Juleevangeliet fra et allmennreligiøst perspektiv.

Juleevangeliet fra et allmennreligiøst perspektiv.  Juleevangeliet -fro et allmennreligiøst perspektiv Professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Vi kjenner alle det faktiske og historiske inn.holdet i Juleevangeliet (Lukas 2: 1-20). Men hva er det som gjør at vi uavhengig av religiøst og trosmessig ståsted fascineres av historien? Vi kan sammen med den sekulære radikaler Inger Hagerup dele ærefrykten for Josef i hen.nes «Hymne til Josef» (1), og erkjenne at det er en hellighet ved denne omsorgsfulle mannen. Andre vil sammen med den dypt religiøse Terry Eagleton understreke at juleevangeliet handler om skaperkraftens revolusjonære ra.dikalitet (2). Uavhengig av trosmessig tilhørig.het er vi konfrontert med en befriende grunn.myte i våre liv: Det som har verdi og skaperkraft i livet, fødes i en forvist og margi.nalisert posisjon, beskjemmet og bortgjemt. Det er et evangelium for frihet og personlig vekst for alle som befinner seg i fornedrelse: Fornedrelsen kan snus til verdighet og styrke! Det Stavangerske juleevangeliet Vi har en tendens til å lefle med makten, flokke oss omkring de mektige, skryte av våre presta.sjoner og knytte vår identitet til makt, ære og anseelse. Når Andreas Jacobsen, alias Ajax, forteller juleevangeliet fra Pedersgadå i Stav.anger har det et annet innhold. Hu Johanna kan berolige Broremann med at «adle med små og svage armar finne' stallen. Det er bare de som går rundt og brese seg (stavangersk for skrytende kryhet) med de store musklene sine som går i tutlavase på vegen» (3). Et al/mennreligiøst perspektiv Jeg har tatt til orde for at de sekulært orien.terte starter en alfabetiseringskampanje hvor de gjør seg bevisst viktigheten av en hellig di.mensjon og anerkjenner et allmennreligiøst perspektiv i livet (4). Det er mange grunner til dette. For det første er den antireligiøse og arrogante sekularismen ikke bærekraftig ver.ken på individ-eller samfunnsnivå. Den lover terapi for alle utfordringer, driver oss til en grenseløs vekst i helsetjenester, og fratar oss muligheten til mer adekvate løsninger på samfunnsutfordringer, løsninger som er ba.sert på politisk og moralsk ansvarlighet. Jeg anerkjenner at terapeutisk teknikk kan hjel.pe medmennesker, men når dette er den enes.fl.atoriske prosesser som ikke lar seg realisere økonomisk, og som ofte øker subjektiv syke.lighet, forekomsten av falsk positive funn og unødig behandling for pseudosykdom (5). Dernest bygger den vitenskapelige ensidig.heten i det humanistiske prosjekt på en misfor.ståelse. Humanismen må tilegne seg et mer ydmykt ståsted og anerkjenne at vitenskapelig metode ikke kan vinne full innsikt i hvert indi.vids personlighet og selvforståelse. Som indivi.der er vi uutgrunnelige og underlagt en spon.tan kilde som ikke kan settes på formler. Også relasjonene mellom mennesker hører til en slik uutgrunnelig og spontan kategori (6). Endelig fører den sekulære og distanserte vitenskapelige objektforståelsen til at forhol.det mellom behandler og pasient ofte skjevut.vikler seg til teknisk assistanse og befordring av kompensasjon i form av velferdsytelser. Det ligger et dypt moralsk problem i den av.visningen av religion, åndelig og hellig for.ankring til livet som det sekulære og liberale samfunnet representerer. Dersom det offent.lige og terapeutiske rommet blir rensket for livets hellighetsdimensjon, blir både den hjelpesøkende og den hjelpende avstumpet. Vi blir moralsk likegyldige for hverandre, og frarøver hverandre muligheten for dyp og felles forståelse og inspirasjon (7). Fra naturreligion til evolusjonsbio/ogi At det nye skapes fra tomhet, og at det tomme og språkløse er en kilde til skapelse, er en sentral del av naturreligion. Det er ingen til.feldighet at prærieindianernes filosofiske høv.dinger kalte seg selv for «Zero Chiefs» (8). Vi finner den samme erkjennelsen igjen i buddhisme. I japansk zen-tradisjon kaller mange av munkeordnene seg for «Munks of None». Denne erkjennelsen vokser også fram fra evolusjonsbiologi og kompleksitetsteori. Den galileiske misforståelse om at alle feno.mener i livet kan reduseres til noen grunnleg.gende formler som har determinert verden fra tidenes begynnelse, finner ingen empirisk støtte. Misforståelsen kalles en «galileisk for.bannelse», og det begrensende ved denne misforståelsen er at den tjener som et påskudd for vitenskapelig arroganse og overtro. Alle . te og dominerende løsning, står vi overfor in-fenomener i naturen og i evolusjonen har et UTPOSTEN 8 • 2012 TEMA: MENING I LIVET element ved seg som er prinsipielt uforutsig.bart. Det kalles «emergens» og det er rimelig å oversette det med «skapelse» (9), uten at vi trenger postulere en ekstern eller transendent guddom eller guddomskraft. De sekulære må imidlertid tilegne seg den ydmykhet, takk.nemlighet og ærefrykt som en slik livsdimen.sjon innebærer. Det er rimelig at vi anerkjen.ner «det helliges» eksistens (4). Fra et sekulært perspektiv innebærer det at vi anerkjenner et guddommelig element i alt liv, at vi kan innta et panteistisk ståsted. Vi skal også være klar over at en slik posisjon kan bringe oss nærmere de troende ved at vi anerkjenner endringer i vektleggingen av skapelsesteologi versus frelsesteologi blant de kristne. Mange sekulære har fått bokstravtro dogmatikk og undertrykkende moralisme i halsen, og det med rette. Men vi skal ikke 1 ukke øyne og ører for at de troende i dag beveger seg i retning av en anerkjennelse av ansvar og enhet med skaperverket, fordi de i stadig større grad anerkjenner at Gud manifesterer seg i det skapte. De inntar det som i teologien betegnes som panenteisme. Det er fiskeren Mark us i Gabriel Scotts Kil.den som kan tjene som rollemodell for en slik livsorientering (JO, 11). Både den norske teologen Notto R Thelle og den danske teolo.gen Knud E Løgstrup representerer en slik nyorientering i teologien og i trosopplevelsen (12, 13). Nyreligiøsitet og nyåndelighet Sammensmeltningen av det sekulære ståste.det med de troendes ståsted er tydelig i det som i dag går under betegnelse av «nyreligiø.sitet» eller «nyåndelighet». Det sen moderne samfunn kjennetegnes ikke lengre av sekula.risme og avfortryllelse, men av gjenfortryllel.se. Østlige religiøse praksiser smelter sammen med kristentro i meditative praksiser og i ny og relasjonell forståelse av selvet. En slik ut.vikling har vært kritisert med å henvise til at nyreligiøsiteten er et uttrykk for det moderne menneskets hvileløse jakt på konsument.goder. Gud og religiøsitet blir oppfattet som forbruksvare på linje med biler og hytte på fjellet (14 ). Det er hold i en slik kritikk, men TEMA: MENING I LIVET den er ofte for negativ fordi det er et element av dyp religiøs søken og relasjonell livsvisdom i mye av nyreligiøsiteten (15). Terry Eagleton er engelsk litteraturviter og en av de skarpeste kritikere av den arrogante sekularismen som blant annet Richard Dawkins representerer (16). I sin bok om tro, rasjonalitet og revolusjon fremstiller han gudstroen på en overraskende og radikal måte (2). For Eagleton er Gud den evige fornyer, Satan er et pervertert gudsbegrep og en mis.forstått og smålig revisor. Jesus er en radikaler og en fattig outsider som gir livshåp til alle un.dertrykte. Eagleton hudfletter mange former for politisk korrekthet og bokstavtro dogma.tisme, og dagens marxister får gjennomgå på lik linje med andre hyklere, som har latt seg verve som klakører for USAs og NATOs krigseventyr. For meg har boken vært et kjær.komment gjensyn med min barndoms Jesus og min barndoms kristentro. Den radikale ar.beiderbevegelsen i Stavanger var nemlig un.der sterk innflytelse av kvekerismen, og deres tros-og sosiale praksis fant sted i sterk opposi.sjon til øvrigheten og prestemakten. Jesus var i deres øyne på de undertryktes side. Det er den samme trosposisjonen vi finner igjen i Jacob Sandes «Det lyser i stille grender». Også i år vil jeg synge denne salmen med glede, og spe.sielt den siste strofen om den evige, revolusjo.nære himmelsangen vil jeg istemme med stor innlevelse. God jul til dere alle! Det lyser i stille grender av tindrande b"os ikveld, og tusunde barnehender mot himmelen Uosi held. Og glade med sang dei hetsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall. Han låg der med høy til pute, og gret på si ringe seng, men englane sang der ute på Betlehems aude eng. Der sang dei for.fyrste gongen ved natt over Davids by, den evige himmelsangen som alltid er ung og ny. REFERANSER I. Hagerup I. Samlede dikt. Oslo: Aschehoug, 2009. 2. Eagleton T. Reason, Faith & Revolution. ReAec.tions on the God Debate. New Haven and Lon.don: Yale University Press, 2009. 3. Jacobsen A. Ajax i hondre. Stavanger: Trolls of Norway, 2010. 4. Meland E. Det hellige som kilde til helse. Stavan.ger: Eide Forlag AS, 2012. 5. Evans RG, Barer ML, Marmor TR. Wby are some people healthy and others not. New York: de Gruyter, 1994. 6. vanHoofr S. The western humanist tradition. In: Cobb M, Puchalsky CM, Rumbold B, editors. Oxford textbook of spirituality in health care. Oxford: Oxford University Press, 2012: 43-8. 7. Johannessen Kl. Åndelig eksponering i et offent.lig perspektiv. In: Danbolt T, Nordhelle G, edi.tors. Åndelighet -mening og tro. Utfordringer i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk, 2012: 33-46. 8. Storm H. Seven arrows. New York: Ballantine Books, 1972. 9. Kaufmann SA. Reinventing the sacred. A new view of science, reason and religion. New York: Basic Books, 2008. 10. Thelle NR. Kilden -mellom Luther og panteisme. Gabriel Scott dagene, 2009. 11. Scott G. Kilden. H Aschehoug & Co 1984. 12. Thelle NR. Kjære Siddharthal Brev og samtaler i grenseland mellom øst og vest. Vikersund: Oriens Forlag, 2005. 13. Løgstrup KE. Den etiske fordring. Trondheim: Cappelens Forlag AS, 2000. 14. Madsen OJ. Den terapeutiske kultur. Oslo: Uni.versitetsforlaget, 2010. 15. Rotvar PK. Den alternative religiøsitetens to an.sikter. In: Engelsviken T, Olsen R, Thelle NR, editors. Nye guder for hvermann' Femti år med alternativ spiritualitet. Trondheim: Tapir Akade.misk Forlag, 2011. 16. Dawkins R. Gud en vrangforestilling. Oslo: Mon.stro bok, 2007. eivind.meland@isf.uib.no UTPOSTEN 8 • 2012