Kvalitetsstafetten: Praksisnær kvalitetsforbedring ved fastlegekontorene

KVALITETSSTAFETTEN Flere legekontor er i gang med rutiner for kontinuerlig kvalitetsarbeid. Det er uvant og tidkrevende og vi trenger gode og kreative innspill. La oss derfor hjelpe hverandre gjennom en kvalitetsstafetll Vi utfordrer legekontor til å fortelle om noe de har gjort for å bedre eller opprettholde god kvalitet Det kan være små endringer som har gitt stor gevinst, nye rutiner som oppleves positivt, brukerundersøkelser som er gjennomført eller erfaringer som gjør at legekontoret fungerer bedre som en enhet Den som skriver-gjerne en medarbeider -får i oppgave å utfordre et annet legekontor til å fortelle sin kvalitetshisto. rie. Slik kan vi få innblikk og inspirasjon og dra nytte av hverandres erfaringer --Velkommen tri de gode kvolrtetshrstorrener Praksisnær kvalitetsforbedring ved fastlegekontorene Fra 2011 til 2012 deltok 29 legekontorerfra Troms i nord til Agderfylkene i sør i syste.matisk forbedringsarbeid i regi av prosjek.tet SAK (senter for allmennmedisinsk kva.litet) finansiert av Kvalitetssikringsfondet i Legeforeningen. Legekontorene ble inn.delt i 9 læringsnettverk hvor flere kontorer jobbet sammen om å forbedre kvaliteten av egen praksis. Legekontorene forpliktet seg til at hele legekontoret skulle delta i ar.beidet og at minimum tre fra hvert kontor skulle delta på fellessamlingene i lærings.nettverket. Før oppstart ble det på hvert kontor gjennomført en kartlegging av hvordan legekontoret var organisert ved bruk av metoden Maturity Matrix (1). Det.te dannet grunnlaget for hva hvert kontor bestemte seg for å jobbe med og ble gjort i fellesskap av legene og medarbeiderne med temaer som engasjerte. Legekontorene valgte ulike temaer. De to vanligste ble prosedyrer og implemente.ring av kunnskapsbasert praksis. Flere kon.torer valgte flere temaer og jobbet parallelt med det. Noen har beskrevet dette i innlegg under Utpostens kvalitetsstafett (2, 3, 4). Hvert læringsnettverk hadde to veilede.re, enten to leger eller en lege og en med.arbeider. De hadde fått opplæring i vei.ledning av forbedringsprosesser på et to.dagers kurs. I hvert læringsnettverk ble det gjennomført tre fellessamlinger fra tre til fem timer. Legekontorene skulle jobbe med forbedringsarbeidet mellom samlingene og hadde kontakt med veilederne gjennom mail, telefon og møter etter behov. Fellessamlingene på tre til fem timer er vesentlig mindre tid enn det som er vanlig i læringsnettverk. Prosjektgruppa i SAK vur.derte at flere legekontor da ville kunne pri.oritere deltakelse da korte samlinger i liten grad ville gå ut over deres tilgjengelighet. Rapporten «Praksisnær kvalitetsforbe.dring ved fastlegekontorene» (5) beskriver erfaringene fra læringsnettverkene og hvor.dan det hele ble organisert. Ved gjennom.gang av rapporten kan en få innspill til kva.litetsarbeid ved eget legekontor. Den kan bestilles fra Legeforeningen eller lastes ned: http:/ /legeforeningen.no/Fagmed/Norsk.forening-for-allmennmedisin/Sen ter-for.allmennmedisinsk-kvalitetr/Rapport-fra-/ Undertegnede var veileder for to lærings.nettverk. Det var både spennende, interes.sant, morsomt og lærerikt. Det er annerle.des å veilede et legekontor med både leger og medarbeidere enn å veilede enkeltleger eller kollegagrupper. I veiledning av leger er fokus ofte det rent medisinsk-faglige knyttet til en konkret pasient. I veiledning av legekontorene ble det mest fokus på det organisatoriske rundt pasientbehandlin.gen, hvem gjør hva og hvordan gjøres det. Medarbeiderne har større oversikt over hele kontoret enn den enkelte lege da de ser hvordan alle legene jobber. Det var flere le.ger som gjennom diskusjonene fikk høre om rutiner på legekontorene som de ikke var klar over. Rutiner som medarbeidere hadde laget for å kunne håndtere legers ulik håndtering av samme problematikk, eller «sånn gjør vi det her-rutiner» som ingen visste opprinnelsen til. Det ble ofte a-ha opplevelser og erkjennelser kombinert med latter. Da flere kontorer jobbet nettopp med prosedyrer var dette gode refleksjoner. Det å besøke flere legekontor, komme på «innsiden» og se kulturen til hvert kontor ble for meg som veileder lærerikt. Det kom fram mye stolthet over eget kontor, hva de jobbet med og hvordan de klarte det i en travel hverdag. Gode dialoger, åpenhet og gjensidig respekt kombinert med en over.ordnet vilje til å yte bedre tjenester var en drivkraft hos mange. I rapporten er både veiledernes og deltakernes erfaringer gjen.gitt. Her er det mye god lesning -og det kommer fram at kvalitetsarbeid skaper bedre samhold og kan være moro! Det blir spennende å se hva som skjer i arbeidet med å organisere et Senter for all.mennmedisinsk kvalitet. Legeforeningen jobber med dette. En av veilederne i SAK.prosjektet uttalte: «Skal læringsnettverk bli en basis for kvalitetsarbeid ved norske legekontorer, er en helt avhengig av at det blir etablert en institusjon som kan være ansvarlig for dette, blant annet med utdan.ning av veiledere. KRISTIN PRESTEGAARD Fastlege Gufset legekontor REFERANSER 1. Prestegaard K. Thesen j, Løchen E. Felles reflek.sjon over kvaliteten på eget legekontor. Utposten nr. 6/2010. 2. Johansen S. Læringsnettverk. Verktøy for å analy.sere pasientdata. Utposten nr. 6/2012. 3. Lyngstad I. Tilgjengelighet er en viktig kvalitet. Utposten nr. 4/2012. 4. Andersen G. Fra primitiv til avansert virksomhet. Utposten nr. 3/2012. 5. Praksisnær kvalitetsforbedring ved fastlegekon.torene. Rapport. Den norske legeforening februar 2013. I UTPOSTEN 7 • 2013 ,.,