Seksualitet i medisinstudiet – en mer praktisk tilnærming?

Seksualitet i medisin. en mer praktisk tilnærming? . SVERRE MYREN • Turnuslege ved Sykehuset Leganger . KATRINE MELBY• turnuslege ved St. Olavs Hospital Orkdal Fagpersoner har hevdet i media at mange leger har begrenset kunnskap om seksualitet. Hvor godt forberedt er nyutdannede leger på å ta opp temaet med pasienter? Hvilken undervisning om seksualitet gis ved medisin.ske studiesteder i Norge? Sexologi, av latin sexus = kjønn og logos = lære, er læren om kjønnslivet, og fagfeltet fav.ner en rekke naturvitenskapelige og huma.nistiske disipliner. Den kliniske sexologien er den delen av sexologien som handler om å kunne forstå, veilede og hjelpe mennesker med seksuelle problemer og funksjonsned.settelser. Seksuelle problemstillinger blir håndtert innen praktisk talt alle medisinske fagområder (1). Etter vanlige maler for jour.nal-opptak på sykehus hører seksualfunksjon inn under «naturlige funksjoner» (2). Mange pasienter opplever bedret funksjon ved at seksuelle problemer tas opp, selv om man ikke alltid har noen konkret behandling å tilby. En rekke problemer kan bedres og også løses ved helseopplys.ning om sammenhenger og konkrete råd og anvisnin.ger (3). Vet nyutdannede leger nok om seksuell helse? Seksualfunksjon er nok ikke den delen av anamnesen det føles mest bekvemt åta opp, og stan.dardverket Lærebok i psykiatri sier at de «færreste pasienter og leger har et fordomsfritt og kunnskapsrikt forhold til seksuallivet. Legens hold-ninger vil være bestem.mende for den måten han spør pasienten om seksuel.le forhold på, og tilsvaren.de vil pasientens holdnin.ger bestemme hvor lett og fullstendig han gir svar. Siden mange leger har begrenset kunn.skap om seksualitet, vil slike spørs.mål lett medføre kompetanseangst hos legen» (4). I flere artikler den se.nere tid har NRK tatt opp at leger kan bli bedre til å snakke om seksualitet med sine pasienter. Lege og spesialist i klinisk sexologi Haakon Aars, uttalte 20.11.2012 at nyutdannede leger kan lite om seksuell helse (5, 6). prevensjon og seksuelt overfør.bare sykdommer ved alle de fire fakultetene i Norge. En nordamerikansk studie viste at 25 pro.sent av allmennleger rutinemessig spurte sine pasienter om seksuelle forhold. Et flertall blant dem som ikke tok opp slike problem.stillinger, oppga som årsak at de følte de had.de for liten trening i å ta opp ordentlig sek.sualanamnese og å gi råd ved seksuelle problemer. Andre studier har vist at mellom 42 prosent og fo prosent av medisinstudenter synes de har fått mangelfull opplæring om seksualitet (7). Det er usikkert i hvilken grad disse tallene kan overføres til norske forhold. Vi kjenner ikke tilsvarende studier her til lands. Sommeren 2012 spurte vi per e-post de fire medisinske lærestedene i Norge: «Hvilken undervisning har dere om seksualitet og kjønn ved deres fakultet'» I tillegg spurte vi spesifikt om det blir gitt praktisk undervis.ning i kommunikasjon om seksualitet. Det har vært krevende å få oversikt over hva som undervises om seksualitet og hvor mye de ulike temaene blir vektlagt. Fagområdet er ikke klart definert og det er flere medisinske spesialiteter som har ansvar for undervisnin.gen. Vi ga fagmiljøene muligheten til å selv definere hva som hører inn under seksuali. studiet tetsundervisningen. Deretter har vi stilt opp.følgingsspørsmål og i enkelte tilfeller fått tilsendt forelesningsnotater for å kunne sam.menlikne lærestedene bedre. Ut fra svarene vi fikk, har vi satt opp en oversikt over tema.ene som undervises (TABELL 1). Utover denne undervisningen foreleses det om de tilgren.sende emnene pubertetsutvikling, hormoner og kjønnsorganenes anatomi og fysiologi samt at enkelte fakulteter også tar opp seksu.alisert vold og omskjæring. Undervisningen i seksualitet Opplæringen i kommunikasjon om seksuali.tet består i Tromsø, Trondheim og Bergen av teoretisk gjennomgang av seksualanamnese. I Oslo blir seksualitet av og til tatt opp i kom.munikasjonsundervisningen i forbindelse med det å snakke om sensitive tema. Undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer finner vi ved alle de Kommunikasjon om seksualitet Ja 3 Ja3 Ja 4 Prevensjon Ja Ja Ja. I I Seksuelt overførbare sykdommer Ja Ja Ja. I Seksuelle dysfunksjoner1 Ja Ja Ja. I -? -?Seksuelle problemer ved sykdom Ja - -? -? I Legemidler og seksuelle bivirkninger Ja. I Seksuelle minoriteter2 Ja ISeksualitet hos ungdom Ja I Seksualitet hos eldre Ja Seksualitet i globalt perspektiv Ja 1 Seksuelle dysfunksjoner omfatter etter en foreslått definisjon av 3rd International consu!tation on sexua! dysfunctions nedsatt/lav seksuell lyst, 11edsatt;lav opphisselse, erektil dysfunksjo11, prematur ejakulasjo11, retardert ejakulasjo11, orgas.misk dysfunksjon, dyspareuni og vaginisme (8). Det varierer hvilke av temaene som undervises ved lærestedene. 2 Seksuelle mi11oriteter er eI1 beteg11else på ulike grupper i befolk11ingen som har en seksuell identitet, orienteri11g, praksis og/eller legni11g som skiller seg helt eller delvis fra majoritete11 i samfu1111et. Eksempler på seksuelle mi11oriteter er les-. biske, homofile, bifile, transpersoner, sadomasochister og fetisjister (9). 3 Teoretisk gje1111omgaI1g av seksualanam11ese. 4 Seksualitet tas opp av og til i kommunikasjonsundervisningen. ILLI.ISTRASJCI\SrDTCl.(l)Ll)U E:OX UTPOSTEN 4 • 2013 SEKSUALITET I MEDISINSTUDIET fire fakultetene. Disse forelesningene blir gjerne holdt sammen med undervisningen i henholdsvis gynekologi og dermatologi/vene.rologi. I Tromsø har de en firetimers fagdag i sexologi, mens Oslo og Bergen har egne fore.lesninger om emnet. I Trondheim tas et ut.valg av seksuelle problemer opp under fore.lesninger i gynekologi og urologi. Vi skiller i denne oversikten mellom såkalte seksuelle dysfunksjoner, som etter en foreslått defini.sjon av 3rd International consultation on sexual dy,functions omfatter tilstander som nedsatt/ lav seksuell lyst, erektil dysfunksjon og dyspa.reuni (8), og seksuelle problemer knyttet til bestemte sykdommer. Det varierer hvilke problemstillinger som tas opp, men alle lære.stedene ser nærmere på erektil dysfunksjon og kroniske bekken-og underlivssmerter. Legemidler og seksuelle bivirkninger synes å bli tatt opp kun sporadisk, og i størst omfang i Tromsø og Oslo. Seksualitet hos ungdom blir undervist i Tromsø, mens det er en forelesning om eldre og seksualitet i Trond.heim. I Oslo foreleses det om seksuelle minorite-Det er kun ved fakultetet i Oslo det spesifikt foreleses om seksuelle minoriteter. 1LLusrnAsJ0Nsr010 coLoumox ter, mens de andre studiestedene ikke omtaler dette spesifikt. Seksuelle minoriteter er en be.være nyttig om det blir lagt opp til at studen.REFERANSER tegnelse på ulike grupper i befolkningen som tene får diskutere vesentlige områder innen I. Lundberg PO, Liifgren-M!lrtenson L. Vad ar sexo. logi' I: Lundberg PO, Liifgren-M!lrtenson L, red. har en seksuell identitet, orientering, praksis sexologien: Hva kan man forvente at en lege Sexologi. Stockholm: Li ber, 20 I 0: 14-6. og/eller legning som skiller seg helt eller del.kan om seksualitet? Hvilke tilstander er det 2. Aabakken L, Bendz B. Mal for journal. I: Aabak.vis fra majoriteten i samfunnet (9). På den ene mulig å behandle i allmennpraksis? Når bør ken L, Bendz B, red. Turnuslegeboka 2007. Ridabu: side kan det å ikke trekke fram bestemte man henvise og hvor? Legeforlaget AS, 08.()7.2008. http://innhold.legesi. den.no/fulltekstboker/turnuslegeboka/jciurnalopp. grupper, uttrykke at underviseren anerkjen.De siste tjue årene har det vært gitt omfat. tak/mal-for-journal-I (12.12.2012). ner de ulike former for seksualitet i like stor tende opplæring i klinisk kommunikasjon 3. Svendsen K-OB. Seksualmedisin i allmennpraksis grad. For seksuelle gleder og utfordringer ved de norske studiestedene. Undervisningen -eller allmenn sexologi i praksis. Tidsskrift for kan jo opptre uavhengig av om man er hete.foregår i smågrupper med rollespill, reelle pa. Norsk Psykologforening 2008: 766-70. 4. Malt UF, Retterstøl N, Dahl AA. Lærebok i psy. rofil eller ikke. Men at mangfoldet av seksua.sienter eller simulerte pasienter (skuespillere). kiatri. Oslo: Gyldendal akademisk, 2003. litet ikke belyses spesifikt, kan vel så gjerne Forskning har vist at kommunikasjon og in.5. Solli HJ. -Norske leger snakker ikke om sex. tolkes som at man ikke er oppmerksom nok tervjuferdigheter kan læres (12). I noen grad NRK, 20.11.2012. www.nrk.no/nyheter/norge/1. 8400944 (12.12.2012). på det? Rapporter har vist at personer som til.blir det ved alle studiestedene undervist i 6. Falkenberg A, Voisin M-AI, Sae-Khow N. De hører seksuelle minoriteter, har særskilte ut.kommunikasjon om seksualitet, men denne flaue leger{e. NRK, 29.()3.2012. www.p3.no/doku.fordringer, og unge lesbiske og homofile har undervisningen er stort sett teoretisk. Burde mentar/de-fiaue-legene (12.12.2012). et større rusmiddelforbruk og en høyere selv.man også ha klinisk kommunikasjonstrening 7. Shindel AW, Pari;h SJ. Sexuality Education in North American Medical Schools: (\urent Status mordsfrekvens enn befolkningen for øvrig som gikk spesifikt på dette? and Funne Directions. J Sex Med 2013; 10: 3-18. (10). For at disse pasientene skal tørre å snak.I en artikkel fra NRK 29.3.2or2 blir det 8. Fugl-Meyer K, Fugl-Meyer A. Definitioner och ke om sin seksualitet, hjelper det om helse.hevdet at pasienters seksualitet blir behandlet forekomst av sexuella dysfunktioner. I: Lundberg PO, Liifgren-M!lrtenson L, red. Sexologi. Stock. personell bevisst har en nøytral språkbruk og på en mer kompetent måte av helsevesenet i holm: Liber, 2010: 265-73. ikke tar det for gitt at pasienten er heterofil land som Danmark og Nederland. Trond 9. Helsedirektoratet. Seksuelle minoriteter, 27.11. (11). Markestad, leder for Rådet for legeetikk, ut.2011. www.belsedirektoratet.no/folkehelse/seksu. taler at: «Det handler nok r ... l om en mangel ell-h e I se/ sek sue 11 e-min o ri teter/Sider Ide fa u It .a spx (12.12.2012). på kunnskap og trygghet. Vi er kanskje mer 10. Hegna K, Kristiansen HW, Moseng BU. Levekår En mer praktisk tilnærming sjenerte enn i mange andre land'» (6). Vi skal og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile Om vi ser alle fire studiestedene under ett, er ikke ta stilling til om norske leger er mer bly.menn. NOVA Rapport 1/99. Oslo, 1999. det altså mange emner som blir dekket, men ge enn sine danske og nederlandske kolleger. 11. LLH. Ta det ikke for gitt av pasienten er heterofil. www.llh.no/filestore/Dok umenter _LLH_Sen. flere tema undervises kun ved enkelte av ste.Men kanskje kunne en mer praktisk tilnær. tralt/Brosj yrer/Brosjy rehelsepersonellLLH. pd f dene. Man kunne kanskje ønske at bredden i ming i medisinstudiet gjort kommende leger (12.12.2012). undervisningen jevnt over var større? Vi har mer bekvemme med å snakke om seksuali.12. Gude T, An vik T, Baerheim A et al. Undervisning i klinisk kommunikasjon for medisinstudenter i dessuten inntrykk av at mye av undervisnin.tet? Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 2277-80. gen som gis, er relativt teoritung og gir for lite rom for diskusjon. Et unntak er sexologi. Forfatterne ble uteksaminert fro forelesningen i Oslo, der studentene får kasu.Norges teknisk-naturvitenskapelige sverre@myren.nu istikker å arbeide med. Vi tenker at det ville universitet våren 2012. UTPOSTEN 4 • 2013