Frisklivsentral - et kommunalt forebyggende helsetilbud.

Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, røykeslutt og moderat alkoholkonsum er bra for helsa. Hvilken nytte har så aktivitetene ved frisklivssentralene som i disse dager etableres i kommunene? For å besvare spørsmålet, har Kunnskapssenteret vurdert liknende tiltak for å endre folks livsstil på en positiv måte. Tiltakene ble sammenliknet med råd fra helsepersonell uten oppfølging, med ordinær behandling eller ingen behandling. 23 studier ble lagt til grunn for gjennomgangen. Kunnskapssenteret konkluderer med at tiltak som støtter endring i atferd og livsstil har effekt hos personer med risiko for sykdom som diabetes og hjerte-og kar, særlig når det gjelder fysisk aktivitet. RED. ANM. Friski ivssentra I -et kommunalt forebyggende helsetilbud . GEIR LÆRUM fysioterapeut og rådgiver folkehelse, Nord/ond fylkeskommune Frisklivssentral (FLS) er nå etablert i ca. 150 kommuner. Detaljert beskrivelse av FLS fin.nes på www.helsedir.no. Helsedirektoratet beskriver FLS som en forebyggende helsetjeneste forankret i Helse.og omsorgstjenesteloven. I samarbeid med en ekstern arbeidsgruppe ble det i 2oro utarbei.det en veileder for etablering og organisering av FLS. Ved årsskiftet kommer en revidert utgave som tydeligere beskriver formelle krav som stilles, organisering, målgrupper og tiltak. Sentralene blir et nyttig element i gjen.nomføringen av Samhandlingsreformen. Frisklivsresept Dette er et strukturert opplegg, etter henvis.ning, for veiledning og oppfølging av personer som trenger hjelp til å endre levevaner. Fastle.gen er viktigste henviser. Annet helseperso.nell, NAV eller spesialisthelsetjenesten kan også henvise. Da er det viktig at fastlegen hol.des informert, og at dette skjer med informert samtykke fra den enkelte person. Man kan også kontakte FLS på eget initiativ for samtale og veiledning. Ved videre strukturert oppføl.ging informeres fastlegen etter samtykke. En reseptperiode går over 12 uker og inne.holder endringsfokusert helsesamtale ved oppstart og avslutning, trening to ganger i uka, «Bra mat» kurs og hjelp til røykeslutt Hva er frisklivssentra/er? Frisklivssentraler er kommunale forebyg.gende helsetjenester som tilbyr individuelt tilpasset støtte og oppfølging for a fremme fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold . En enkelt periode ved en frisklivssentral varer i 12 uker. Ved behov er det mulig a fa flere perioder. ved behov. Ved avslutningssamtalen vurderes aktuelle oppfølgingstiltak for å støtte deltake.ren i å fastholde «endret helseatferd» og å mestre dette på egen hånd. Underveis og ved avslutning informeres det om aktuelle aktivi.tetstilbud i lokalmiljøet. Erfaring viser at mange brukere trenger flere reseptperioder for å lykkes med sine intensjoner. Opplegget defineres som helsehjelp, og relevant infor.masjon og dokumentasjon journalføres. Kort oppsummering av gjennomført opplegg og effekt sendes fastlegen. Effektdokumentasjon Det er få publiserte studier på effekt av inter.vensjoner tilsvarende frisklivsresepten. Fra Sverige foreligger en randomisert, kontrollert studie som dokumenterer effekt etter tre år på en tilsvarende intervensjon. Resultatene viser signifikant effekt på midje/hoftemål, systolisk og diastolisk blodtrykk, maks 02 opptak og selvurdert helse etter interven.sjonsperiode på ett år. Etter tre år var det bare signifikant forskjell på de fysiske effektmåle.ne. Kost-nytte evaluering beregner interven.sjonen til å være høy-effektiv (1, 2, 3). En studie av 90 personer henvist fra lege til FLS i fire kommuner i Buskerud og Nordland, viser at deltakerne går ned i vekt og forbedrer sin styrke, aerobe kapasitet og selvurdert helse. Halvparten av deltakerne opprettholdt forbe.dringene ett år etter intervensjonen ( 4). Utfordringene Kompetanse Frisklivssentralene må ha god kompetanse på endringsfokusert veiledning knyttet til gjen.nomføring av helsesamtalen. Kompetanse på kostholdsveiledning, hjelp til røykeslutt og fysisk aktivitet/trening er viktig. Personer med moderate psykiske lidelser eller moderat rusproblematikk, kan også ha nytte av å følge tilbudet ved FLS. Fylkesmannen, Helsedi.rektorat, samt kommuner og fylkeskommu.ner har ansvar og oppgaver knyttet til kompe.tansetiltak for sentralene. Det er store forskjeller på hvilke kompetansetiltak som tilbys sentralene i ulike fylker. Forutsigbare rammebetingelser Frisklivssentralene må sikres tilstrekkelige ressurser økonomisk og personellmessig for å kunne levere kvalitet. Statens tilskuddsord.ning er 6,9 millioner pr år for hele landet. Det utgjør 47000 pr FLS. Noen fylkeskommuner bruker folkehelsemidler for å støtte sentrale.ne. De fleste frisklivssentraler tar pr. i dag en egenandel på 300-500 kroner pr resept, og dette utgjør en viktig driftsinntekt for sentra.lene. Egenandel bidrar også til bedre oppmøte på aktivitetene. REFERANSER 1. Eriksson K.M, Westborg C.J, Eliasson M. A rando.mized trial of lifesty le intervention in prima ry health care for the modification of cardiovascular risk factors. Scand. Journal of Public health, 2006; 34: 453-461. 2. Eriksson K.M, Franks P.W, Eliasson M. A 3-year randornized trial of lifestyle intervention for car.diovascular risk reduction in primary care setting. PLoS One. 2009;4(4):e5195. 3. Eriksson M.K, Hagberg L, Lindholm L, Malm.gren-Olsson E.B, Osterlund J, Eliasson M. Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of li.festyle intervention in prirnary health care. Arch. intern med. Vol 170, (no 16) 1470-1479. 4. Helgerud J, Eithun G. Evaluering av fysisk aktivitet på resept I Nordland og Buskerud fylkeskommune. Hokksund rehabiliteringssenter/NTNU 2010. Geir.Laerum@Nfk.no UTPOSTEN 1 • 2013