Ukens dobbelttime: Med hjerte for forskning og formidling - Steinar Hunskår intervjuet av Badboni El-Safadi

 Med hjerte for Steinar Hunskår ved kontorpulten i Knarvik allmennpraksis. I. forskning Steinar Hunskår og hans kolleger har kommet med oppfølgeren til suksessen Allmennmedisin, 1 0 år etter 2. utgave fra 2003. Døgnet til Hunskår har ikke mer enn 24 timer, men han rekker likevel å ivareta sine pasienter som fastlege i Lindås ved Bergen, samtidig med å være forsknings.leder ved Nasjonalt kompetanse.senter for legevaktmedisin og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Den allsidige allmennmedisineren har de sis.te årene arbeidet med å redigere en tredje utgave av læreboken Allmennmedisin (1). Utposten har invitert 57-åringen til å kom.mentere bokverket og filosofere rundt en rekke temaer innen norsk allmennmedisin. Bokeventyret begynner Boken har fått glimrende anmeldelser og var etterlengtet i mange år før den endelig kom ut for første gang i 1997. Bokprosjektet startet allerede våren 1994 da en arbeidsgruppe la fram et forslag om et konsept for innholdet. De som den gangen var med i redaksjonsko.miteen var samlet fra alle de allmennmedisin.ske instituttene. I spissen sto professor Steinar Hunskår (Bergen), som hadde med seg en redaksjonskomite bestående av professor Knut Holtedahl (Tromsø), professor Terje Johannessen (Trondheim), daværende første- UTPOSTEN 6 • 2013 UTPOSTENS DOBBELTTIME og formidling amanuensis Olav Rutle (Oslo), som dessverre døde før utgivelsen, samt allmennlegene Irene Hetlevik (nå professor i Trondheim) og Marit Hafting (Voss). Behovet for en lærebok i allmennmedisin oppsto da man innså at instituttene fikk større undervisningsrammer, og man håpet at all.mennmedisin skulle få status som et klinisk hovedfag på linje med indremedisin og kirur.gi. Videre skulle en lærebok gi medisinstuden.ter en forsmak på allmennpraksis før turnus.tjenesten. Hunskår og hans kolleger i redak.sjonskomiteen hadde dessuten et ønske om å motivere og rekruttere godt kvalifiserte all.mennpraktikere i primærhelsetjenesten, og tenkte at en lærebok ville være et viktig og nyt.tig redskap i dette arbeidet. Oppmerksom.heten skulle rettes mot vanlige symptomer, relevante sykdommer og tilstander og all.mennmedisinske arbeidsmetoder. Et annet for.mål var å gi nyttige råd om samarbeid på tvers av spesialiteter og terapeutiske prinsipper. «En lærebok i allmennmedisin må naturlig nok være omfattende, da den skal dekke stør.stedelen av faget, og ikke bare omtale en di.mensjon eller ett organsystem.» , tenkte redak.tørene i sin tid. Og som et resultat blir plassen for hvert emne nokså begrenset. Hvis boken skulle brukes av praktiserende leger og medi.sinstudenter, var det viktig for redaktørene åta hensyn til målgruppenes ulike utgangspunkt og informasjonsbehov. Presentasjonssympto.mer og kliniske problemstillinger utgjorde te.matiske plattformer for å vise hvordan all.mennmedisinsk arbeid utøves i praksis, med tanke på utredning og behandling. Læreboken ble skrevet av en rekke forfattere, de fleste med forankring i norsk allmennmedisin. Dette er et bærende konsept som Steinar Hunskår har bygget videre på i andre og tredje utgave. UTPOSTEN: Hva er nytt i denne utgaven? -Først og fremst er dette en gjennomgå.ende revisjon og oppdatering av den forrige utgaven. Men det er også kommet noen helt nye kapitler; seksualmedisin, medisinsk ufor.klarte helseplager, hvordan holde seg faglig oppdatert. Noen andre har blitt vesentlig om.arbeidet, deriblant psykiatri og rus, røykeslutt og andre. Sykdomspresentasjon og symptomer er basis for tilnærmingen av temaene i boken, det gjenspeiler den allmennmedisinske arbeids.måten. UTPOSTEN: Hva kan boken brukes til? -Dette er først og fremst en studentlærebok for de som skal lære faget allmennmedisin for første gang. Men den er også en norsk grunn.tekst for faget som sådan, og derfor bør den være en helt naturlig basisbok for veilednings.gruppene og for kollegagrupper når sentrale allmennmedisinske tema skal diskuteres. Stu.dentene skal også bruke den for å lære sentrale utrednings-og behandlingsprinsipper for en.kelttilstander. De ferdige legene vil kunne mye av dette, og trenger vanligvis ikke bruke boken på denne måten direkte i konsultasjonen. Men som en norsk gjennomarbeidet tekst å lese etter konsultasjonen eller etter endt arbeids.dag, tror jeg boken kan være nyttig for både uerfarne og erfarne allmennleger. Hvordan lage en bok der informasjonen kan ha mest mulig varig verdi? undres vi. Ofte tar det noen år fra man skriver en bok og til den endelig blir utgitt. Det er en utfordring med tanke på dagens samfunn der kunnskapen endres i takt med hastigheten på det trådløse nettverket. En lærebok skal i tillegg ha en hel- Steinar Hunskår FøoT 20 JuN1 19s6 • Cand.med. Bergen 1982, dr.med. samme sted 1987. Spesialist i allmennmedisin 1993. • Fra 1989 leder for Institutt for allmennme.disin, senere Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Professor i allmenn.medisin samme sted siden 1992. Allmennlege i Lindas kommune siden 1993. Leder for forskerlinjen ved Universitetet i Bergen 2003-207 0. Forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevakt.medisin siden 2005. • Flere akademiske priser og ca. 350 publi.kasjoner med hovedvekt på smertefysio.logi, urininkontinens, legevaktmedisin og mange ulike allmennmedisinske tema. herlig framstilling -og det skal gjøres uten at boken blir så stor og tung at man ikke får den ned i sekken. UTPOSTEN: Bokens omfang har tiltatt etterhvert som de nye utgivelsene har kommet, men det er også blitt en del endringer i innholdet. Noen av kapitlene er byttet ut, og innholdet i de resterende er nyskrevet. Til tross for at me.disinen endrer seg og ny kunnskap legges til, er det likevel lite revolusjonerende i tilnær.mingen til de fleste problemstillingene i all.mennmedisinen. Er lærebøker snart avleggs, nå som internett og nettutgaver har kommet? -Det trodde jeg også! Men vi ser at hos studentene er lærebøkene populære som aldri før. App-er og digitale hjelpemidler erstatter ikke lærebøkenes sakte innlæringsmetode, men gjør at sjekking av enkeltfakta, bilder og nyheter blir mye enklere. Vi tror på en digital utgave av læreboken også, i en nettbrettutga- UTPOSTEN 6 • 2013 UTPOSTENS DOBBELTTIME 0 Hold lege-pasient-forholdet i hevd Allmennmedisinens sentrum er lege-pasient.forholdet. Det viktigste er det personlige møtet og dialogen med pasienten over tid. @ Gjør det viktigste Allmennmedisinens sentrum er diagnostikk og behandling. Legen er fortolker av pasientens symptomer og plager, skiller ut de som har behandlingstrengende sykdom, og forskåner pasientene fra urettmessig å bli behandlet som syke, veileder og lærer; hjelper pasienten å forstå sin situasjon og hvordan den kan mestres eller lindres, vitne og ledsager; følger pasienten og hans nærmeste gjennom sykdom og lidelse. @ Gi mest til dem som har størst behov Forventningene til allmennmedisinen over.stiger både ideelle og praktiske muligheter. ve med kommentar-og markeringsmulig.heter. Arbeidet med en slik planlegges startet med det første. For allmennlegene bør bøker nå være et tillegg. Men jeg håper inderlig ikke at den grundige og mer fullstendige lesning om et emne har gått tapt i den digitale hurtig.tastingen! Allmennlege, forsker og foreleser Steinar Hunskår jobber fortsatt som allmenn.lege i kommunesenteret Knarvik i Lindås kommune, med en pasientliste på 400 innbyg.gere. Som vi forstår, har han mange jern i il.den og holder seg aktiv på mange arenaer, men likevel finner han tid til å ta vare på sine pasienter. Han driver fortsatt som allmenn.lege og behersker kunsten å holde mer enn en tanke i hodet samtidig. Hvordan professoren får tid til å presse alt det han gjør inn i det samme døgnet som oss andre, kan fremstå som en gåte for noen hver. Hans kolleger og medarbeidere sier at han er flink og systematisk. Han er, på lik linje med andre i sin posisjon, god til å prioritere det som er viktig. Hunskår og professorkollegene hans er kanskje kjent for å effektivisere der vi andre ikke helt har sett potensialet. Her er et eksempel på slik effektivisering: GJENNOMSNITTSTIDEN FOR Å SKRIVE EN E-POST Allmennlegen må organisere hverdagen slik at det blir rom for de pasienter som har behov for størst hjelp. 0 Bruk ord som fremmer helse Allmennlegen skal gi pasienten tro på egen mestring av hverdag og helse. Allmennmedisinen skal utvikle et språk som begrenser fokus på risikotilstander og medisinbruk med liten nytteeffekt. Sats på etterutdanning, 0 forskning og fagutvikling Fagutøvelsen skal baseres på dokumentert viten, praktiske ferdigheter og erfaringsbasert kunnskap. Faget skal utvikle begreper som knytter sykdom og lidelse til relasjoner og gi en forståelse av hvordan livet setter spor i kroppen. Medisinsk etikk skal beskrive hvordan respekten for menneskets verdighet er en forutsetning for helbredelse. UTPOSTEN: Hvordan får du tid og muligheter til å følge opp pasientene dine? -Jeg må leve som jeg lærer! Jeg legger der.for stor vekt på å leve opp til de gode allmenn.medisinske idealene. Hjemmesykepleierne kaller meg «den siste distriktslege»! Jeg leg.ger stor vekt på personlig oppfølging, syke.besøk, tverrfaglige møter og differensiering etter allmennmedisinens syv teser (side 29 i boka). Jeg er skuffet over den tilbaketrekkin.gen fra pasientens hjem, arbeidsmiljø og fa.milie som jeg ser utvikler seg hos mange av mine yngre kolleger. Eksempler er kreft.pasienter, utviklingshemmete, tung psykiatri, alvorlig syke hjemmeboende og sosial for.kommenhet. Allmennmedisin i utvikling UTPOSTEN: Hvordan har det allmennmedisin.ske faget utviklet seg siden forrige utgave i 2003? -Først og fremst er lærebokfaget kjenne.tegnet av en fastlegeordning som har festet seg. Det har vært interessant å lese andre-ut.gaven fra perm til perm for å oppdage at faget faktisk har endret seg på ti år. Vi skriver og omtaler ting på nye måter, arbeidsredskapene er noe endret, og dette ser vi i pers pek ti v når 0 Beskriv praksiserfaringene A forebygge sykdom og uhelse er ofte et spørsmål om å endre samfunnsforhold. Legen skal systematisere og dele sin kunnskap med forvaltning og politikere om sykdoms-og lidelsespanoramaet i sin populasjon. @ Ta ledelsen Allmennlegen skal ta aktivt ansvar for å sikre god samhandling mellom aktørene i helse-og sosialtjenesten. Allmennlegen skal bidra til at spesialisttjenester prioriteres til dem som har størst behov. I samhandling med andre helsearbeidere må allmennlegen arbeide aktivt for at faglige ressurser utnyttes optimalt. Som leder av legekontoret må legen sørge for at medarbeiderne får utvikle faglig og personlig kompetanse. KILDE: NOI\SK SELSKAP FOi\ ALL\'iENNilAEDISIN, 2001 1 vi skriver lærebok. Et godt utkikkspunkt for en professor i faget! Kolleger som har jobbet tett med Steinar Hunskår levner ingen tvil om hans renomme som høyt respektert lege og forsker. Han fin.ner gode, praktiske og økonomiske løsninger for kolleger som vil drive med forskning. Hunskår betegnes som løsningsorientert, hans styrke er å finne prosjekter som passer for de fleste forskerinteresserte. Dette gjen.speiles også i det store antall forskere han har klart å fostre frem i løpet av sin karriere. UTPOSTEN: Hva er grunnen til at du mener fors.kning i allmennmedisin burde få større plass i en allmennpraktikers hverdag? Og hvordan kan det kombineres med det kliniske arbeidet? -Jeg er ikke så opptatt av at alle allmenn.leger skal drive med forskning ved siden av praksis, det skal de ikke. Men faget som sådan må være mest mulig forskningsbasert, og vi må ta ansvar selv! Da må det være en grunn.leggende forståelse og respekt for dette hos alle allmennleger, så må ganske mange delta i prosjektarbeid og mindre forskningsprosjek.ter, og så må noen ganske få delta i fullverdige forskningsprosjekter på doktorgradsnivå. Minst ti prosent av allmennlegene bør ha doktorgrad. Dette har stor betydning for fa.gets gjennomslag og representasjon i disku.sjoner om faglig utvikling. Heldigvis har vi gode ordninger for allmennlegers deltakelse i forskning. Allmennpraktikerstipendene og Allmennmedisinsk forskningsfond er svært viktige elementer i allmennmedisinens utvik.ling. Men vi trenger mye mer penger til all.mennmedisinsk forskning generelt. All.mennleger flest kan delta på mange vis, om ikke de vil forske selv. Bidrag til datainnsam.ling eller å være positiv til at kollegaen driver forskning på deltid, er viktig nok. UTPOSTEN 6 • 2013 UTPOSTENS DOBBELTTIME Steinar Hunskår bruker gjerne tid i fjøset på kona sitt gårdsbruk. UTPOSTEN: For vel ti år siden, da du ble inter.vjuet i Tidsskriftet, snakket du om fagets identitet. Samtidig uttrykte du en viss eng.stelse for at allmennmedisin skulle bli styrt av spesialisthelsetjenesten. Du var også bekym.ret for at allmennmedisin hang etter sykehus.spesialitetene i det faglige kvalitetsarbeidet. Har dette endret seg i dag? -Jeg er mindre bekymret for det første og mer bekymret for det siste! Jeg tror ikke fast.legeordningen kan overleve med den nåvæ.rende organisasjonen av 2000 små og selvstyr.te enheter. Samfunnets krav til alt fra internkontroll, IT-sikkerhet og mer homogen og forutsigbar utredning, behandling og opp.følging krever en annen tilnærming, slik at legene kan gjøre mest av det de kan best, og at dette skjer noe mer styrt enn i dag. Kunsten blir selvsagt å finne den rette balansen mellom styring og autonomi. UTPOSTEN: Synes du det er nok fokus på allmenn.medisin som fag i dagens medisinstudium? -Det er helt klart for lite fokus på all.mennmedisin i dagens studieplaner, ikke minst i lys av Samhandlingsreformen. Nye studieplaner blir nå utviklet ved flere av uni.versitetene. Jeg er selv involvert i dette i Ber.gen, og føler det er stor forståelse for dette i mange av spesialistmiljøene. Like viktig er det at sykehusfagene endrer sin undervisning til å omfatte pasientforløp og samarbeid med primærhelsetjenesten, helst i samarbeid med allmennmedisinske lærere. Jeg er veldig for å opprettholde sykehustjeneste som obligato.risk del av spesialistutdanningen vår, men tror den må endres til en mer oppgaveorien.tert og målformulert tjeneste i egne utdan.ningsstillinger for allmennleger. UTPOSTEN: Hva må til for å øke rekrutteringen av nye allmennleger? -Jeg er overbevist om at den nåværende spesialistutdanningen bør legges radikalt om! Vi må senke produksjonstrykket og øke læ.ringstrykket dramatisk. Skal vi få dette til må vi ha forutsigbare utdanningsløp i fastlønte utdanningsstillinger med supervisjon i et helt annet omfang enn i dag! Dette temaet er jo verd et intervju i seg selv! UTPOSTEN: Hva gjør du når du ikke skriver bøker, driver med forskning eller er i din praksis? -Jeg har ganske jordnære interesser i så måte. Jeg er gift med en bonde, og gards.arbeid tar en del av tiden min. Det har jeg godt av, både fysisk og psykisk. Jeg er ivrig hjortejeger. Ellers har jeg noen kulturelle in.teresser og prøver å få kulturelle opplevelser både i inn-og utland, i tillegg til en fin kunst.samling på egne vegger. I hjemkommunen Lindås går Steinar Hunskår under betegnelsen «den siste dis.triktslege», men han er så mye mer enn bare det. Han har fått til mye i Norge innen all.mennmedisinsk fagutvikling, og han høster også stor anerkjennelse for sitt arbeid i Sveri.ge, Danmark og i en rekke engelsktalende land. Hans forskningsarbeid og det han har utrettet så langt vil anerkjennes i lang tid fremover. Med den nye læreboken har han tatt et steg nærmere å fremstå som allmenn.legens kanskje viktigste fagperson for norske medisinstudenter, så vel som studenter i de andre skandinaviske landene. Stå på Steinar, vi er stolte av deg! LITTERATUR I. Hunskår S, red. Allmennmedisin. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. UTPOSTEN 6 • 2013