Bokameldelse: Alkohol - en fråga før oss i verden.

BOKANMELDELSE .9 hoi "i·f\!. \" \ vården ,, .. 't_;\ (} . \ l' t1,u• I • I•\ Pasienter må selv forstå ., . . :.....i.... sin alkoholproblematikk Sven Wahlin Alkohol -en fråga for oss i vården Studentlitteratur, Malmo 2012 Heftet, 248 sider Denne lille boken har jeg hatt stor glede av. Den gir en god innføring både historisk og kulturelt om alkohol, men det viktigste er at den fokuserer på sammenhengen mellom helseplagene og lidelsene vi ofte møter, og at den gir praktisk rettede råd om det å snakke om alkohol i sammenheng med de plagene pasientene faktisk har. Etter mange år med forsøk fra helsemyndigheter (og til og med fra Legeforeningen) på å få allmennleger til å bruke strukturerte spørreskjema som AU.DIT, er det godt å lese en bok som ikke gjør det å snakke om alkohol vanskeligere enn det trenger å være. Ekstra gledelig er det for un.dertegnede å konstatere at strategiene i boken passer godt med våre egne funn om hva som får norske fastleger til å snakke om alkohol og hvordan de gjør det. Men bakteppet er viktig nok; alkoholfor.bruket i Norge har i løpet av en generasjon økt fra fire til fem liter til nesten syv liter ren alko.hol i året. Alkohol er vårt vanligste rusmiddel, både vi og våre pasienter bruker det i økende grad. Eksempler på helseproblemer hvor alko.holforbruket kan ha betydning er søvnproble.mer, angst-og depresjonsplager, samlivspro.blemer og problem på arbeidsplassen, akutte skader og fysiske symptomer som hyperten.sjon eller fordøyelsesplager. Men alkoholfor.bruket er også relevant for mange kroniske li.delser, både som mulig medvirkende årsak og som kompliserende faktor. Tar vi med skade på andre enn brukeren, er alkohol også vårt farligste rusmiddel. Dette er særlig viktig å huske på der pasienten har ansvar for barn. Forfatteren tar utgangspunkt i tre ulike sammenhenger hvor en snakker om alkohol. Den første og viktigste er i sammenheng med det helseproblemet pasienten har, dernest når pasienten selv har en bekymring for sitt eget forbruk, og til slutt som del av myndighets.utøvelse, for eksempel ved førerkortattest. De to sistnevnte er enklest, det mest utfordrende er å snakke om alkohol når pasienten kom.mer med et helseproblem og ikke selv planla å snakke om alkohol. Forfatteren understreker betydningen av å utforske problemstillingen sammen med pa.sienten på en åpen måte. Dette gjøres ved å betone helseproblemets multifaktorielle ge.nese, og ikke fokusere på misbruk eller av.hengighet, men på mulig risikabelt drikke.mønster. Det viktigste er å få fram pasientens egne tanker. Forfatteren poengterer at det ikke er viktig å spørre om hvor mye pasienten drikker. Ho.vedpoenget er å introdusere tanken at det kan være en sammenheng mellom alkoholfor.bruk og helseplagene, og hvis pasienten alle.rede har tenkt tanken selv er det et godt ut.gangspunkt for å utforske videre. Hvis en ikke kommer videre, kan det godt være at pasienten reflekterer videre selv, hvis legen har spurt på en åpen måte. Pasientens egen forståelse er viktigere enn doktorens forståel.se. Legen skal fokusere på å gjøre sitt beste for at det skal bli en god og åpen samtale, i stedet for å fokusere på hvor mye pasienten drikker. I tillegg til å beskrive mer strukturerte opplegg for tettere oppfølging over tid, inklu.dert bruk av motiverende samtale, foreslår også forfatteren et enkelt og praktisk opplegg for endringsstøtte. Utgangspunktet også her er pasientens eget mål for sitt framtidige al.koholforbruk og egne tanker for hvordan målet skal nås. Forfatteren understreker be.hovet for ekstra støtte når pasienten, etter en hvit periode, skal begynne å drikke igjen med måtehold. Pasienten bør også støttes i å gjøre andre endringer samtidig når en er motivert for det, for eksempel å slutte å røyke eller bli mer aktiv. De fleste leserne vil vite fra eget liv at det er lettere å gjøre en endring livet når en allerede er i gang med annen endring. Denne boken kan varmt anbefales, og mange av de praktiske rådene er svært rele.vante også for andre samtaler i allmennprak.sis. Forfatterens hovedbudskap er at det van.skelige på mange måter er ganske enkelt. REFERANSE L Lid TG, Malterud K: General practitioners' strate.gies to identify alcohol problems: A focus group study. SJPHC 2012; 30: 64-69 Torgeir Gilje Lid Fastlege og PhD-stipendiat UTPOSTEN 5 • 2013