Historien om Rendalen

Historien om Rendalsrenen . MARTE KVITTUM TANGEN Fastlege pa Tynset «Men deroppe, dulgt deroppe Sitatet er hentet fra boka Historien om Ren.i en dulp ved Gråfjelds toppe dalsrenen, skrevet av dyrlege Halvor Paus hviler brungrå rensdyrkroppe, og utgitt av Rendalen Renselskap i 2001. par om par, rygg ved rygg. T eg fikk den av en av mine pasienter for Simler, liten kalv ved siden, noen år siden, med påtegnelsen «Tusen haldarbukk som vokter tiden, takk for god jobb som min fastlege -IB». flokkens fører taus og trygg» Boka har en fast plass i kontorreolen. fACOB BREDA BULL R P U Giveren, Ingar, har samtykket til åla meg gjengi denne historien med hans navn. Teg møtte ham første gang ved en dulp ved Grå.fjellets topp, da jeg var på min aller første rensjakt. T eg hadde hørt om ham i mange år og visste at han oppfylte definisjonen på en «villmarkens sønn». Der han antok renen kom, der kom den. Han beskrives slik på s. 47 i Historien om Rendalsrenen: «Ingar B. er oppsynsmannen par excellence. Ingar er fjellets mann, jeger og fiskser av fød.sel. Han bruker ikke sin tilmålte tid til surt knog for gull og grønne skoger, velstand og video. Han har noen børser på veggen, et hus, scooter og moped. Han har to var.medresser og er fornøyd med det. Ingar er ungkar.» I telefonkatalogen er han oppført under tit.telen jaktoppsyn. Da Ingar ble syk for en del år siden, men.te han bestemt at livet på fjellet nå var over. Han klarte knapt å gå over stuegolvet og LEGEKONTORET -VÅRT ANDRE HJEM }:{ TEMA følte seg elendig. Han ventet i mange må.neder før han ble overtalt til åta seg en tur til doktoren. Da han ringte, ga jeg ham raskt en time. Det viste seg at han hadde kronisk sykdom som lot seg behandle og regulere. Jeg hjalp ham med formalia og har siden vært hans fastlege. Ingar ble etter hvert frisk og kunne gjenoppta sine gjøre.mål. Nå er han kun innom før vårfisket og før høstjakta, for en nødvendig blodprøve.kontroll. Disse halvårlige kontrollene er et høydepunkt for oss begge -med rom for både skjemt og alvor. Ingar har aldri hatt førerkort for bil, men han kjører snøscoo.ter. Han holder seg godt og lever som før. Sa-årsdagen feira han på en sætervoll inn.på fjellet i tosomhet med kortspill og fiske.tur. Tilbake til boka -som er et klenodium for meg! Den finnes ikke i alminnelig salg, og ble trykt i begrenset opplag. Her beskri.ves renens liv, renstammens utvikling og sykdommer så som slubba og parasittin.festasjoner. Ulike oppsynsmenn og temaer som tyvjakt er livaktig skildra og illustrert med bilder fra Rendalsfjella. På side 62 er det en kopi av et brev som en angrende krypskytter dikterte til pleie-og omsorgs.sjefen i sin kommune, 62 år etter hendel.sen. Han var for syk til å skrive selv. Rensel.skapets formann skrev vennlig tilbake «ego te absolvo» (jeg frikjenner deg). Mitt aller første møte med Rendalsrenen var en vårdag jeg var på sætra og skulle lese til eksamen, tidlig i medisinstudiet. Pug.ging av aminosyrer ble enkelt nedpriori.tert da rensflokken kom ned på vollen for å beite det første vårgresset i fjellet. Jeg krøp mellom bunåvene og studerte kalver, sim.ler og bukker dagen lang. Siden har renen fascinert meg. De er flokkdyr, nysgjerrige, årvåkne. Visstnok kan renen på vinterstid overleve på så lite renmose som bare en fyrstikkeske rommer. Boka og historien om Ingar er viktig for meg i min medisinske hverdag. Det finnes andre verdier enn penger og status; det finnes annen kunnskap enn den medisinske. Livet styres ikke bare av handlingsplaner og nasjo.nale retningslinjer. Å gå en hel dag i fjellet gir total avkobling og skaper nye overveielser om hva som virkelig betyr noe: Hvilken vind.retning er det? Kommer det ren i dag? Blir det skaraføre? Hvor er rypa? Det er tanker som gir meg maksimal energi oppladning. Ifokk og nattemørke står flokken på breen. Under den taggete tind. Lutende. Tålmodig ventende. Ved gry av dag og det første streifav sol løfter den sine kroner og er på vandring. Alltid søkende. Alltid mot vinden. Fjellets grå hær ... . MARTEKT@)FJELLNETT.NO UTPOSTEN 8 • 2013 •fl