Multippel kjemisk overfølsomhet(MSC) - en utfordring både for pasienten og legen.

Multippel kjemisk overfølsomhet en utfordring for både pasienten og legen . SIRI SLÅSTAD Overlege ved orbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital. Spesialist i arbeidsmedisin og lungesykdommer Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS) er et symptombilde som kan være vanskelig å takle for den som rammes -og vanskelig for legen å diagnostisere. Tilstan.den kan ikke påvises ved vanlige undersøkelsesmetoder, men den kan medføre invalidiserende plager for den det gjelder. Tidlig erkjennelse av MCS kan hindre utvikling til en sosialt og yrkes.messig invalidiserende tilstand. MCS er en ervervet tilstand som vanligvis oppstår etter en episode med høy ekspone.ring, oftest for et luktsterkt kjemikalium i arbeidsmiljøet eller i omgivelsene. Det er ty.pisk at man ser symptomer fra flere organsys.temer. Nervesystemet er nesten alltid invol.vert. Symptomene er reproduserbare ved gjentatt eksponering. Tilstanden kan bli kro.nisk, og man kan reagere ved stadig lavere nivåer av eksponering. Eksponeringsnivåene er gjerne betydelig lavere enn de nivåene man antar kan gi toksikologiske effekter. Etter hvert kan man også reagere på en rekke kje.misk ubeslektede stoffer. Fysiologiske tester vil ikke gi objektive funn, og man finner in.gen organisk sykdom som kan forklare til.standen. Diagnosen blir dermed en uteluk.kelsesdiagnose. Kliniske trekk MCS utvikler seg gradvis. Først ser man be.gynnende tegn og symptomer ved ekspone.ring for spesifikke kjemikalier. Symptomene går over når man fjerner seg fra eksponerin.gen. Etter gjentatte eksponeringer kan man se en reversibel sensitivitet med sterkere tegn og symptomer, men man blir fortsatt helt eller delvis bra når man erkjenner tilstanden og unngår eksponering. Etter langvarig ekspo.nering kan permanent MCS bli resultatet, med stadig forsterkning av symptomer og spredning av reaksjonen til å gjelde mange andre eksponeringer. Ved en fullt utviklet kjemisk overfølsom.het kan man se en rekke ulike symptomer UTPOSTEN 2 • 2013 som hodepine, svimmelhet, trøtthet, sykdoms.følelse, pustevansker, diare, obstipasjon, kval.me og oppkast, brystsmerter, hjertebank, hyp.pig vannlating, muskel-og leddsmerter, irrita.bilitet, og depresjon. Symptomene kan opptre under eksponering eller timer etterpå, og det kan gjerne ta dager før man er restituert. En rekke agens involvert En rekke kjemikalier og påvirkninger kan fremkalle tilstanden, gjerne stoffer med sterk lukt. Kjemisk overfølsomme individer kan for eksempel være personer som daglig ek.sponeres for kjemikalier i arbeidet eller incli.vider som bor i nærheten av et forurenset om.råde som avfallsplass eller depot for industri.avfall. I litteraturen finnes det ulike oppfatninger om hva denne tilstanden kommer av (1-2). Er det en organisk respons på reell ekspone.ring eller psykologisk respons på opplevd ek.sponering? Fortsatt har man ingen klare svar på dette. De som hevder det er en organisk respons, antar gjerne at den er av immunolo.gisk eller nevrologisk natur, og de antar at man ikke har god nok kjennskap til mekanis.mene, og dermed finnes det heller ikke rele.vante tester. Det forhold at mange organer er involvert og også mange ulike utløsende fak.torer, gjør imidlertid at andre hevder dette er en psykologisk lidelse. De to synene vil gi et ulikt utgangspunkt for behandling. Er dette en immunologisk eller annen form for orga.nisk reaksjon vil den logiske behandlingen være å unngå de agens som utløser reaksjo.nen. I og med at tilstanden gjerne omfatter stadig flere agens, kan dette imidlertid fort bli en umulig oppgave og enkelte MCS-pasienter kan bli helt invalidisert i sine forsøk på å unn.gå ethvert utløsende agens. Er derimot dette en psykologisk reaksjon, vil det være naturlig å forsøke å nærme seg problemet med en kog.nitiv eller atferdsmessig tilnærming. Aktuell problemstilling i allmennpraksis I Norge har vi ingen enhetlig oppfatning av hvordan disse pasientene skal håndteres, men i hovedsak heller de fleste mot å oppmuntre pasi.enten til å forsøke å øke toleransen for de stof.fene de reagerer på og forklare dem at så langt vi vet er dette en plagsom, men ufarlig reaksjon. Tilstanden står ikke på NAVs liste over tilstan.der som kan godkjennes som yrkessykdom. Mange av de pasientene som kommer til de arbeidsmedisinske avdelingene har gjerne vært plaget i flere år før de kommer til utreding, og de har ofte på forhånd blitt sendt til utallige undersøkelser uten at man har funnet noen forklaring på deres plager. Når de da får vite at dette er en tilstand som ikke kan påvises ved medisinske undersøkelser, som ikke gir rettig.heter i yrkessykdomssystemet og som vi heller ikke helt vet hvordan de best skal forholde seg til, er det ikke overraskende om mange fortset.ter å ha problemer. Mange er likevel lettet over endelig å ha fått satt et navn på plagene sine. Vi er av den oppfatning at mange av disse pasien.tene hadde klart seg bedre dersom tilstanden hadde vært erkjent på et mye tidligere tids.punkt. Muligheten for at de da hadde kunnet fortsette i jobb hadde vært større og de hadde ikke blitt så invalidisert. Vi oppfordrer derfor allmennpraktikerne til å være oppmerksomme i møte med disse pasientene og hjelpe dem til en erkjennelse av tilstanden, og gjerne henvise tidlig til arbeidsmedisinsk utredning dersom det er behov for det. REFERANSER I. Chris W. Mechanisms of multiple chemical sensiti.vity. Toxicology Letters 2002; 128: 85-97. 2. Spencer TR, Schur PM. The Challenge of Multiple Chemical Sensitivity. Journal of Environrnental Health 2008; 70: 24-7. sir i.slastad@stolav.no