ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER: Utsatt, men ikke sikret? Tiltak mot trusler og vold på legevakt

ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse, og som man kanskje ikke lærte så mye om på doktorskolen, men som vi stadig konfronteres med i vår arbeidshverdag. Redaksjonen ønsker også innspill fra leserne. Utsatt, men ikke sikret? Tiltak mot trusler og vold på legevakt . TONE MORKEN/ INGRID H. JOHANSEN Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research Norsk legevaktpersonale opplever Arbeidstilsynet definerer vold og trusler vært utsatt for fysisk vold på jobben (2). som «hendelser hvor arbeidstakere blir ut.Denne studien har blitt omtalt i Utposten trusler og vold, men det har vært skjelt, utsatt for uønsket seksuell opp.tidligere (3). Personlig sikkerhet dukket lite fokus på sikkerheten ved lege.merksomhet fra tredjepart eller angrepet i også opp som et sentralt tema i en studie av vaktene. Vi har kartlagt aktuelle situasjoner som har forbindelse med deres allmennlegers erfaringer med rus og psy.arbeid, og som innebærer en åpenlys eller kiatri på legevakt (4). Legene fortalte om tiltak mot vold og trusler ved antydet trussel mot deres sikkerhet, helse det problematiske med å være alene og norske legevakter. Dette gir et eller velvære» (1). Nasjonalt kompetanse.overlatt til seg selv, om uforutsigbar atferd senter for legevaktmedisin (Nklm) gjen.hos rusede og psykisk syke pasienter og utgangspunkt for å bedre ivareta. nomførte i 2009 en undersøkelse som viste om lav bevissthet rundt sikkerhet både for kelsen av legevaktpersonalet. at en av tre som jobbet på legevakt hadde egen del og i organisasjonen. Dette gjorde det aktuelt å finne ut hvordan sikkerheten Tilgjengelig personale N PROSENT •Rutinefor å ha med seg ekstra person på utrykning/sykebesøk ved behov for ekstra sikkerhet 90 (44) •Personale kontinuerlig tilgjengelig for pasienter og besøkende 90 (44) • Alltid mer enn en person på vakt 61 (30) • Sikkerhetsvakt 7 (3) Resepsjon •Fysisk skille eller glass mot venterom 176 (87) • Utsyn til venterom 146 (72) • Utsyn til inngangsparti 125 (62) •Skjermet rom 84 (41) Legekontoret •Utstyrt med alternativ utgang 120 (59) •Bygget med rask inngang/utgang for personale (46) • Innrettet slik at pasient IKKE sitter mellom lege og utgang 59 (29) Elektronisk sikkerhetssystem • Alarm på helseradio 151 (74) •Automatisk dørlås 110 (54) • Alarm på skrivebord/tastatur 76 (37) •Alarm tilkoblet alarmsentral 62 (31) • Oppslag om alarm (29) •Trådløs alarm (28) • Dvervåkningskamera 56 (28) • Alarm på vegg 24 (12) Oppfølging og opplæring • Oppfølging av ansatte etter trusler og vold 150 (74) •Rutinefor avviksmelding etter trusler og vold 150 (74) • Opplæring i temaet trusler og vold mot ansatte 82 (40) TABELL 1. Forekomst av sikkerhetstiltak på legevaktene (n=20 3) for legevaktpersonale, det vil si både leger, sykepleiere og andre som jobber på lege.vakt, faktisk blir ivaretatt. Nklm har derfor undersøkt hvilke sikkerhetstiltak som fin.nes ved norske legevakter. Undersøkelsen ble gjennomført i 2012 som ledd i oppdatering av Nasjonalt lege.vaktregister. Spørreskjemaet inkluderte en liste med 22 tiltak som vist i TABELL 1. De fleste av tiltakene er foreslått i Allmennle.geforeningens hefte «Vold og trusler på le.gekontoret» (5). Lederne ved alle de 203 le.gevaktene som er registrert i Nasjonalt legevaktregister svarte på undersøkelsen. I det følgende beskriver og kommenterer vi noen av resultatene. En mer detaljert re.degjørelse finnes i en artikkel publisert i BMC Health Services Research i 2013 (6). Kun en av tre legevakter har alltid flere på vakt Undersøkelsen viste at bare 30 prosent av legevaktene alltid hadde mer enn en per.son på vakt. I tillegg hadde mindre enn halvparten av legevaktene (44 prosent) ru.tine for å ha med seg en ekstra person, utenom ambulanse og politi, på utrykning eller sykebesøk ved behov for ekstra sik.kerhet. Fire legevakter (2 prosent) hadde etablert alle nevnte tiltak når det gjaldt be.manning: Alltid mer enn en person på li UTPOSTEN 1 • 20141 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER De fleste legevaktene har en person alene på vakt hele eller deler av døgnet. rnm TONE MORKEN vakt, personale kontinuerlig tilgjengelig for pasienter og besøkende, rutiner for å ha med seg en ekstra person på utrykning el.ler sykebesøk ved behov for økt sikkerhet,og en sikkerhetsvakt ved behov. Samtidigvar det 68 legevakter (34 prosent) som ikke hadde noen av bemanningstiltakene. Tilstedeværelse av kolleger er viktig for å håndtere voldshendelser, og det er derfor betenkelig at de fleste legevaktene har en person alene på vakt hele eller deler av døg.net. Dette gjør dem spesielt sårbare dersom det skulle oppstå en farlig situasjon. En del av bemanningstiltakene er lite relevante for mindre legevakter, men det er uansett viktig å finne ut hva som må til for å få til.fredsstillende sikkerhet også ved de små le.gevaktene. I «Forslag til nasjonal hand.lingsplan for legevakt» er det foreslått at ingen skal jobbe alene på legevakt (7). Fysisk skille mellom resepsjon og venterom vanlig De fleste legevaktene (87 prosent) hadde et fysisk skille eller glass mellom resepsjonog venterom. Både fysisk skille mellom re.sepsjon og venterom, samtidig utsyn til inngang, utsyn til venterom og tilgang til et skjermet rom, ble rapportert av 27 pro.sent av legevaktene. Sju prosent hadde in.gen slike tiltak. Ettersom legevaktene er ulikt organisert, vil det være ulike tiltak som er hensiktsmessige i resepsjon og ven.terom. Dette må vurderes ved hver enkelt legevakt. Få følger rådet «pasienten bør IKKE sitte mellom legen og utgangen» Bare 29 prosent av legevaktene hadde inn.redet konsultasjonsrommene slik at pasi.enten ikke satt mellom lege og utgang. Godt over halvparten av legevaktene (59 prosent) hadde imidlertid en alternativ ut.gang fra legekontoret. 19 prosent hadde anbefalt innredning, alternativ utgang og mulighet for rask inngang/utgang. 2 7 pro.sent av legevaktene hadde ingen av disse tiltakene. Noen av de anbefalte tiltakene både i re.sepsjon og konsultasjonsrom handler om bygningsmessige forhold, og utfra denne studien kan det virke som sikkerhet ofte er ignorert ved planlegging av nye legevakt.lokaler. Det er derfor nødvendig å under.streke at sikkerhetstenkning må inklude.res når nye lokaler planlegges. Samtidig er det bemerkelsesverdig at såpass mange le.gevakter ikke hadde iverksatt det kanskje enklest gjennomførbare tiltaket: Å innrede kontoret slik at legen ved behov kan kom.me seg ut uten å måtte trenge seg forbi pa.sienten. Helseradio, for egen sikkerhet Helseradioen var den vanligste formen for alarmsystem, rapportert av 7 4 prosent av legevaktene. Helseradio var særlig vanlig i legevakter der legen til tider var alene på vakt. Andre alarmsystem var uvanlig ved disse legevaktene. En legevakt rapporterte at de hadde alle alarmtiltak som ble etter.spurt: Overvåkningskamera, automatisk . I UTPOSTEN 1 • 2014 M ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER I Det er anbefalt at pasienten ikke sitter mellom lege og utgang. Bildet viser hvordan det ofte er på legevaktene. F.m ROBERT BURMAN dørlås, alarm ved arbeidsbord/tastatur, alarm på vegg, trådløs alarm, alarm tilko.blet alarmsentral, og oppslag om alarm. Ni legevakter (4 prosent) hadde ingen form for alarm. Det er sterkt anbefalt å ha et alarmsys.tem for å kunne påkalle kolleger eller an.dre i en akutt situasjon. Fire prosent av le.gevaktene hadde ingen form for alarm, og dermed ingen mulighet for å tilkalle hjelp ved behov. Det er tidligere vist at legevakt.leger i distrikt bruker helseradioen til me.disinske nødsituasjoner oftere enn lege.vaktleger i byer (8), og det er derfor naturlig at helseradioen også blir et viktig sikker.hetstiltak for disse legene. Mangler systematisk opplæring i trusler og vold De fleste legevaktene (7 4 prosent) svarte at de følger opp legevaktpersonale etter hen.delser med trusler eller vold, mens under halvparten (40 prosent) hadde opplæring i temaet trusler og vold. 37 prosent hadde både opplæring i temaet og oppfølging et.ter hendelser, i tillegg til rutine for avviks.melding av trusler og vold. r 7 prosent had.de ingen av disse tiltakene. Legevaktene bør kartlegge vold og kon.sekvensene av vold som del av sitt intern.kontrollsystem. Det ser heldigvis ut til at flesteparten av legevaktene gjør det. Tre.ning i å håndtere vold vurderes som viktig N:I UTPOSTEN 1 • 20141 for å forebygge vold og alvorlige konse.kvenser av voldshendelser. Slik trening var dessverre mindre vanlig. Trening bør til.bys legevaktpersonalet uansett størrelsen på legevakten. Mer kunnskap Selv om det er kjent at trusler og vold skjer på legevakt, er det uklart både hvor ofte det skjer og hvilke konsekvenser det har. Vi.dere er det fortsatt uklart hvordan en del av de foreslåtte sikkerhetstiltakene virker og hvilken effekt de har mot trusler og vold. Nklm ønsker derfor å følge opp disse pro.blemstillingene gjennom nye studier. Konklusjon Studien vår viser at det er stor variasjon i iverksatte sikkerhetstiltak ved norske lege.vakter. Det er bekymringsfullt at 70 pro.sent av legevaktene har en person alene på vakt hele eller deler av døgnet, og at min.dre enn halvparten av legevaktene har sys.tematisk opplæring i voldshåndtering. Le.gevaktene har ulik størrelse og orga.nisering, og det vil påvirke hvilke tiltak som er relevante. Ved alle legevakter bør man uansett ha en diskusjon om eksiste.rende tiltak fungerer og om nye tiltak er nødvendige. Det viktigste tiltaket er at in.gen bør jobbe alene på legevakt uten reell mulighet til å tilkalle hjelp ved behov. REFERANSER 1. Arbeidstilsynet. Vold og trusler på arbeidsplas.sen. Forebygging, håndtering og oppfølging. http:/ /www.ar bei dstilsyn et.n o/binfil/ downlo ad2. php?tid.l03760 (30.12.2013) 2. Joa TS, Morken T. Violence towards personnel in out-of-hours primary care: A cross-sectional stu.dy. Scand J Prim Health Care 2012; 30: 55-60. 3. Joa TS, Morken T. Å jobbe i legevakt, «Er det farlig det?» En undersøkelse av forekomst av trusler og vold blant ansatte ved legevakter i Norge. Utpos.ten 2010; 3: 30-33. 4. Johansen IH, Carlsen B, Hunskaar S. Psychiatry out-of-hours: a focus group study of GPs' experi.ences in Norwegian casualty clinics. BMC Health Serv Res 2011; 11: 132. 5. Allmennlegeforeningen. Vold og trusler på lege.kontoret. http://legeforeningen.no/yf/Allmennle.geforeningen/Pu blikasjoner/vold-og-trusler-pa.legekon toret/ (30.12.2013) 6. Morken T, Johansen IH. Safety measures to pre.vent workplace violence in emergency primary care centres -a cross-sectional study. BMC Health Serv Res 2013; 13: 384. 7. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedi.sin . ... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt. Rapport nr 1/2009. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for lege.vaktmedisin, Unifob helse, 2009. 8. Zakariassen E, Sandvik H, Hunskaar S. Norwegi.an regular general practitioners' experiences with out-of-hours emergency situations and procedures. Emerg Med J 2008; 25: 528-533. . TDNE.MORKEN@UNI.NO . INGRID.JOHANSEN@UNI.NO