Lærerike kasuistikker; «Kan det være blodtrykket, doktor?»

I denne spalten trykkes kasuistikker som har gJort spesielt inntrykk og som bidragsyterne har opplevd som spesielt lærerike. Har vi selv lært noe i slike situasjoner, vil det som oftest også være av interesse for andre. Og vi vil gjerne ha en kommentar om hvilke tanker du har gjort deg rundt denne opplevelsen. Bidrag sendes til en av redaktørene, vær vennlig å se kontaktinfo, 2. omslagsside. Kost dere frampå, folkens! «Kan det være blodtrykket doktor?» En aktiv og vital 72-åring -som fortsatt jak.ter og går turer i fjellet -utsettes for en fatal trafikkulykke. Han er selv fører av en person.bil som frontkolliderer mot en annen. Hans medpassasjer -som er hans ektefelle -om.kommer i ulykken. Selv har han «englevakt» og kommer fra det med livet i behold, men med kontusjoner mot torso, nakke og hode. Han pådrar seg imidlertid ingen brudd eller andre alvorlige skader. CT thorax viser lun.gekontusjon, mens CT caput og andre bilde.diagnostiske undersøkelser er negative. På sykehuset har han amnesi for det inntrufne og får diagnosen commotio cerebri. Dagen etter skrives han ut i stabil fysisk tilstand, men na.turlig nok i mentalt og emosjonelt sjokk. En tung sorgprosess venter. I tiden som kommer følger jeg ham opp med ukentlige legetimer, først og fremst for støttesamtaler i sorgprosessen -men også for kontroll av hans medisinske plager: hyperten.sjon, paroksysmal atrieflimmer og glaukom. Av medisiner bruker han Lanoxin, Exforge og Cosopt. Han står ikke på Marevan. Etter fire uker utvikler han manifeste, de.pressive trekk. Han er preget av tristhet og apati og etter hvert blir han noe glemsk -noe som er uvanlig for ham. Datteren hans er be.kymret: «Han er rett og slett ikke seg selv. Jeg synes han virker litt fjern». Pasienten på sin side medgir at «livet er tungt, både psykisk og fysisk». Han, som ennå er en aktiv skigåer, strever med å kom.me seg ut -men han tvinger seg selv til å gjøre det. Han forteller at han har deltatt på skytterstevne, men det gikk heller dårlig. Han traff ikke blink som før. «Skuddarmen er ikke som den pleier å være», sukker han. Åtte uker etter bilulykken får jeg ham inn på kontoret til en øyeblikkelig hjelp-time. Datteren ledsager ham. Aktuelt: De siste tre dagene har han hatt kraft-og koordinasjons.svikt i venstre bein. Han synes også styrken i venstre arm og hånd er blitt svekket. Jeg re.gistrerer hans stabbende gange og psykomo.toriske treghet. Han klager også over en ube.hagelig hodepine som har oppstått parallelt med gangvanskene. «Kan det være blodtrykket, doktor?» Det er ikke blodtrykket. Foruten ataksien, finner jeg andre nevrologiske forandringer: nedsatt tempo i venstre sides ekstremiteter, dysdiadochokinesi i venstre hånd og positiv Rambergs prøve (skjener mot venstre). Jeg legger ham inn ved lokalsykehuset med ten.tativ diagnose: hjerneslag/ hjerneblødning. Diagnosen var «stort kronisk subduralt he.matom høyre side med betydelig masseef.fekt». CT caput viste cerebral midtlinjefor.skyvning med r,2 cm mot venstre. Neste dag ble mannen overflyttet til nevrokirurgisk av.deling og operert med trepanasjon og evaku.ering av hematomet. Inngrepet var kompli.kasjonsfritt. Tre dager etter inngrepet var han hjemme igjen -og i god form, fikk jeg vite. Uken etter kom han til meg på kontoret. Han smilte bredt. Ataksien og kraftsvikten var en saga blott. Mentalt var han tilbake til «sitt gamle jeg». Noen uker senere gikk han på ski igjen. Og seks uker etter inngrepet dro han på skytter.stevne. Skuddarmen fungerte som den skulle. Kronisk subduralt hematom utvikler seg gradvis, over flere uker, etter et hodetraume. De cerebrale symptomene kan forveksles med depresjon, forvirring/delir eller sniken.de demens. Nevrologiske funn kan være dif.fuse eller sparsomme. Insidensen er fem til seks tilfeller per 100 000 personer per år. Til.standen forekommer hyppigst i aldersseg.mentet 70-80 år (KILDE NEL). Tom Sundar kommunelege Rendalen og medredaktør Utposten UTPOSTEN 4 • 2013