En anekdote om norsk-finske språkforviklinger.

En anekdote om norsk-finske språkforviklinger . HARALD G. SUNDE Spesialist i allmennmedisin Tidl fastlege Kirkenes, nå medisinsk fagsjef i Helse Finnmark. Bosted: Kirkkoniemi (finsk oversettelse)/Kirkenes «Særringaresse å armeneramma», gjentok han. Han var i 40-årene og hadde satt seg i pasi.entstolen på turnuskontoret på Bjørnevatn legekontor, en arbeidsplass der jeg kun hadde jobbet noen uker. Blikket hans var litt flak.kende og nervøst. Han virket litt sliten, ikke helt nyflidd; mulig kunne jeg ane en eim av gammel fyll? «Hva kan jeg hjelpe deg med?», hadde vært mitt angivelig velformulerte spørsmål et halvt minutt tidligere, uttrykt med formål å prøve å finne ut hva slags helsehjelp mannen ønsket. Han hadde svart kontant uten at jeg hadde forstått en døyt av svaret. På navnet så jeg at han trolig var finsk -selv om det ikke alltid var lett å skille mellom nav.nene til en nyinnflyttet finlender og navnet til en fjerde-eller femte-generasjons kvæn med finsk etternavn. Folk med finske aner er det jo mange av i Øst-Finnmark; særlig i Sør-Varan.ger. Selv om den største tilflyttingen fra Fin.land skjedde på midten av 1800-tallet, har fin.ske navn, finsk kultur (inklusiv saunatradi.pasienten på en god måte ville være den desi.De finsk-ugriske språkene mistrives med sjonen) og også finsk/kvænsk språk holdt seg dert største informasjonskilden for en lege på konsonantopphopning i begynnelsen av et godt i denne delen av Norge. I Pasvikdalen og veien mot korrekt diagnostikk og behandling. ord. Dette fenomenet ses tydelig innen finske på Bugøynes er det fortsatt flere blant den eldre Jeg har ikke sett tall som bekrefter denne forde.og samiske låneord. I disse språkene skjer det befolkningen som er født og har levd hele sitt lingen seinere, men jeg er ganske sikker på at en språklig tilpassing ved at f.eks. fransk blir liv i Norge, som benytter finsk/kvænsk som hovedbildet stemmer. Jeg har derfor viderefor.til ransk, krone blir til rane og skole blir til dagligspråk. Og når lokalbefolkningen beher.midlet den samme essensen til de studentene og kole. I dette tilfellet var de to første konsonan.sker finsk, så har dette også tiltrukket seg inn.turnuslegene jeg har hatt veilederansvar for tene i «stresse» fjernet, slik at man stod igjen vandring av finlendere helt opp til våre dager. opp gjennom årene: Ta opp en god sykehistorie, med ordresten «resse». «Særringaresse» kun. Tilbake til pasienten. Han viste seg å være få en god dialog, så har du kommet svært langt ne altså nå omskrives til «kjærringa stresser». en mann som hadde bodd noen få år i Norge, i å finne ut hva som feiler pasienten og hva som Hva skjedde når kjærringa stresset? Jo, hos og han hadde derfor ikke opparbeidet seg skal gjøres av utredning/behandling. denne mannen medførte kjærringstresset at særlig god kunnskap i norsk. Jeg hadde først Men i dette tilfellet, som nyansatt turnus.det strammet seg i muskler. Ordet «stramme» tenkt at han snakket utydelig og hadde bedt lege på legekontoret i Bjørnevatn, følte jeg hadde på lik linje med ordet «stresse» mistet ham om å gjenta svaret. Og han hadde altså meg språklig og kommunikasjonsmessig ut sine første to konsonanter og blitt til «ramma». raskt gjentatt åpningsfrasen: «Særingaresse å på en dyp, våt myr med dårlig grunn, ikke Hos denne mannen var det altså musklene i armeneram ma.» ulikt det jeg skulle komme til å oppleve i en armene som strammet. Da jeg etter hvert for. Som nyutdannet lege hadde jeg prøvd å til.rekke orienteringsløp i Pasvikdalen i årene sto at setningen «Særringaresse å armeneram.egne meg medisinsk kunnskap, men bruken som fulgte. Med språklig dialektbakgrunn fra ma» betød «Min hustru kjefter så mye at mus.av denne forutsatte at man kunne snakke Oslo, kunne utfordringene være vel så store kulaturen i armene mine strammer seg», med pasientene og forstå hva som ble sagt. for meg som de medisinske i den første tida! kunne vi begynne det diagnostiske og behand.Fra medisinstudiet i Dublin -ved Royal Col.Det tok tid å finne ut av denne språklige fi.lingsmessige innholdet av konsultasjonen. lege of Surgeons in Ireland -var jeg blitt for.nessen; forklaringen fant jeg etter hvert i Kanskje var det hans alkoholbruk som talt at for å stille rett diagnose på en pasient er finsk fonetikk og grammatikk: Kj-lyden fin.medførte at kona gav ham noe velplassert kjeft informasjonskildene som følger: nes ikke på finsk, og finlendere får stort sett i blant? I hvert fall kan behovet for slike språk. • En god sykehistorie 80 prosent ikke til å uttale denne lyden rett. Det blir en.lige oppklaringsrunder være forklaringen på • Klinisk undersøkelse 15 prosent ten s-lyd eller k-lyd. I dette tilfellet brukte hvorfor leger i blant blir forsinket i vårt arbeid! • Laboratorieundersøkelser, røntgen, CT osv. mannen s-lyd. Ordet «kjerringa» var blitt til fem prosent. «særringa». Hva gjorde så kjerringa? Jo, hun Ha ra Id .Sunde@h el se-fin rna rk.no Med andre ord; det å kunne kommunisere med « resse». Hva slags ord er nå dette? UTPOSTEN 1 • 2013