Rehabilitering på Kypros - et utvidet samhandlingstilbud.

Geir A. Råheim

\ ) ) Rehabilitering på Kypros s \, et utvidet samhandlingstilbud . GEIR A. RÅHEIM Spesialist i allmennmedisin. Fastlege i Ålesund Etter å ha arbeidet i allmenn.praksis i over 20 år, har jeg til stadighet søkt nye veier for å gjøre mer enn bare å skrive ut resepter og/ eller trygdeerklærin.ger. For meg har det vært en måte å overleve på å stadig fornye meg og finne nye løsnin.ger og behandlingstilnærminger. Jeg har alltid hatt interesse for forebyggende arbeid, men har sett at det er vanskelig å få til i allmennpraksis. Siden forebygging er et vik.tig tema i samhandlingsreformen kan det jo se ut som om kommunene skal ha mer og mer ansvar på dette feltet og fastlegen skal invol.veres i større grad. Behov skal kartlegges, Det jeg har merket i min praksis er hvor og mer rehabilitering til å ikke være spesiali.men det gir ikke automatisk resultat. dårlig tilbudet for rehabilitering har blitt. Sy.sert. Resultatet kan bli at de legger ned alle I Ålesund er det som i de fleste andre kom.kehusene skal kun drive spesialisert rehabili.sine rehabiliteringstilbud. Det ender med at muner; forebyggende tiltak (spesielt primær.tering. Men hvor grensen går mellom spesia.kommunene skal gjøre mer av rehabiliterin.forebyggende tiltak) er det første som kuttes lisert og ikke-spesialisert rehabilitering har gen. når årsbudsjettene blir for trange. Det gjelder ikke jeg sett definisjon på. Det kan gi uheldi.I tillegg til dette vil kommunene få enda først og fremst grupper som ikke er organi.ge konsekvenser. Da vil nemlig helseforeta.et økonomisk problem å stri med, nemlig at serte eller som ofte er svært lite ensartet. De kene kunne sette egne grenser etter egne bud.alle ferdigbehandlede pasienter skal overføres kan ikke kjempe for sitt tilbud. sjetter, og det ende med at de definerer mer kommunene. Plassene som okkuperes er re. • • UTPOSTEN 2 • 2013 REHABILITERING PÅ KYPROS ······················-----------. ) ) .., ) habiliteringsplassene til pasientene som ikke har vært i sykehuset, men ute i kommunene. Ut fra dette scenario oppsto ideen om å lage et rehabiliteringsopplegg. En del pasien.ter må holdes oppegående og friske for å unn.gå permanent institusjonsplass. Kommunene vil ikke ha nok tilgjengelige plasser til «de friske», når de stadig må ta imot «ferdigbe.handlete» pasienter fra sykehusene. Disse tankene har jeg luftet for gode ven.ner som har forretningsvirksomhet i utlan.det. Ideene har vokst til et håndfast tiltak; Rehabilitering på Pafos, Kypros. Pafos er en liten by på den sørvestlige enden av Kypros, med varmt og stabilt klima gjennom hele året. Det er et turiststed, men det er liten akti.vitet der om høsten og vinteren, til tross for godt klima. Der ligger Pafos Garden (et hy.bel-og hotellkompleks med svømmebasseng og treningslokaler) som har potensiale til å bli et fantastisk rehabiliteringstilbud for pasien.ter fra kommune-Norge. Der ligger det bygningskomplekser med små leiligheter og hotell med basseng samt treningssaler som kan brukes til rehabilite.ring. Klimaet er ideelt gjennom høsten, vinte.ren og tidlig vårsesong. Alle har hørt at pasienter sier at de føler seg bedre etter de har vært i Syden, at det gir dem overskudd. Med rehabilitering på Kypros er det ikke bare et sydenopphold, men også akti.viteter for å bedre fysisk kapasitet og psykiske helse. Et aktivt opphold vil ha effekt langt ut.over den tiden pasienten kun tilbringer i var.mere strøk. Ideene er presentert til kommunen og har så langt fått en kjølig mottakelse, men det er vanskelig å tallfeste hva man kan spare ved å ha et rehabiliteringsopphold når alternativet er at pasienten ligger hjemme og venter på rehabiliteringsplass. Problemet er at kommu.nene cia ikke ser på en rehabiliteringskreven.cle pasient som utgift før han/hun får et reha.biliteringstilbud eller er blitt institusjons.pasient. Det koster å forebygge, men det er vanske.lig å sette opp regnestykket rent økonomisk. Livskvalitet kan ikke måles i penger -men manglende forebygging vil i lengden ikke være billigere. Rehabilitering på Kypros vil være et tilbud der man har med helsepersonell fra Norge. Det skal gi trygghet for deltakerne. Driften utenom helsepersonell vil ivaratas av lokalbe.folkningen. Dette kan gjøre prosjektet øko.nomisk overkommelig. Selve bokomplekset ligger ubrukt utenom turistsesongen. I turistsesongen er det for varmt å være der, men høst og vinter er som regel like varme som en god norsk sommer. Jeg jobber videre i håp om at noen kan få øy.nene opp for at et rehabiliteringsopplegg på Kypros vil gi helsegevinst, øke livskvalitet og ikke minst utsette langtids institusjonsplass. På den måten vil kanskje en vakker dag en drøm gå i oppfyllelse -for svært mange. g-raahei@online.no Hvem kan reise? • Rehabiliteringspasienter (fra hjem/ sykehus) • Pasienter i bokollektiv • Pasienter som fungerer marginalt hjemme eller i bofelleskap, som med noe hjelp kan bedre sin funksjon. • Pasienter som trenger avlastningsopphold • Pårørende som ønsker følge kan få plass Hvem kan ikke reise? • Pleiepasienter uten rehabiliteringspoten.siale eller dårlig rehabiliteringspotensiale. • Moderat til alvorlig demens • Pasienter som misbruker alkohol og medikamenter • Pasienter med sårproblemer • Pasienter med pågående infeksJon • Pasienter som ikke taler flytur (alvorlig KOLS og svikt mm.) Rehabiliterinsgtilbud • Minimum 1-1 .time organisert gruppetrening (1 O pasienter i grupper) pr. dag ved fysioterapeut/aktivitør 5 dager i uken • Individuell mobilisering ved hjelp av personalet • Turopplegg kort og langt, sent og tidlig etter evne (alltid fint vær) • Andre sosiale aktiviteter UTPOSTEN 2 • 2013

Denne artikkelen finnes kun som PDF.

Last ned pdf