Bivirkninger ved bruk av anabole androgene steroider.

Bivirkninger ved bruk av anabole androgene . EGIL HAUG Professor emeritus, Hormon!oborotoriet, Aker, aus HF Hvo er anabole androgene steroider (AAS)? 0 begynner med 0 Androgener er navnet på kroppens mannlige kjønns.hormoner. Kroppens viktigste androgen er testoste.ron. Anabole steroider er syntetisk fremstilte stoffer med den samme kjemiske grunnstrukturen (ste. roid-struktur) som testosteron. De binder til androgen-reseptorer og har de samme biolo.giske virkningene som androgenene. Anbole steroider og androgener kalles med et felles navn for anabole androgene steroider (AAS). Testosterons fysiologiske virkninger Androgener virker på de fleste av kroppens vev. Det er vanlig å skille mellom androgene og anabole virkninger. De androgene virknin.gene kommer til uttrykk hos gutter i puberte.ten hvor den kraftige økningen i produksjo.nen av testosteron stimulerer vekst og differensiering av kjønnsorganene og utvik.ling av de mannlige kjønnskarakterene som skjeggvekst, kroppsbehåring, stemmeskifte og kjønnsdrift. De anabole virkningene skyl.des at testosteron stimulerer proteinsyntesen, blant annet i muskulaturen. Det viser seg også i puberteten hvor muskelmasse og muskel.styrke øker kraftig. Dopinghistorie Testosteron og anabole steroider ble først fremstilt syntetisk i Tyskland på midten av 1930-tallet. Under andre verdenskrig ble tes.tosteron gitt til tyske soldater for å øke deres aggresjon og utholdenhet. AAS tatt i bruk i vektløfting tidlig på 1950-tallet. Det førte til store prestasjonsforbedringer, og gjorde at bruken av AAS økt raskt innen idretten. I kommunistlandene, og spesielt i Øst-Tysk.land, foregikk det statskontrollert doping i over 30 år. Det var trolig den viktigste årsa.ken til det «øst-tyske idrettseventyret». Begrepet doping stammer fra det sør-afri.kanske ordet doop, som var navnet på et sti.mulerende plante-ekstrakt. Det ble brukt av Zulu-krigere for å øke utholdenheten i krigs.situasjoner og utmattende religiøse seremo.nier. Boerne brakte ordet til Europa, og «dope» ble første gang brukt i en offisielle engelsk ordbok i 1 889. UTPOSTEN 2 • 2013 Hvorfor begynner ungdom med AAS, og hvordan brukes AAS? Ungdom som begynner med AAS har gjerne lav selvtilit og et dårlig kroppsbilde . De kom.mer ofte fra familier med re-dusert voksenkontakt/-kon.troll, og begynner å trene for å få bedre selvtillit og «for å bli sett». Mange kommer i kontakt med kroppsbyggermiljøer, og de har lav terskel for å prøve AAS. Målet blir å skape en «stor og flott kropp», fordi det gir oppmerksomhet og de.monstrerer målrettet inn-sats . Tall fra Sverige viser at 80 prosent av AAS-brukerne star.tet å bruke AAS før 22 års alder. Det økte kroppsfoku.set i samfunnet de siste 20-30 årene, som definerer en muskuløs kropp som det store idea.et, er en annen år -sak til at ungdom C 0 X AAS (Moberg ITT Hvo vet vi om bruken av AAS i Norge? Norge har et godt organisert antidoping.arbeid innen den organiserte idretten, og det er liten bruk av AAS blant idretts.utøvere. Spørreun.dersøkelser gjort i Norge de siste 20 årene tyder på at bruk av AAS er et problem utenfor idretten. Undersøkel.sene viste at av ungdom i alderen 14-22 år hadde to til fire prosent forsøkt AAS (Wichstrøm og Pedersen, 2001; Pallesen et al., 2006; Barland og Tangen, 2009). Kjønns.fordelingen gutter/jenter var 2-4/r. Undersøkelsene viste at de som hadde forsøkt AAS, oftere enn jevnaldrende hadde brukt narkotiske stoffer, og at de oftere hadde vært voldelige mot andre. Spørreundersøkelsene gir ikke opplysninger om hvor mange som ble langtids.brukere. steroider og Hermansson, 2006; Barland og Tangen, 2009). Når en frisk person begynner å bruke AAS, fører det til at gonadenes produksjon av kjønnshormoner reduseres i takt med øknin.gen i AAS-dosene, fordi hypofysens produk.sjon av LH og FSH supprimeres. For å oppnå kroppsbyggende effekt, må AAS-dosene der.for være høyere enn gonadenes normale pro.duksjon av androgener (suprafysiologiske do.ser). AAS brukes enten som kurer eller konti.nuerlig. Kurene varer vanligvis 6-12 uker med tilsvarende pauser mellom kurene. Det er vanlig å kombinere flere ulike AAS-prepa.rater ( stacking ), ofte både tabletter og injek.sjonspreparater. Preparatene tas gjerne i form av pyramide-dosering. Det vil si at man star.ter med en relativt lav dose, som gradvis trap.pes opp. De høyeste dosene tas så i noen uker, og så trappes dosene gradvis ned. Vanlige kroppsbyggerdoser er 10-100 ganger høyere enn medisinske behandlingsdoser. Ved konti.nuerlig bruk er AAS-dosene gjerne noe lave.re enn ved pyramide-dosering. Kontinuerlig bruk er vanligst hos de som har brukt AAS i lengre tid. Bivirkninger ved bruk av AAS Det er godt dokumentert at AAS-bruk kan føre til alvorlige bivirkninger. Risikoen for å få bivirkninger vil generelt avhenge av hvilke AAS-preparater som brukes, størelsen på do.sene og brukstiden. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder utvikling av bivirk.mnger. Fysiske bivirkninger De suprafysiologiske AAS-dosene fører til suppresjon av LH-og FSH-sekresjonen. Det resulterer i nedsatt gonadefunksjon hos både menn og kvinner. Hos menn fører AAS-bruk til nedsatt pro.duksjon av spermier og redusert fertilitet. Reduksjonen i spermieproduksjonen fører til at testiklene avtar i størrelse. Testosteron om.dannes (aromatiseres) normalt til østradio! i lever og andre vev, og det utgjør 80-90 pro.sent av østradialproduksjonen. Bruk av tes.tosteron i suprafysiolo.giske doser øker aromatise.ringen til østradio! i takt med dosene. Den økte østradia. lproduksjonen sti.mulerer brystkjertlenes vekst og fører til gynekomasti, omtalt av brukerne som testa.knotter og «bitch-tits». Endel anabole steroi.der aromatisees også til steroider med østro.gen virkning, men andre anabole steroider har en kjemisk struktur som gjør at de ikke aromatiseres. AAS-bruk stimulerer veksten av prostata og kan føre til prostatahypertrofi og problemer med vannlatningen. Disse end.ringene normaliseres ikke når AAS-bruken opphører. Hos kvinner resulterer AAS-bruk i oligo-/ amenore og redusert fertilitet. De høye kon.sentrasjonene av AAS i blodet fører også til at kvinnelige brukere maskuliniseres. De utvi.kler skjeggvekst, får økt kroppsbehåring, maskulint hårtap, klitorisforstørrelse og re.dusert bryststørrelse. De kan også gjennomgå stemmeskifte, slik at stemmen blir dypere og mer maskulin. Disse forandringene forsvin.ner ikke, selv om AAS-bruken er slutt. Både menn og kvinner får hudforandringer. Vanligst er økt forekomst av akner, spesielt på overkroppen og i ansiktet. AAS stimulerer talgsekresjonen kraftig. Det fører til at talg.kjertlenes utførselseganger ofte tilstoppes, og det øker risikoen for betennelse i talgk jert.lene med utvikling av akner som resultat. Huden blir fetere, tykkere og mer rynkete. Strekkskader i huden (striae), spesielt på overarmene, brystet og lårene er vanlig. Det skyldes økningen i musklenes størrelse og re.dusert elastisitet i huden. Lengre tids AAS-bruk øker risikoen for kardiovaskulre bivirkninger. æBruk av AAS fører til reduksjon i HDL-og økning i LDL-koles.terol, som begge øker risikoen for koronar.sykdom (Halvorsen et al., 2004). Endringene skjer raskt, gjerne i løpet av en ukes tid. De er reversible, og normaliseres i løpet av tre til fem uker etter avsluttet bruk. De AAS-utløste endringene i HDL-og LDL-kolesterol øker risikoen for koronarsykdom tre til seks gan.ger. AAS-bruk fører også til væskeretensjon, høyt blodtrykk, hjertehypertrofi med redu.sert pumpefunksjon og økt risiko for trombo-/ emboliske-hendelser. Hjerteinfarkt er rap.portert hos AAS-brukere helt ned i 20-30 års alder. AAS stimulerer produksjon av erytro.cytter, og polycytemi forekommer relativt ofte hos AAS-brukere. AAS har toksisk virkning på leveren. Ska.dene blir størst når AAS tas peroralt, fordi konsentrasjonen i leveren da blir mye høyere enn når AAS tas intramuskulært. Toksisite.ten fører til celledød og lekkasje av leverenzy.mer til blodet. Forhøyede konsentrasjoner i blodet av leverenzymer, spesielt ASAT, er et vanlig funn ved AAS-bruk. Leversvikt, blod.cyster i lever og leverkreft er rapportert. AAS-bruk kombinert med hard fysisk tre.ning fører til rask og sterk økning i muskel.styrke. Det øker risikoen for sene-og muskel.rupturer ved styrketrening. Det er også økt forekomst av kramper. Psykiske bivirkninger Nerveceller i mange områder i hjernen har androgen-reseptorer, og påvirkes av androge.ner. Det gjelder blant annet «hjernens betøn.ningssenter», som er et nettverk av nerveceller som strekker seg fra hjernestammen til fron.tallappen. AAS stimulerer belønningssent.eret, og AAS-brukerne opplever et sterkt velbefinnende under en kur. Virkningen på «belønningssenteret» forklarer trolig også hvorfor AAS-brukere får sterkere rusopple.velse ved bruk av narkotiske stoffer. Spørre.undersøkelser har vist at 50-60 prosent av AAS-brukerne også har brukt/bruker narko.tiske stoffer (Wichstrøm og Pedersen, 2001; Moberg og Hermansson, 2006). Brukernes psykiske tilstand varierer gjen.nom en AAS-kur. I starten av kuren, når do-. UTPOSTEN 2 • 2013 ANABOLE STEREOIDER sene trappes opp (FASE r), føler brukerne opp.stemthet, økt seksuallyst, redusert tretthet, økt selvtillit med en følelse av «å være uover.vinnelige og usårbare». På toppen av kuren (FASE 2) vil ofte den psykiske tilstanden endre seg. Brukerne blir kranglete, mistenksomme, de kan få store humørsvingninger og redusert impulskontroll. Det kan lett føre til aggressi.vitet og voldsbruk, som særlig rammer bru.kernes «nærstående». Når kuren trappes ned (FASE 3) og i pausen mellom kurene, opplever mange søvnløshet, tiltaksløshet, konsentra.sjonsproblemer, redusert seksuallyst, og de.presjon. Brukerne har derfor et intenst ønske om å gjenoppleve det velbefinnende de følte under kuren, og det gjør det vanskelig å slutte med AAS. Spørsmålet om en mulig årsakssammen.heng mellom AAS-bruk og vold har vært dis.kutert lenge, bl.a. i forbindelse med spørsmå.let om AAS-bruk skal forbys i Norge. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at en årsaks.sammenheng eksisterer, fordi det er uetisk å gjøre kontrollerte kliniske studier med AAS i dopingdoser. Erfaringene fra brukermiljøene taler imidlertid sterkt for at en slik årsaks.sammenheng eksisterer (Haug, Mørland og Olaisen, 2004). Alvorlige psykiatriske sykdommer, hoved.sakelig i form av depresjoner med suicidale tanker, er vel kjent. Det er også AAS-brukere som blir psykotiske med paranoide vrangfo.restillinger, mens andre rammes av panikk.angst. Dette gjør brukernes handlinger svært uforutsigbare og øker risikoen for voldsbruk. Sosiale konskvenser For en del AAS-brukere blir «mat, trening og dop» en besettelse, som dominerer livene de.res fullstendig («kropps-prosjektet»). Det fører til nedprioritering av relasjonene til familie og venner, og fører over tid til sosial isolasjon og sosiofobi. Brukernes psykiske labilitet, uforutsigbarhet og lave terskel for voldsbruk bidrar også til isolasjonen, fordi familie og venner etter hvert trekker seg tilbake. En del brukere havner også i kriminelle miljøer. Dopingmidlene kjøpes illegalt, koster mye og finansieres ofte av brukere ved kriminelle handlinger. Hva kan tyde på at ungdom har begynt å bruke AAS? Stor vektøkning på kort tid kombinert med økt trening og sterkt fokus på kosthold, spesi.elt på inntak av proteiner, er faresignaler med tanke på bruk av AAS. Det samme er økende forekomst av akner og muskel-og seneska.der. Psykiske endringer med raske og store humørsvingninger og økt aggresjonsnivå kan også være varselssignaler om AAS-bruk. Aktuelle laboratorieanalyser Ved mistanke om AAS-bruk bør disse blod.prøvene rekvireres: Konsentrasjonen av LH (luteiniserende hormon) og FSH (follikkel.stimulerende hormon) er lav, ofte ikke mål.bar. Konsentrasjonen av testosteron og østra.dio! er forhøyet ved bruk av testosteron og nedsatt ved bruk av anabole steroider. Kon.sentrasjonen av SHBG (seksualhormonbin.dende globulin) synker ved bruk av AAS. Ved sterkt fall i SHBG må man regne ut FT I ( fri testosteron indeks = testosteron x rn/ SHBG) for å få et pålitelig uttrykk for kon.sentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testoste.ron (ref. omr. menn 15-40 år: r,5-14,7). Det er også nyttig å måle: Leverenzymer, spesielt ASAT, som øker ved AAS-bruk. Konsentra.sjonen av HDL-kolesterol synker, mens hgb..konsentrasjonen øker. Aktuelle informasjons.og støttetjenester • Dopingtelefonen er en åpen og anonym informasjonstjeneste hvor man kan hen.vende seg med spørsmål knyttet til bruk av dopingmidler. WEB: WWW.DOPINGTELEFONEN.NO KONTAKT-TLF. 800 50 200 • Norges Laboratorium for Dopinganalyse utfører primært dopinganalyser for idretten. Laboratoriet har stor kompetanse når det gjelder identifikasjon av ukjente doping.preparater. Laboratoriet kan også kontaktes dersom det er medisinsk viktig å undersøke om en pasient bruker dopingpreparater. WEB: DOPINGANALYSE@H-LAB.NO KONTAKT-TLF. 22 89 40 05 LITTERATUR • Barland, B. & Tangen, J. 0. (2009). Kmppspresentasjon og andre prestasjone,: Oslo: Politihøgskolen, PHS Forskning 2009: 3. • Halvorsen, S., Thorsby, P.M. & Haug, E. (2004). Akutt hjerteinfarkt hos ung mann som brukte androgene ana.bole stemider. Tidsskr. Nor. Legeforen, 124: 170-172. • Haug, E., Mørland, J. & Olaisen, B. (2004). Anabole.andmgene steroider (AAS) og vold. Oslo: Nasjonalt kunskapssenter for helsetjenesten (rappot 4). • Moberg, T. & Hermansson, G. (2006). Mandom, mod och monke man. Anabola androgena steroider-medi.cinsk, riittsl,gt och socialt. Gøteborg: Mediahuset. • Pallesen, S. et al. (2006). Anabolic Steroid Use in H,gh School Students. Substance lise and Misuse, 41: 1705.1717. • Vanberg, P. & Atar, D. (20 I 0). Andmgenic Anabolic Steroid Abuse and the Cardiovascular System. Doping in Sports, editors Detlef Thieme and Peter Hemmers.bacl1, 411-457. • Wichstrøm, L. & Pedersen, W. (2001). Use of anabolic.androgenic steroids in adolescence: winning, look/ng good orbeing bad? Journal of Studies on Alcohol, 62: 5-13. egil.haug@vikenfiber.no ) UTPOSTEN 2 • 2013