Lyrikkstafetten: «Every Grain of Sand»

LYRIKKSTAFETTEN En lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre en etterfølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke till Tove Rutle-lagleder Jeg opplever poesi som bruk av Storheten og sammenhengen i alt språket, slik at det hos leseren som er skapt beskrives i ydmykhet skaper bilder og fornemmelser som overfor det små: i hvert blad som vekker følelse og stemningsfullhet. skjelver, i hvert sandkorn som Bob Dylans «Every Grain of finnes, i hver spurv som faller til Sand» står for meg som et poetisk jorden. Det er en sterkt religiøs mesterverk. Det er dypt personlig hymne som utfordrer agnostikeren og høyst universelt; en sår og i meg og fyller meg med respekt vakker beretning om fortvilelse, for noe som er større enn det jeg streven, undring og åpenbaring. kan begripe. Erik Wassum Every Grain of Sand In the time of my confession, in the hour of my deepest need When the pool of tears beneath my feet fiood every newborn seed There's a dyin' voice within me reaching out somewhere Toiling in the langer and in the morals of despair Don't have the inclination to look back on any mistake Like Cain, I now behold this chain of events that I must break In the fury of the moment I can see the Master's hand In every leaf that trembles, in every grain of sand Oh, the fiowers of indulgence and the weeds of yesteryear Like criminals, they have choked the breath of conscience and good cheer The surr beat down upon the steps of time to light the way To ease the pain of idleness and the memory of decay I gaze into the doorway of temptation's an gry Barne And every time I pass that way I always hear my name Then onward in my journey I come to understand That every hair is numbered like every grain of sand I have gone from rags to riches in the sorrow of the night In the violence of a summer's dream, in the chili of a wintry light In the bitter dance of loneliness fading into space In the broken mirror of innocence on each forgotten face I hear the ancient footsteps like the motion of the sea Sometimes I turn, there's someone there, other times it's only me I am hanging in the balance of the reality of man Like every sparrow falling, like every grain of sand Mariann Mathiesen blir herved utfordret til LYR I KKSTAFETTEN