Risiko- og sårbarhetsanalyser gir tryggere arbeidsplasser.

Risiko-og sårbarhetsanalyser . SISILIE GRØSTAD out. helsesekretær, Trekanten legesenter i Asker Vet du hvor skoen trykker og hvor risikoen er størst? Hvilken rekkefølge skal ting settes i og hva må prioriteres? Hvem gjør hva og hva gjør du? Utfordringen i helsevesenet er å organisere virk.somheter på en måte som oppfyller befolkningens forventninger så vel som faglige krav. Ved hjelp av ROS-analyser kan vi få enda bedre oversikt over helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. ROS-analyse står for risiko-og sårbarhetsanalyse. Ved å kart.legge sannsynlighet og konsekvenser av kritiske og uønske.de hendelser, som for eksempel hjertestans, anafylaktisk sjokk og voldsepisoder, kan man prioritere og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere skadeomfan.get dersom de oppstår. Det skal virke som et verktøy for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbar.het i en virksomhet. Kunnskap om farer og risiko.områder må ligge til grunn for kartleggingen. Det kan dreie seg om virksomhetsfarer, men.neskeskapte farer og natur-eller miljøfor.hold med farepotensial. ROS-analyse er i hovedsak en kvali.tativ risikovurdering, bygd på faglig skjønn og erfaring. Det har vist seg å være et effektivt verktøy for å definere forbedringsområder. Å kalkulere risi.ko og sette ting i system, øker oppmerk.somheten rundt ulike sårbarhetsfakto.rer. Økt oppmerksomhet bidrar til å skape trygghet. Legger man til repetering samt terping på å håndtere risikofylte hen.delser, har man straks bedre beredskap. Vi som jobber i helsevesenet og -i mitt tilfelle -på legekontor, opplever en rekke hendelser hver dag. Noen av disse trenger vi ikke å gjøre noe med, mens andre er mer ut.fordrende og krevende. Vi jobber med men.nesker. For pasienter og pårørende er trygghet det aller viktigste når det står om livet eller når andre akutte situasjoner oppstår. Trygg.het er vanskelig å måle og opplevd trygghet er ikke alltid reell. Vissheten om at man blir tatt raskt hånd om av kyndige fagfolk hvis akutt eller livstru.ende sykdom eller skade rammer, har stor betydning for den enkeltes livskvalitet. Hvo brukes ROS-analyse til? Svaret er enkelt: kvalitetsforbedring. Vi reduserer uøn.skede hendelser og omfanget av dem. Ved å gjennom.føre ROS-analyser oppfyller vi en rekke lover og forskrifter som stiller system-og kvalitetskrav når det gjelder beredskap. Forskrift om in.ternkontroll i sosial-og helsetjenesten skal bidra til faglig forsvarlige helse-og om.sorgstjenester og at helse-og omsorgslov.givningen oppfylles gjennom krav til syste.matisk styring og kontinuerlig forbedrings. arbeid i tjenestene. Forskriftens §3 define-rer internkontroll som: «systematiske tiltak som skal sikre at virk.somhetens aktiviteter planlegges, organise.res, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial-og helselovgivningen.» Risiko og sårbarhet kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Å forebygge uønskede hendel.ser krever derfor årvåkenhet og an.svarsfølelse hos ledelsen i en virksom.het. Det må utarbeides en risiko-og sårbarhetsanalyse som legges til grunn for hele virksomheten. Analysen bør omfatte områder som allerede er ut.bygd, dersom disse områdene tidligere ikke er analysert. Alle ansatte må be- visstgjøres, først da styrkes virk.somheten. gir tryggere arbeidsplasser Organisering av ROS-arbeidet ROS-analysen bør fremstilles av en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe. I mindre bedrifter er det en stor fordel at alle ansatte er med i pro.sessen. Det kan være nødvendig å trekke inn flere ressurser, som for eksempel ambulanse.og brannpersonell, som har kunnskaper om spesifikke, lokale risikoforhold. Generelle spørsmål i kartleggingen • Hva er en kritisk eller uønsket hendelse' (f.eks. hjertestans) • Er virksomheten i stand til å møte påkjen.ninger for liv, helse og samfunnsviktige funksjoner ved en uønsket hendelse? • Er det farer som truer ansatte eller miljøet rundt? • Er det områder og tjenester i virksomheten som er sårbare ved uønskede hendelser? • Er det forhold som bør revurderes på grunn av endringer? (f.eks. nytt utstyr eller endret planløsning) Beredskaps.plan • Er det farer for personer eller for virksom.heten som må vurderes og tas hensyn til ved bruk av arealer og driftssystemer' Vurdering av årsaker og sannsynlighet For å kunne si noe om sannsynligheten for at en hendelse kan inntreffe, er det nødvendig å vur.dere potensielle årsaker. Årsaksanalysen tren.ger ikke være omfattende eller avansert. På ge.nerelt grunnlag vet vi at hendelser utløses av: • Menneskelig eller organisatorisk svikt • Teknisk svikt • Ytre påvirkning En hendelse utløses ofte av et sett eller en kjede av årsaker Potensielle årsaker til faresituasjoner ved et legekontor kan for eksempel være forhold på venteværelset. En svært syk pasient vil skape ROS-analyse i korte trekk 1. Definer en kritisk eller uønsket hendelse, for eksempel hjertestans på legekontor. Involver flest mulig som kan bli berørt -for best mulig kartlegging. Spesifiser konsekvensene. 1. Gjør en analyse av hendelsen: a. Hva kan årsaken være7 b. Hvor ofte skjer hendelsen7 c. Konsekvensen av hendelsen -fra ulike synsvinkler (pasient, pårørende, personell) d. Beredskapsplan -eksisterende og nye mulige tiltak. e. Gjør en risikovurdering av hendelsen. Bruk gjerne en tabell med poengskåre 1-4, hvor 4 betyr «katastrofal» og 1 betyr «lite farlig». Det samme gjøres med sannsynlig.het: 4 er «svært sannsynlig» og 1 er «lite sannsynlig». Skår for konsekvens og sannsynlighet summeres. Surnrnen forteller orn risikoen er høy eller lav -og indikerer hvilke tiltak som må gjøres: Kreves det strakstiltak eller kan tiltakene iverksettes over tid? Vi får oversikt over hva som skal prioriteres i hvilken rekkefølge. 3. Beredskapen skal organiseres. Vurder eksisterende handlingsplaner, eventuelt lag nye: Hvern gjør hva til hvilken tid7 4. øv på beredskap' Det er nøkkelen til trygghet. 5. Avklar ansvar, for eksempel hvem sørger for oppdatering og vedlikehold7 uro hos andre som oppholder seg i lokalet; en aggressiv og truende rusmisbruker vil virke skremmende -ikke minst for barn -og kan føre til en kjedereaksjon av hendelser. En an.nen potensiell årsaksfaktor kan være fysiske og arealmessige forhold, som at pasienter i rullestol har vansker med å manøvrere på grunn av dårlige planløsninger. Sannsynlighetsvurderinger Sannsynligheten for at en hendelse skal inn.treffe påvirkes ofte av en kombinasjon av ulike årsaker, eller årsakskjeder. Vurderingen må bygge på historiske data (for eksempel fare for gjentakelse), lokal kunnskap, stati.stikk, ekspertuttalelser og annen relevant in.formasjon. Konsekvensvurdering Etter at årsaker og sannsynligheter er vur-. dert, er neste trinn å vurdere hvilke konse- UTPOSTEN 3 • 2013 ROS-ANALYSE kvenser en eventuell hendelse kan få. Det skal vurderes om hendelsen får konsekvenser for: • liv og helse • materielle og økonomiske verdier • miljø • samfunnsviktige funksjoner Sårbarhet: I tillegg til å ramme liv og helse eller mate.rie/le verdie. kan en hendelse direkte føre til vanskeligheter for kommunikasjon Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Det kan ofte være hensiktsmessig å bruke en risi.komatrise med poengskåre, for å vurdere og prioritere oppfølgingstiltak (sE TABELL 1 ): Konsekvens • katastrofal skåre= 4 • kritisk skåre= 3 • farlig skåre= 2 • lite farlig skåre= 1 Sannsynlighet • svært sannsynlig (hendelsen inntreffer flere ganger hvert år) skåre= 4 • meget sannsynlig (hendelsen inntreffer år.lig eller sjeldnere) skåre= 3 • sannsynlig (hendelsen inntreffer en gang pr I o år eller sjeldnere) skåre= 2 • lite sannsynlig (hendelsen inntreffer en gang per 50 år eller sjeldnere) skåre= 1 Skårene for konsekvens og sannsynlighet summeres -og tolkes som følger: • 6-8 (rød farge): Høy risiko. Anses som uakseptabelt og vil som oftest kreve straks.tiltak TABELL 1. Sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser kan fremstilles i en risikomatrise som er et hjelpeverktøy for å prioritere oppfølgingstiltak. NAVN PÅ HENDELSE LITE FARLIG FARLIG KRITISK KATASTROFALT Svært sannsynlig 7 8 Meget sannsynlig 6 7 Sannsynlig 6 Lite sannsynlig • 4-5 (gul farge): Middels risiko. Risikore.duserende tiltak skal vurderes/bør innfø.res; dette kan skje over litt tid • 2-3 (grønn farge): Liten risiko. Ofte er det ikke nødvendig å iverksette risikoreduse.rende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt -for eksempel via deltakelse i Noklus, når det gjelder arbeid som utføres ved et legekontors laboratorium Tiltak og oppfølging Det er viktig at virksomheten utfører ROS.analyser og tolker risikomatriser i henhold til egne interesser. Dette sikrer best mulig resul.tat og størst mulig nytteverdi. Oppfølgingen av en analyse dreier seg om å vurdere hvordan funnene best kan håndteres. Det tas sikte på å redusere risikoen for kritiske eller uheldige hendelser ved å fjerne potensi.elle årsaker eller sette inn skadebegrensende tiltak. For å lykkes med kvalitets-og bered.skapsarbeid, trengs det praktisk øvelse som simulerer reelle situasjoner. Gjennom øvelse skapes det rutiner som igjen gir trygghet. sisilie@hotmail.com Deter menneskene somskaper trygghet i akuttsituasjoner. Utstyret er et fantastisk hjelpemiddel. UTPOSTEN 3 • 2013