Legevakt - fortsatt en utfordring i små kommuner

Legevakt -fortsatt en utt ordring i små kommuner . LARS N ESJE kommuneoverlege og fos/lege i Salongen kommune Etter 30 år med legevakt er det mange hendelser å se tilbake på. Erfaringene har bidratt til mestringsfølelse og en mindre bekymret holdning til hva en neste vakt kan inneholde. Det har vært tragiske hendelser, ofte knyttet til trafikk eller rus, men også suksesshistorier der egen innsats bidro til et lykkelig utfall. Vårt aktuelle vaktdistrikt vis med fast bakvakt-ordning eller dersom i indre Troms døgnet ble delt i kortere vakter, ville den en.Fra lang tid tilbake da vakt var en rent kolle.kelte lege få mye hyppigere vakt. gial ordning har kommunene Bardu, Salan.gen og Lavangen i Indre Sør-Troms samar.beidet om legevakt. Lenge var det sju leger på Tilgjengelig utstyr en befolkning på om lag 7000 innbyggere og Å pakke sammen den gamle akuttkofferten i man hadde hvilende hjemmevakt der publi.hard plast var en utfordring. Den har blitt er.kum henvendte seg direkte til legen. Ved fra.stattet med nylonsekker med moderne utstyr. vær kunne sju-delt vakt bli til tre-delt. Helge.Mobiltelefonen er krympet til en vekt på nær vakten i kombinasjon med dagarbeid gav en en prosent av den første mobile telefonen. beredskap som varte fra fredag morgen til Den er supplert med helseradio som nok har mandag kveld. De senere år har vi hatt be.teknologiske løsninger fra tidligere tid, men mannet legevaktsentral på Troms militære er et fungerende alternativ. Nytt behand.Sykehus med fast sykepleierbemannet vakt.lingsutstyr har kommet til, her er defibrillator telefon og tilstedevakt for legene. Med inklu.med skop og utstyr for prehospital tromboly.dering av Målselv ble innbyggertallet og den se. Det foreligger behandlingsmuligheter i si.geografiske utstrekning doblet. Svekket til.tuasjoner der vi tidligere var hjelpeløse. gang på militærleger gjør at flere tusen solda.ter kan bli et anliggende for den sivile lege.vakten. I dagens vaktdistrikt med 23 lege. Samarbeid med ambulansetjenesten stillinger der flere har fritak fra vakt, er vakt.Vi har blitt langt flere leger i vårt vaktdistrikt planen om lag 15-delt og helgene deles opp. -som riktignok også har økt utbredelse og Skulle flere leger være tilgjengelig, eksempel-folkemengde -ettersom flere kommuner Ekstrautstyr ved legevakt På en av mine første legevakter som turnuslege ble en hundeeier iakttatt liggende livløs i skogen. Vi vadet elva der den var bred, og derfor mindre dyp, medbringende mobiltelefon over en skulder og Lærdals akuttkoffert over den andre, for så å bli advart av en sportsfisker som fra sitt tilfluktsted ropte at hunden nok var angrepsvillig når den viste tenner. Man tøver ikke med en Rotweiler. Det ble retur over elva i påvente av bevæpnet lensmannsbetjent. Når hunden så var uskadeliggjort og elva var vadet for tredje gang, kunne jeg konstatere at legen ikke kunne utrette noe for mannen og vadet derfor etterhvert elva for fjerde gang tilbake til bilen. De neste årene hadde jeg utstyr egnet for å vade elver liggende i bilen. Det kom aldri til anvendelse. samarbeider. Tidligere dro legen ut alene. Dersom ambulansetransport var nødvendig, ventet man hos pasienten til ambulansesjåfø.ren dukket opp. Han kom i regelen alene. Med kjørestrekning på 100-200 km måtte le.gen iblant bli med til sykehus, og distriktet var da uten vaktlege. I dag har legene tilstede.vakt på legevaktsentral med sykepleierbetjent vakttelefon. Ambulansen er tomannsbetjent med kompetente ambulansefagarbeidere. Le.gebemannet helikopter med kort utryknings.tid har tilkommet. Ofte er det ambulansen som drar ut til pasienten først, legen bidrar ved behov. Vi har siling, sykepleiere ved lege.vaktsentralen prioriterer ut fra hastegradskri.teriene i Norsk indeks for medisinsk nød.hjelp. Ideen om det lokale akuttmedisinske team bestående av ambulansetjeneste og leger, er en naturlig følge av denne kapasitetsoppbyggin.gen og økte forventninger til behandlingsre.sultat. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus forutsetter i§ 4 også trening i samhandling mellom disse aktørene. I reelle situasjoner er det et problem at helse.foretakenes flåtestyring -som også omfatter prioritering av personell ut fra lønnsomkost.ninger --medfører at nærmeste og kjente am.bulanse ikke nødvendigvis mottar oppdraget, men erstattes med en annen ambulanse som kan være ukjent personlig og geografisk. Utfordringer Iblant gruet man seg til vakt, spesielt var natt.lige irrelevante henvendelser problematisk når ordinær jobb ventet neste morgen. Men bekymringen satt ikke så lenge i med hyppige vakter. Nå er vaktene sjeldnere og rammene rundt vaktlegen mye tryggere. Likevel er mange kolleger bekymret, de ser vaktene som en belastning og gruer seg til vakt. Hva skal til for at legevakt ikke oppleves som belastning eller sur plikt? Tre forhold sy.nes vesentlige. 1. Mestring av vaktens innhold 2. En akseptabel total arbeidsbelastning 3. Kompensasjon for hvile etter vakt. UTPOSTEN 5 • 2013 LEGEVAKT I SMÅKOMMUNER Mestring av vaktens innhold Det må foreligge strategier, utstyr og kompe.tanse for å håndtere vanlige hendelser, men også strategi for de hendelser som ikke kan mestres innenfor normal kapasitet. Fungerende bakvaktordning forutsetter et større antall leger, men er nødvendig når nye leger skal inn i legevaktarbeid og likeledes for å ta belastningen når legens kapasitetsgrense overskrides. En akseptabel total arbeidsbelastning Om natten må legevaktens arbeidsfelt være medisinsk nødhjelp. Telefonen bør besvares som medisinsk nødtelefon og samtalen hånd.teres likt på legevaktsentraler og AMK-sen.traler. Rene serviceoppgaver må utsettes til dagtid eller håndteres av fastlege neste ar.beidsdag. Det er ikke uten videre greit at ustabile pa.sienter i samhandlingsreformens navn skrives ut med beskjed om å kontakte legevakt umid.delbart ved symptomoppblussing. Kompensasjon for hvile etter vokt Legevaktene må gi en reell inntekt som også kompenserer for risiko og ubekvem arbeidstid. I dag vil næringsdrivende leger som tar fri da.gen etter vakt, tape mer enn vaktens normale inntekt. Unntaket kan være enkelte svært trav.le vaktdistrikt, der vakten i seg selv gir betyde.lig inntekt, slik at fri etter vakt lar seg forsvare. I små distrikt der nattlige henvendelser er sjeldne, vil mange planlegge å gå på jobb nes.te dag. Det kan være akseptabelt, men gir ri.siko for overbelastning dersom vakten likevel blir travel. 60+ Hvorfor ikke fortsette? Hva skal til for at erfarne leger etter 60 års alder skal fortsette i primærvaktskiktet' Ny forskrift om fastlegeordning innførte forskriftsfestet rett til fritak fra vakt fra 55 år, nå 60 år. Med en gjennomsnittlig arbeidsuke på nærmere 50 timer, er vakt i tillegg til dette en åpenbar belastning. Økonomisk gevinst som motiv blekner noe med tiden og forvent.ningen om nye kliniske impulser likeså. Sær.avtalens bestemmelser om kompensasjon for fri etter vakt vil kunne bety noe, og man kan håpe at myndighetene ser verdien i å legge forholdene godt til rette. Fortsatt etterspør vi den betydelige styrkning av primærhelsetje.nesten som samhandlingsreformens forkjem.pere annonserte. De 2000 nye fastlegene har vi sett li te til. Legevaktbil på I 920-tallet Det er to høyst ikke-medisinske oppfinnel.ser som revolusjonerte akuttmedisinen i årtiene rundt 1900, og her kommer et bilde av den ene av dem. Telefonen kom til Norge nokså øyeblik.kelig etter at den var oppfunnet, og etter at vi hadde fått de første telefonsentralene i 1880, var det en helt annen verden som åp.net seg for folk som trengte å tilkalle hjelp. Litt senere kom biten, og norske leger var tidlig ute med å skaffe seg bil. Telefon og bil økte tilgjengelighet og kapasitet drama.tisk. Ordet legevakt har flere betydninger. For dagens leger betyr det oftest å ha vakt, å delta i en vaktordning med kolleger for å kunne yte hjelp. Men i allmennhetens be.vissthet er vel Legevakten mer assosiert med en institusjon som både sender ut akutthjelp og et legekontor man kan kom.me med sine skader og plager. I Oslo har Legevakten hatt en slik status siden den ble opprettet 1. februar 1900. Byen vokste kraftig i siste halvdel av 1800-tallet, og leger ble det også ganske mange av. Men hvordan få fatt på en av dem når noe skjedde? Det var begrunnel.sen for den beskjedne oppstarten i lokaler tilhørende Krohgsstøtten Sykehus. Dette bildet av legevaktbilen med sine to trauste sjåfører tilhører museet ved Krog.hsstøtten Sykehus. Det er udatert, men både bilmodellen og det faktum at byen fortsatt heter Kristiania, tyder på at det er fra 1920-tallets første år. Øivind Larsen LITTERATUR • Larsen Ø. Legevakten. Oslo kommunale legevakt 1900-2000. Oslo: Oslo kommune, 2000. lnesje@online.no UTPOSTEN 5 • 2013