike erfaring vi alle bærer på, kan bli sett og verdsatt av andre, er her helt sentralt. Også for eldre og kronisk syke er det viktig med tilrettelegging. Tilgang til turstier og rasteplasser tilrettelagt for funksjonshem.mede, sansehager for eldre, og friluftslivstil.bucl for barn og unge er andre eksempler på gode møteplasser. Hvordan kan vi fremme helse gjennom våre daglige aktiviteter? Med helsefremmende tiltak beveger man seg innenfor feltet som på engelsk kalles «Health Promotion». Sentralt for moderne «Health Promotion» finnes Ottawa-charteret. Det definerer «Health Promotion» som prosessen som gjør det mulig for folk og samfunn å øke egen kontroll over helsefaktorer og dermed . bedre egen helse for å leve aktive og produk.tive liv. UTPOSTEN 8 • 2012 TEMA: MENING I LIVET Det nye helsefremmende arbeidet bygde blant annet på følgende prinsipper (5): • helsefremmende arbeid må rette seg mot helsepåvirkninger i folks hverdagsliv og ikke spesielt mot høyrisikogrupper • helsefremmende arbeid skal bidra til å re.dusere ulikhetene i helse mellom folk • helsefremmende arbeid må kombinere forskjellige tilnærminger og metoder • helsefremmende arbeid må stimulere til aktiv deltakelse fra befolkningens side. Natur En kan spørre seg om hvilke helsemessige og psykologiske konsekvenser de raske endrin.gene i retning av å fjerne seg fra naturlige om.givelser har hatt på dagens mennesker. Sam.funnsutviklingen lar seg ikke stoppe, er det mange som uttaler. Lar den seg heller ikke påvirke? Den store satsingen på og opptatthe.ten av genteknologi i dag, kan indikere at mu.lighetene for å tilpasse genmateriale til en «syk» samfunnsutvikling kan bli del av vår fremtid. Mange av oss nordmenn søker likevel tilbake til skogen, fjellet og sjøen på fritiden i helger og ferier. Det er her vi føler oss hjemme! Kultur Moderne forskning har gitt oss ny viten om virkningen av lyd og musikk på levende orga.nismer, fra potteplanter og melkekyr til det ufødte menneskebarnet (6, 7). Musikk er unik ved at lyden treffer direkte inn i kroppen, samti.dig som den taler til følelsene. Det gjelder enten vi lytter til musikk eller selv frembringer lyder og toner ved bruk av stemmen. Undersøkelser har vist at dersom man gir et kjemisk stoff som blokkerer endorfiner i hjernen, vil noe av nytel.sen av å lytte til musikk bli sløvet. Det finnes i dag en omfattende dokumentasjon på hvordan musikk kan virke gunstig ved kirurgisk be.handling, fødsler og ved tannlegebehandling. Å koble seg fra sykdommen kan bety en stund uten smerte og uten angst for smerten. Det er en lang tradisjon i vår kultur-og mu.sikkhistorie å bruke musikk til avspenning, til å koble ut og finne ro. Dette er vel det om.rådet av terapeutisk musikkbruk som folk flest kjenner seg igjen i fra sin daglige om.gang med musikk. Hverdagens bekymringer, stress og mas kommer lett i bakgrunnen når vi setter på vår yndlingsmusikk. Også kunstopplevelser er med å berike våre liv, spesielt hvis det kombineres med gode naturopplevelser som i seg selv gir oss livskvalitet (8). Forholdet mellom helse og deltakelse i kul.turlivet har vært belyst i en doktorgrad fra Universitetet i Umeå (9). Effekten av delta.kelse i kulturlivet ble funnet til tross for mu.lige gevinster pga. samspill i grupper osv. Stu.dien fra Umeå konk! uderer med at det er nær sammenheng mellom helse og det å være ak.tiv forbruker av kulturtilbud eller drive fri.tidsaktiviteter. Helse: Endring av sykdoms. panorama og helsetjenester Dagens helseproblemer og sykdomspanora.ma er annerledes enn for 50-roo år siden. Dette krever nytenkning og utprøving av nye metoder for forebygging, behandling og reha.bilitering. Å forløse «hvert enkelt menneskes iboende krefter» og inspirere dem til å ta i bruk sitt potensial er en viktig målsetting. Selvrealisering, optimisme og fremtidstro kan være vel så virkningsfullt som piller! Dette krever aktiv verdiprioritering blant foreldre, helsepersonell og politikere i frem.tidens samfunn. NaKuHel-aktiviteter kan sannsynligvis bli et nyttig supplement til da.gens medisin og helsetjeneste. Jeg tenker meg derfor en fremtidig satsing som i større grad inkorporerer salutogene NaKuHel-aktivite.ter (10, 11), bl.a. for å øke enkeltindividets funksjonsevne og produktivitet. NaKuHel-prosjektet har på mange måter tatt sikte på å prøve ut disse prinsippene i praktisk nærmiljøarbeid. Blant salutogene faktorer som styrker helsen, finnes naturlige fysiologiske behov som vann, luft, mat osv, men også kulturelle og psykologiske behov som sang, musikk, billedkunst, og kunst.håndverk. Også turer i skog og mark, hagear.beid, kontakt med blomster, planter, dyr og fugler kan regnes som salutogene og helse.fremmende ifølge nyere forskning. Det gamle Akademiet i Hellas var mest for eliten, mens det i vår tid er mer naturlig og i pakt med WHOs intensjoner om at samfunns.medisinske forskningsinstitusjoner bør arbeide i nær kontakt og dialog med folk i lokalsam.funnet. NaKuHel-senteret i Asker har tilstre.bet å skape en flerfaglig møteplass og felles arena for alle interesserte, der både praktikere og akademikere kan møtes. Dette har gitt et vitalt møtested for kommunikasjon, solidaritet og økt miljøbevissthet. Utfordringen har vært å få til et samarbeid på tvers innenfor samspillet mellom natur, kultur og helse. Ved å få univer.sitetsfolk ut i lokalsamfunnet kan de få øynene opp for viktige problemstillinger og forsk.ningsoppgaver som er aktuelle i vår tid (I). Tar vi utfordringen? NaKuHel-konseptet kan lage en bro mellom den salutogene teori og aktiviteter som har vist positive helsefremmende resultater i praksis (12-15). Vår tids sykdomspanorama og høye sykefravær skriker etter nye forebyggings-og rehabiliteringsmetoder som kan videreutvikles i samarbeid med og som et supplement til alle.rede godt etablerte medisinske institusjoner. Nyere forskning viser at langtidssykmeld.te som strever med å komme tilbake i jobb finner mestring i hverdagen ved å bruke hel.sefremmende natur, kunst og kulturaktivite.ter (16-17). Helseforetakene er et pengesluk hvis det meste av helsebudsjettene forfordeles dyr reparasjonsmedisin i livet siste fase! Pri.mær forebygging og helsefremmende arbeid (Les: Health Promotion) må prioriteres, ikke bare i festtaler og Stortingsmeldinger, men i praktisk politikk og samhandling! Utfordringen er å få samfunnsplanleggere, politikere, økonomer og helsepersonell til i større grad å vektlegge de salutogene sidene ved natur-og kulturaktiviteter i sitt daglige ar.beid og i samfunnet generelt. For som det pos.tuleres i NaKuHel-teorien: I møtet mellom natur og kultur ligger en kime til både positive og negative konsekvenser for helse, miljø og livskvalitet. Vi har valget -og vi tar valg hver dag. Selv de høyeste drømmer over skyene er lite verdt hvis de ikke fører til samhandling! REFERANSER 1. Tellnes G Helhetstenkning og kreativitet innen natur, kultur og helse -en utfordring for primærhclsctjcncstcn? Utposten 1995; 24: 128-lll. 2. Tdlncs C Samspillet Natur-Kultur-Helse ved forebygging i lokalsamfunnet. I: Larsen Ø. Al vik A, Hagestad K, Nylenna .1 (red.). Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2003: 541-552. 3. Tellnes G. Sickness certification -an epidemiological study related to community medicine and general practice (Thesis). Oslo: University of Oslo, Department of Community :tvfedici.nc, 1990. 4. Tdlnes C. Samspillet Natur-Kultur-Helse. NaKuHd-konscp.tct i teori og praksis. Oslo: Unipub forlag, 2003. 5. \VHO Health for all targets: The health policy for Europe. Up.dated editon 1991. Copenhagen: \VHO, 1993. 6. :tvfyskja A. Den musiske medisin. Lyd og musikk som terapi. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag, 1999. 7. Tell nes C Samspillet Natur-Kultur-Helse i et medisinsk-histo.risk perspektiv. ,\1ichad 2008; 5 (3): 264-276. 8. Tellnes G, Larsen Ø, Flotve R (red.). Kunst, natur og livsk vali.tet. Oslo: Nature-Culture-Health International, 2006. 9. Konlaan BB, Bygren LO, Johansson SE: Visiting cincma, con.certs, museums or art exhibitions as dominant of survival: a Sv:.rcdish fourtccn year cohort follov,.' up. Scand J Public Health 2000; 28: 174-178. 10. Tellnes G. Salutogenese -hva er det? .1ichael 2007; 4: 144-9. 11. Batt-Ravvden KB, Tellnes G. Henv music may promote healthy bchaviour. Scandinavian Journal of Public Hcalth, 2011; 39: lll-1211. 12. Tdlnes C, Berge KB, Hauge LS. Natur-Kultur-Helse-aktivi.teter i Akershus. Rapport fra et tverrsektorielt modellforsøk i Asker basert på helsefremmende arbeid, forebygging og hel.hetlig rehabilitering. Asker og Oslo: NaKuHel-stiftelsen og I ASA.t\1, Universitetet i Oslo, 1998. 13. Batt-Rav,,dcn KB, Tdlnes C. Nature-culture-health activities as a mcthod of rchabilitation: an evaluation of participant's hcalth, quality of lifc and function. International Journal of Rehabilitation Rcscarch 2005; 28: 175-180. 14. Tell nes C. Hcnv can nature and culture promote health? Scand J Public Health 2009; 37: 559-561. Editorial. 15. Tellnes G. lntegration of Nature-Culture-Health as a method of prevention and rehabilitation. ln:UNESCOs Report from the International Conference on Culturc and Health, Oslo, Sept 1995. Oslo: The Nonvegian National Committcc of the \Vor Id Dccadc for Cultural Devclopment, 1996. 16. Batt-Ravvden KB, Tellnes G. The benefits of nature and cul.ture activities on health, environment and wellbeing: A presen.tation of three evaluation studies among persons vvith chronic illncsscs and sickness absencc in In: Sneia\ aspccts of illncss, disease and sickncss abscnce. U ni pub (Oslo Aca.dcmic Press), 2011: 199-222. ISBN 9788274774803. 17. Batt-Ravvden KB, Tellnes G. Social factors of sickness absen.ces and ways of coping: a qualitative study of men and vvomen vvith mental and musculoskeletal diagnoses, Norway. Interna.tional Journal of Mental Hcalth Promotion 2012; 14: 83-95. gunnar.tellnes@medisin.no UTPOSTEN 8 • 2012