Bokanmeldelse: Allmennmedisin

BOKANMELDELSE Faglig tiårsdugnad: :lldour 1/um&lr (mlt Allmennmedisin RED.: Steinar Hunskar Allmennmedisin, 1. utgave Gyldendal Akademisk, 2013 984 sider Pris: 995,. ISBN 97882 05 40192 1 Det er ti år siden sist. Andre utgave av den norske læreboka i allmennmedisin kom i 2003, og i vinter var ventetiden over, tredje utgave var klar. Boka beskriver klinisk allmennpraksis, i tillegg til rammene for det allmennmedisin.ske arbeidet. Den er skrevet først og fremst for medisinstudenter i grunnutdanningen og for allmennleger i klinisk praksis. Den er or.ganisert i seks deler med følgende hovedover.skrifter: • Allmennmedisin og allmennpraksis • Viktige organovergripende symptomer • Sykdommer i kroppens organer • Livsløpet • Konsultasjoner med ulike formål • Å være allmennlege Dette kjenner vi igjen fra andre utgave. Nye kapitler dreier seg om faglig oppdatering og kunnskapsbasert praksis, medisinsk uforklar.te helseplager og seksualmedisin, mens helse.problemer hos lesbiske og homofile ikke er omtalt i et eget kapittel i denne utgaven. Bo.kas fremste styrke er at den omtaler temaene med utgangspunkt i sykdomspresentasjon og symptomer, i tillegg til diagnosebasert omtale som er mer i tråd med lærebøker i andre kli.niske fag. Dette gjenspeiler den allmennme.disinske arbeidsmåten. Det er ikke lenger opplagt at en kan revi.dere og videreføre læreverk som tradisjonelle bøker, skriver redaksjonen i forordet. Kan.skje er det nettopp derfor viktig å ikke prøve å tilfredsstille alle behov. Nett baserte opp.slagsverk kan oppdateres, ha søkbar informa.sjon og et ubegrenset totalomfang. I en bok må informasjonen ha en noe mer varig verdi, en mer helhetlig framstilling -og det bør kunne gå an å bære boka i sekken uten å knekke nakken. Læreboka er mindre egnet til oppslag mens pasienten sitter på kontoret. Til det finnes det etter hvert flere gode elektroniske oppslags.verk og databaser. For ferske klinikere er det nyttig at oppslagsverk til bruk «i all hast» er eksplisitte hva angår for eksempel dosering og varighet av medikamentell behandling. På dette området er de ulike kapitlene i læreboka forskjellige, noen skisserer og drøfter be.handlingsprinsipper og medikamentgrupper, mens andre kapitler nevner de minste detaljer i behandlingen. Det fungerer greit slik, boka ville raskt blitt for stor hvis alle behandlings.detaljer skulle vært med for alle sykdommer. Til raske oppslag har punktmessige framstil.linger mye for seg, da er stikkord nok. Men når medisinstudenter skal lære seg stoffet for første gang og få en innføring i faget, er det viktig med en mer sammenhengende tekst. Dette gir større mulighet for nødvendig re.fleksjon. Som mer eller mindre erfaren lege vil denne boka gi en mulighet til å få ny over.sikt og helhetlig drøfting av faget. Mange le.ger har sin grunnutdanning fra utlandet, og denne boka setter klinisk praksis inn i realis.tiske norske rammer. Redaktørene skriver i forordet at boka også skal ha en normativ funksjon. Den er med på -og viktig for -å definere hva allmennmedisin bør være. Dette er kanskje det viktigste med den. I en verden med et mylder av muligheter for diagnostikk og behandling, er det viktig at et bredt kolle.gium har definert en norm for hva en god all.mennlege er og hva en god allmennlege skal gjøre. Samtidig er det en fare at en slik bok blir for omfattende, læreboka i allmennmedisin har blitt større for hver utgave, og nærmer seg en smertegrense. Boka får større verdi for le.ger i spesialisering og ferdige spesialister, men med økende omfang blir den kanskje mindre tilgjengelig for studentene. Det er lett å bli overveldet, spesielt fordi sidene i boka er met.tet med tekst, med relativt få figurer og over.siktsbilder sammenlignet med internasjonale lærebøker i andre kliniske fag, selv om det er flere enn i forrige utgave. Boka har noen vir.kelig gode figurer, men studentene kunne nok fortsatt hatt nytte av flere. Noen av figu.rene er så gode og oversiktlige at de nettopp fortjener et bokmerke til et raskt oppslag mens pasienten er der. Lesbarheten styrkes av at omtalen av hver sykdom og hvert symptom er delt opp i oversiktlige avsnitt med små va.riasjoner: Disponerende faktorer, sykehistorie og klinisk undersøkelse, tilleggsundersøkel.ser, tiltak og råd, oppfølging, prognose og forebygging. Stikkordregisteret er grundig og godt, bedre enn i mange andre norske medi.sinske lærebøker. Det er spesielt viktig i en så omfangsrik og tematisk bred bok som denne. I likhet med mange andre lærebøker er det generelt ikke litteraturreferanser i boka. Det ville økt bokas omfang enda mer, og det er derfor en forståelig prioritering. Mangelen på referanser er i tråd med en tradisjonell tilnær.ming til lærebøker. Dette står likevel i kon.trast til kravet om etterprøvbarhet som ellers gjelder informasjonskilder for kunnskapsba.sert praksis. Mange vil hevde at lærebøker for høyere utdanning bør inneholde litteraturre.feranser, og at tradisjonen på dette området bør endres. Når det gjelder bidragsytere, så har over 70 personer vært med på å skrive boka, og forfat.terne er grundig omtalt. Bredden i forfatterlista speiler bredden i faget. Her er bidrags.ytere i aldersspennet 32 til 70 år, med legekonto.rer fra Hammerfest i nord, til Stavanger og Stokke i sør. Steinar Hunskår er for tredje gang hovedredaktør for læreboka, redaksjonskomi.teen har for øvrig bestått av Mette Brekke, Per Hjortdahl, Knut Arne Holtedahl, Hogne Sandvik og Tone Smith-Sivertsen, det vil si at halvparten av medlemmene i redaksjonen er med fra forrige utgave. De allmennmedisin.ske universitetsmiljøene er sterkt representert med stor bredde i forskningsfelt, men lærebo.ken har også forfattere som kun har sitt virke i klinisk praksis. Det er en styrke at forfatter.korpset både har akademisk og praktisk kompetanse. Tidligere utgaver av læreboka i allmenn.medisin har vært brukt i Danmark og Sveri.ge, og den nye utgaven er tenkt oversatt og tilpasset de andre skandinaviske landene. Dette er en bok redaksjonen, bidragsyterne og alle i det norske allmennmedisinske mil.jøet kan være stolte av! Anja Brænd lege og PhD stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, HELSAM, UiO UTPOSTEN 4 • 2013