Ultralydapparatet vårt

Ultralydapparatet vårt . TDRBJØ RN UH RE• Fastlege i Sandnessjøen Tidlig på 90-tallet fikk jeg som kommune.lege I i en kommune med ett legesenter og syv leger, samt turnuskandidat en uvanlig henvendelse fra hjemmesykepleien i kom.munen; en gammel døende kreftpasient ønsket å donere en pengesum fra madrass.bunnen til legekontoret. Det måtte gjerne være utstyr som kunne bidra til tidligere diagnostikk hos kreftpasienter. Jeg hadde lenge hatt et ønske om å inves.tere i et ultralydapparat til legekontoret, men kommuneøkonomien hadde ikke gitt rom for investeringer i denne størrelsesor.den. Nå bød sjansen seg. Omtrent samtididig sluttet vår tidligere helsestasjonslege for gravide og jeg overtok denne kommunale oppgaven. Vi kjøpte da vårt første ultralydapparat med en probe egnet for abdominalunder.søkelse og obstetrikk. li:• UTPOSTEN 8 • 2013 Hospitering i Trondheim på Nasjonalt senter for fostermedisin, og i årene som fulgte en rekke kurs i ultralyd, gjorde at «bedside» bruk av ultralyd i forbindelse med svangerskapskontrollene og på pasi.enter forøvrig, ble stadig mer nyttig og har gjort at allmennmedisin for mitt vedkom.mende er blitt enda mer spennende. ro år gikk og vi byttet da ut det gamle ultralydapparat med et nytt, denne gangen finansiert av kommunen. Dessverre (eller heldigvis) har ikke de øv.rige legene på senteret fattet samme inter.esse for bruk av ultralyd, noe som gjør at jeg har disponert apparatet på mitt undersøkel.sesrom de dagene jeg har pasienter. Dette gjør det mye enklere å bruke apparatet. I 2012 var ultralydapparat nr 2 modent for utskifting, og denne gangen var det dessverre verken pasientdonasjoner eller kommuneledelse som var villig til å bidra til å fornye utstyrsparken vår. Kollegaer var heller ikke interessert i å spleise. Hva gjør man da? Jo, jeg investerte en halv million av egen lomme og kjøpte meg et utmerket apparat, som gjør hverdagen min på kontoret enda mere givende. På denne måten kan jeg yte litt ekstra ser.vice både i den kommunale svangerskap.somsorgen og i min vanlige fastlegepraksis. Med dagens takster for bruk av ultralyd i allmennpraksis og uten spleiselag med kommune og kollegaer, vil jeg aldri opp.leve å tjene inn denne investeringen. Drivkraften er derimot gleden ved å kunne ta i bruk enda et avansert diagnostisk hjelpemiddel i allmennpraksis, på samme måte som vi i sin tid tok i bruk f.eks EKG, spirometri, 24-timers Et-måling, doppler.undersøkelse, ambulant EKG-eventrecord.er osv. . TUHRE@)ONLINE.NO