Lyrikkstafetten: «Vegen eg ikkje gjekk» av Robert Frost

En lyrisk stafett denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en etterfølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til 1 Tove Rutle-lagleder Når man leser lyrikk kan man oppleve dens musikalitet, se for seg bilder som en estetisk opplevelse. Jeg elsker å vandre i naturen og særlig i skog og dette diktet lar meg gjenn.oppleve følelsen av å være i en ny skog der man ikke har tråkket stiene før. Leser man diktet i dypere forstand sier det oss noe om livets vei med sine forgreninger og de valgene vi må ta. Diktet gir ikke noen vurdering av hvilke valg som er riktige å ta, men lar oss re.flektere over det uungåelige i at vi som men.nesker må velge og at vi ikke har tilgang til historien om oss selv hadde vi valgt den andre stien. Utfordringen går videre til min kjære venn og kollega Turid Svindland i Heidal. med vennlig hilsen Dina Midttun LYRIKKSTAFETTEN Vegen eg ikkfe gjekk To vegar skildest i haustgul lund, og ein mann kan ikkje fara to, så eg fy Igde den eine med augo ein stund og lenge såg mellom tre og runn til han løynde seg bort på den tette mo, og tok så den andre, kor det no var, men det var vel den som eg lika best fordi han var grasgrodd og utrødd og rar, endå båe synte no fotefar om kanskje den fyrste var sliten mest, og båe låg der i morgon-ro med haustlauv som ingen klistra i leir. Å, eg rekna med båe ein dag eller to! Men eg visste kor greinut vegar må gro, så eg tvila på om vi møttest meir. Eg skal tala om dette gama! og grå, ein gong og ein stad langt frå her: det var vegar i skogen eg kunne gå, og eg valde den som var tråkka av få, og all ting valde eg då og der. ROBERT FROST, OVERSATT AV SIGMUND SKARD