Altrnativbransjen - fargerik men farefull

Alternativbransjen -fargerik, men farefull? . PERNILLE NYLEHN spesialist i alllmennmedisin, Rehabilitering Vest, Haugesund Alternativ medisin er stadig på dagsorden, dels som mirakel.reportasjer om folk som har blitt friske av alvorlige sykdommer, dels som kritikk fra skeptikere, noen få medisinere, og andre fagfolk. Programmet «Folke.opplysningen» på NRK i fjor vinter satte sinnene i kok i alternativleiren, mens mot.standerne jublet. I begynnelsen av 2013 gjennomførte Forbru.kerombudet og Helsetilsynet en aksjon (I) hvor de gikk gjennom markedsføringen til ca. roo alternativbehandlere. De fant lov.brudd, til dels alvorlige, hos en av fem, og be.budet mer kontroll framover. Forbruker.ombudet ønsker i tillegg strengere lovverk. De har i ettertid lagt ut utfyllende informa.sjon om alternativ behandling på nettsidene sine (2). Men hva vet vi om hvordan det står til i denne bransjen? Og hva sier egentlig lovver.ket? Uoversiktlig marked Det mest slående når man begynner å under.søke dette feltet, er at det er temmelig uover.siktlig. Det er ingen -verken bransjen selv, helsemyndighetene eller forbrukermyndig.hetene -som vet hvor mange behandlere som finnes, hva de driver med, hva slags kompe.tanse de har, eller om de følger lovverket. Et løselig anslag er at det finnes ro-r 5 ooo be.handlere, og bortimot 200 ulike behandlings.former. De vanligste formene for behandling er massasje, akupunktur, soneterapi, healing og homeopati (3). I den rikholdige jungelen av andre retninger og teknikker (4) kan nev.nes Bowenterapi, Tomatismetoden, kvante.medisin, singulett oksygenterapi, rolfing, Fel.denkraismetoden, primalterapi, Rosenterapi, biopati, ortomolekylær medisin, tarmskyl.ling, kelatterapi og mange flere. Hva alle disse • • UTPOSTEN 5 • 2013 behandlingsformene går ut på kan jeg ikke gjøre rede for. NIFAB (5), en offentlig finan.siert informasjonsside om alternativ medisin, har brukbar informasjon om de mest brukte formene for alternativ behandling. Den er verdt et besøk for den som vil orientere seg i dette landskapet. I tillegg til de mange alternativbehandler.ne, finnes det en mengde kosttilskudd, pulver, dråper, apparater og remedier som dels selges av behandlerne, dels i helsekostbutikker, eller via ulike aktører på internert. Dette er et felt som er enda mindre oversiktlig, og det er in.gen tvil om at noe av det som selges er poten.sielt skadelig. Det selges blant annet dråper med blekemiddel som skal virke mot alt fra flass til malaria, kosttilskudd som viser seg å inneholde biologisk aktive medikamenter, og såkalt naturmedisin som er forurenset av tungmetaller. Undersøkelser fra Legemiddelverket viser at 22 prosent av befolkningen har kjøpt kost.tilskudd på nettet (6). Dette markedet er så å si helt uregulert, selv om Mattilsynet og Lege.middelverket prøver å holde en viss oversikt og slå ned på de verste synderne. Bruk av alternativ medisin i Norge Det er ikke helt enkelt å finne ut hvor mange som har brukt eller bruker alternativ medisin. Ulike undersøkelser opererer med vidt for.skjellige tall. NAFKAM (Nasjonalt fors.kningssenter innen komplementær og alter.nativ medisin) oppgir at 45 prosent av be.folkningen har brukt alternativ medisin (7), mens SSB opererer med noe under 20 prosent (8). Bransjen selv oppgir at hele 50 prosent bruker alternativ medisin. Årsaken til de sprikende tallene er ulike definisjoner av al.ternativ medisin: NAFKAM regner med blant annet massasje, urter og selvhjelpstek.nikker, noe SSB ikke gjør. Hvis man tar bort disse fra NAFKAMs undersøkelse, faller tal.let til 20 prosent. Alle kildene er imidlertid enige om at bruken øker. Det er klart mest kvinner som bruker al.ternativ behandling, ca dobbelt så mange som menn. Et viktig poeng er at brukerne av alter.nativ behandling ikke velger bort vanlige hel.setjenester. Faktisk går de mer til lege enn gjennomsnittet av befolkningen. Det er kan.skje uttrykk for at de er spesielt opptatt av helse, eller at de er mer syke. Hvem er behandlerne? Det er like stor variasjon mellom utøverne av alternativ behandling som metodene. Noen har mange års utdannelse, noen har ulike kortere kurs, noen er helt selvlærte. Ingen tit.ler er beskyttet, dermed kan man kalle seg for eksempel akupunktør etter å ha tatt noen hel.gekurs. Det er også en del helsepersonell -spesielt sykepleiere -som driver alternativ praksis. Man får inntrykk av at mange av de alter.native behandlerne bruker flere teknikker: en homeopat kan også drive med akupunktur, ørelysbehandling, mineralterapi, kvanteme.disin og samtalebehandling. Fra forbrukerens perspektiv er det ikke lett å orientere seg, og man har ingen garanti for at behandleren faktisk har greie på det hun driver med. Det gir kanskje en viss trygghet om vedkommen.de er medlem av et forbund, da har de i det minste utdannelse i en av retningene de dri.ver med. Men siden det ikke finnes noen form for offentlig regelverk eller kvalitetssikring av fagutdannelsene, har man ingen garanti for at man er i kompetente hender. Om be.handleren er sykepleier, vet hun jo en del om kroppen, men hun er ikke dermed auto.matisk kompetent til å utøve akupunktur, eller å gi råd om spesialdietter eller naturme.disin. Dette sies ikke for å nedvurdere de mange alternativbehandlerne som er seriøse og skik.kelige, men man kan ikke stikke under stol at det finnes mange useriøse aktører i denne bransjen. Det er et problem både for forbru.kerne og for bransjen selv. Hva sier lovverket? Alternativ behandling er regulert av lov om alternativ behandling av sykdom (9) som ble innført i 2003. Med sine r r paragrafer er det en relativt spinkel lov (lov om helsepersonell har til sammenligning 77 paragrafer). Det fin. _N.................... nes også en forskrift om markedsføring (I O) med omfattende merknader (I 1). Det første som slår en når man leser lov.teksten, er at den ikke definerer hva en alter.nativbehandler er, eller hvem som kan utøve alternativ medisin. En alternativbehandler er, ifølge loven, «den som tilbyr eller utøver al.ternativ behandling», altså en sirkeldefini.sjon. Med andre ord: hvis jeg ønsker å kalle meg alternativbehandler, så er jeg det. Det finnes ingen lisens eller autorisasjon, heller ingen godkjenningsordning eller minstekrav om kompetanse. Det er ingenting som hin.drer Snekker Hansen eller Frisør Anna i å åpne en klinikk på hjørnet og kalle seg sone.terapeut eller kvantemedisiner, eller for så vidt finne opp sin egen tittel og metode. Man trenger heller ikke registrere seg eller melde fra til noen om at man har startet en virksomhet som alternativ behandler. Det fin.nes riktignok et register for alternativbehand.lere, men ordningen er frivillig, og det er bare knapt 3000 utøvere som har registrert seg der. Noe som er litt underlig, siden registrering gir momsfritak, så det gir både økonomisk gevinst og økt troverdighet ved å registrere seg. Registreringen innebærer imidlertid ingen offentlig godkjenning. Kriteriet for å regis.trere seg er at man er medlem av en fagorga.nisasjon som oppfyller visse formelle krav: De må ha fagkrav til medlemmene, vedtek.ter, etiske regler og et klageorgan. Myndighe.tene foretar likevel ingen vurdering av det faglige innholdet, det er helt opp til organisa.sjonen selv hvilke faglige krav de skal stille. For å bli medlem i Healerforeningen må man fremvise ro pasientevalueringer, og ha gjen.nomgått kurs i lovverk, etiske regler og kom.munikasjon, noe som må sies å være relativt overkommelig. I rettferdighetens navn: De fleste organisasjonene stiller høyere formelle krav enn som så, men dette illustrerer at «re.gistrert behandler» ikke er synonymt med «utdannet behandler». Loven regulerer for øvrig taushetsplikt og forsvarlighet, og hva behandlerne har lov til å gjøre og ikke gjøre. De har ikke lov til å be-handle alvorlig sykdom eller smittsomme sykdommer. Lovens forskrift sier faktisk klart at de ikke har lov til å behandle sykdom i det hele tatt, kun symptomer og plager. De har heller ikke lov til å gi inntrykk av at behandlingen deres virker, eller at den er dokumentert. Dette virker litt underlig, men samtidig er det logisk, siden alternativ be.handling må defineres som behandling uten dokumentert effekt. Det er på dette punktet mange synder. Til.synet i 2013 viste at svært mange kommer med påstander om at de kan behandle kon.krete sykdommer. En del sa de kunne be.handle alvorlige sykdommer som kreft, MS, revmatiske sykdommer og alvorlige psykiske lidelser. Da de fikk påtale uttrykte mange undring over at de hadde gjort noe galt. De hadde altså ikke satt seg inn i regelverket. Håndheving av loven Lov om alternativ behandling er grei nok, . hvis den bare ble håndhevet. Men det blir den UTPOSTEN 5 • 2013 ................... AL.TE.RNAT.IVB.RA.N.S J.E.N.... i liten grad. Forbrukerrådets og Helsetil.synets aksjon tidligere i år er, såvidt jeg vet, det første systematiske tilsynet som er ført med markedsføring av alternativ behandling siden loven ble innført i 2003. Og det føres in.tet tilsyn med det faglige innholdet eller selve behandlingen. Det er også uklart hvem som skal behandle melding/klage av for eksempel feilbehandling. Helsetilsynet har bare tilsyn med helsepersonell, og kommer bare inn i bil.det hvis det er helsepersonell som har utført behandlingen, eller hvis det har skjedd alvor.lige feil. Forbrukerombudet har ansvar for å hånd.heve bestemmelsene om markedsføring, Mat.tilsynet har tilsyn med kosttilskudd og andre preparater. Ingen av disse har imidlertid øre.merkede midler eller personell som gjør dem i stand til å føre effektivt tilsyn. Dermed har vi den underlige situasjonen at vi som har utdannelse og kompetanse til å behandle sykdom, og plikt til å gi forsvarlig og dokumentert behandling, blir holdt under streng oppsikt, mens folk som har null eller liten utdannelse stort sett kan gjøre hva de vil -så lenge de ikke er helsepersonell. Fore.kommer det alvorlige feil, kan riktignok poli.tiet og/eller Helsetilsynet være riktig adresse, men det er neppe mange saker som har kom.met så langt. Jeg kjenner faktisk bare til en sak som har kommet opp for domstolen (12). Det gjaldt en healer som hadde gitt en pasient så mye kalium at hun fikk hjerte-og respira.sjonsstans. Han ble idømt fengselsstraff og erstatningsansvar, og ble fradømt retten til å ta syke i kur. Om noen har ansvar for å følge opp at han ikke begynner på igjen, vites ikke. Ryktene sier at han er i full gang igjen på Gran Canaria, og uttaler at han aldri kan hus.ke å ha mislyktes. Vi vet ikke hvor mange feil som forekom.mer i alternativ behandling. Det er grunn til å tro at det ikke er veldig mange, siden de fleste behandlingene tross alt er relativt ufarlige. Imidlertid kan det være farlig hvis behandle.ren ikke kjenner sin begrensning, og ikke ber en pasient med tegn på alvorlig sykdom om å gå til lege, eller anbefaler pasienter å slutte med livsnødvendige medisiner eller annen viktig behandling. Et tredje faremoment er at pasienter kan bli lokket til å bruke store sum.mer på uvirksom behandling. Vi vet rett og slett ikke hvor ofte slikt skjer, av den enkle grunn at ingen har oversikt over feltet, og ingen har meldeplikt. Bransjen selv fører heller ikke systematisk tilsyn eller over.sikt med egne medlemmer. Helsepersonell kan og bør melde fra hvis vi får vite om feilbehandling eller uforsvarlig virksomhet, men det forutsetter at vi får vite om dem. Pasienter forteller ikke uten videre til legen sin at de har brukt alternativ medi.sin. Det er en viss komikk i at både pasienter, pårørende og helsepersonell kan melde fra om bivirkninger av medikamenter, mens bare leger og apotekere kan melde bivirknin.ger av naturmidler eller helsekost. Quo vadis? Oppsummert: alternativ medisin er et felt som ingen riktig har oversikt over, og det lov.verket som gjelder er like sovende som «Kvakksalverloven» var. Riktignok har deler av bransjen jobbet for å øke kvaliteten og den faglige bevisstheten blant sine medlemmer de siste åra, men det ser ut til å være en stor underskog av behandlere som lever sitt eget liv. Ut fra mine «forskningstokt» i denne jun.gelen virker det som det er ganske mange av behandlerne som ikke kjenner lovverket, eller som ikke bryr seg om det. De blir jo like.vel ikke straffet med mindre de begår svært alvorlige feil. Myndighetens holdning er tvetydig. Signa.lene cia den nye loven kom var at man ville ha større kontroll med bransjen og bedre sikker.het for pasientene, men i realiteten kan hvem som helst behandle hvem som helst for hva som helst, og pasientene står uten rettigheter hvis de blir lurt eller feilbehandlet. Legers holdning til alternativbransjen er vanskelig å få tak på, det virker som mange helst ikke vil mene noe som helst. Legefore.ningen har, såvidt jeg har fått med meg, ingen holdning til dette feltet. Det er noen få svaler, bl.a. allmennlege Jørgen Skavlan (13), kreft.spesialist Stein Evensen, og biolog Kristian Gundersen, som nylig kom med boka Snåsa.koden (14), som har vært aktive i debatten. Ellers er stillheten øredøvende på dette feltet, som berører i alle fall en femtedel av pasien.tene våre, mange med alvorlige og kroniske sykdommer. REFERANSER I. Pressemelding fra Forbrukerombudet. httpJ/www. forbrukerombudet.no/id/!! 042813.0 2. http://www.forbru kerom budet .no/asset/4599/ 1/4599_1.pdf 3. NAFKAM-undersøkelsen2012. httpJ/nifab.no/om_ al terna ti v _behand !ing/tall_ og_fak ta/nafkarn_ un.dersoe k el sen_ 2012 4. http://nifab.no/behandlingsforrner 5. http://nifab.no/ 6. http://legemiddelverket.no/Nyheter/ Andre/Sider/ l-av-4-kj prosentC3 prosentB8per-medisiner-el.ler-kosttilskudd-p prnsentC3 prnsentAS-nett.aspx 7. http://www.nifab.no/om_a lternativ _behandling/ tall_og_fakta/nafkam_undersoekelsen_2012 8. http://www.ssb.no/helse/a rtik ler-og-publ ikasjo.ner/helse-flere-velger -al terna ti vt 9. http://www.lovdata.no/all/hl-20030627-064 .htrnl I 0. http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20031211. 1501-0.htrnl 11. http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20031211. 1501-001.html 12. http://www.domstol.no/nn-NO/Enkelt-domstol/ N oregs-Hogsterett/ Avgjerder/ Avgjerder-2006/ Healer-virk som het---straffutmal ing-og-oppreis.ning/ 13. http://www.nrk.no/ytring/behandlingsbloffen-l. 8302254 14. Gundersen K: Sn!lsakoden. Aschehoug 2013. ISBN 9788203293887 perni I le. nyleh n@kleppn ett. no UTPOSTEN 5 • 2013